sliten (advarsel: klageinnlegg)

[zassy☆]

Jeg er så sliten for tiden og får i blant litt "panikkfølelse" av å tenke på at det aldri blir en fridag, men føler at jeg ikke kan klage til andre om dette så nå får dere høre det istedet...

 

Føler liksom at jeg ikke kan klage fordi vi valgte jo selv å få barn, vi visste jo at det ville bli slitsomt, selv om man aldri kan vite helt på forhånd hvordan det egentlig er, men likevel.. det går jo også over, det kommer ikke til å være slik for alltid, men må innrømme at det er vanskelig å stå i det akkurat nå.

 

Jeg har kommet inn i en negativ spiral, jeg greier fortsatt å være blid til jenta mi og kose med henne og leke med henne osv, men føler meg generelt sliten og nedstemt og blir fort irritert på samboer osv.. venter hele dagene på at samboer skal komme hjem så jeg får avlastning, venter hele ukene på at det skal bli helg og vi er to her hjemme..men når helga er her nå så er jeg bare trist og lei..vet at helga snart er over igjen og dagene er jo like uansett, jada jeg VET at dette er skikkelig negativ og sytete tenking, huff. Bare savner å være skikkelig glad og å være den jeg egentlig er. Lei meg fordi jeg så og si ikke hører fra vennene mine (de har ikke barn) samtidig som jeg egentlig er for sliten til å ha besøk uansett..Føler dagene går i ett med byssing og husarbeid. Når samboeren tar henne så er det alltid noe som burde vært gjort, sette på en klesvask osv, får jo ikke gjort noenting når jeg er hjemme med babyen så er jo sykt at jeg klager til ham på at det er husarbeid "hele tiden" men det føles sånn når de få minuttene jeg har fri går til det.. Jeg tar meg jo også en dusj f.eks eller går meg en tur ut alene men greier aldri å koble helt av, føler meg bare mer og mer sliten etterhvert som dagene går og lurer på hvor lenge jeg greier dette?

 

Uff synes det er flaut å skrive dette, føler at jeg klager og at jeg ikke greier det som alle andre greier, men gjør det uansett ettersom ingen her kjenner meg.. trengte bare å få det ut!

 

Elsker jenta mi over alt på jord, er superglad for at vi fikk henne, når hun stråler mot meg er det jo verdt alt! Ønsker vel bare at jeg greide å være mer meg selv og ha mer overskudd til henne og er redd det aldri skal bli sånn.

[Honningmelon]

Jeg skjønner så godt hvordan du har det og føler det. Har tenkt de samme tankene og følt det samme. Og når jeg er ekstra sliten, så kan panikkfølelsen komme snikende enda.

Har hatt en del problemer med minsta, og maaaasse bekymringer, så har vært så sliten og langt nede. Har angret på at jeg fikk henne og at jeg har fått barn i det heletatt (har tre barn), har tenkt at jeg aldri kommer til å venne meg til å ha tre barn, det kommer alltid til og bare være slitsomt osv. Men, jeg LOVER, det blir bedre! Jeg hadde ikke noe tro på det da andre sa det til meg, men sakte, men sikkert, så blir det faktisk bedre. Hvor gammel er bebisen din? Jo, større bebisen blir, jo lettere blir det. Du kjenner bebisen bedre, og blir tryggere i mammarollen. Men, det kan ta tid. Og det et greit å akseptere med en gang.

Tillat deg å kjenne på at det faktisk er veldig slitsomt nå, men prøv samtidig og tenk at det er ikke for alltid.

Og du må senke skuldrene i forhold til husarbeidet, selv om jeg vet at ting må gjøres. Gjør bare det du absolutt må. Når jeg var lengst nede, hadde jeg kun som prioritet å vaske klær og holde orden i sakene til barna. Resten fikk jeg ta ettersom. Og det så ganske greit ut hjemme her fordel Det var den eneste tingen jeg hadde som mål som jeg måtte gjøre.

Du MÅ slappe av når du har mulighet. La husarbeidet ligge.

Har du noen venninner du kan treffe? Det er viktig å få snakke med andre, voksne mennesker. Jeg følte jeg levde i en boble i huset mitt. Å komme meg ut og få besøk dro meg tilbake til virkeligheten igjen.

Men, jeg skjønner deg så godt. Du må bare tro meg når jeg sier at jeg VET det blir bedre. Det er en fase, og den går over. Dette klarer du!

[Siss*40]

Kjære Zassy, det ER slitsomt med små... og det er lov å "klage" litt!! Livet blir snudd opp ned, og det er dager der man gjerne savner friheten til å styre livet sitt selv. Det betyr ikke at du ikke er glad i den lille eller at du ikke er en god mor, det betyr at du er en helt normal mamma som blir sliten, og som TØR å si det! Jeg blir nesten kvalm av alle "mammablogger'ne" som alltid har nyvasket hus, nybada barn, som serverer sunn og god hjemmelaget, har ferskt hjemmebakt brød og cup'cakes hver dag, er vakkert kledd og sminket perfekt fra de står opp...og som har "perfekte" babyer som sover 12 timer hver natt og gode formiddagslurer hver dag... jeg tror virkelig ikke at det er hverdagen for flertallet av nybakte mødre! Jeg tror mange går nehagelig kledd, med litt gulp og melkeflekker på genseren. Jeg tror de fleste syns klesvasken ingen ende tar. Og jeg tror flertallet savner å kunne sove sammenhenende en hel natt - for man kmmer liksom aldri ovenpå... overskuddet uteblir... Men PLUTSELIG så endrer ting seg, plutselig begynner de søte små å sove bedre, leke mer, bli mer selvstendige... Og livet blir lettere for slitne mammaer!!

Ønsker deg alt godt:-) STOR KLEM fra en annen mamma som også har vært veldig sliten innimellom...:-)

[zassy☆]

Hei Honningmelon og takk for at du svarer meg Jenta mi er litt over 3 måneder (eller 10 uker korrigert - er litt tidlig født). Ja det med husarbeidet, i grunnen er det samboer som stresser mer med det enn meg, og DET stresser meg, hehe, han er flink å ta sin del da, men skulle ønske han kunne slappe litt av med det for en periode for jeg blir så sliten av å tenke på alt som skulle vært gjort og at han stresser med det.. får ta en prat om det kanskje.

 

Jeg har egentlig ingen andre jeg treffer, har noen få venninner og som jeg skrev i første innlegget så har jeg nesten ikke sett dem siden jeg fikk barn, det blir så sjelden, de har sine jobber og liv og jeg orker rett og slett ikke dra noen steder med vesla for tiden, det stresser meg alt for mye. Har ingen familie rundt oss verken jeg eller samboer så det er litt trist akkurat det.

 

Men takk for at du skriver det du skriver, det ER godt å høre at det blir bedre og at andre har kjent på de samme følelsene, føler meg så utilstrekkelig. Har en søster som har hatt kolikkbarn, og i stedet for at jeg kan snakke med henne om at det er slitsomt å ha barn føler jeg at jeg ikke bør klage til henne for hun har jo hatt det mye verre, sikkert bare dumme tanker i mitt hode men..jeg er litt opptatt av å ikke virke svak eller klagete som du kanskje skjønner. Men jeg skal huske ordene dine og bare fortsette så godt jeg kan når du sier det er en fase, skal da greie dette! Bare så slitsomt akkurat nå, men skal bli flinkere til å gjøre ingenting i pausene og virkelig slappe av. Takk

[zassy☆]

Hei Siss 40

hehe du sier noe om disse bloggerne, ikke at jeg har tid til å lese dem heldigvis Men kanskje grunnen til at jeg er litt lei meg nå også er at jeg hadde sett for meg at jeg skulle takle det bedre? Sett for meg at jeg skulle fortsette å sminke meg hver dag og ta på meg fine klær osv, og jeg kan jo forsåvidt gjøre det, men jeg ooorker ikke! hehe..som du sier, det kommer jo gulp på klærne likevel og enkelte dager er jeg ikke ute av huset så hvem ser om hår og sminke er i orden?, trodde liksom jeg skulle være mer opptatt av det..men jeg blåser i at jeg går i samme klærne tredje dag på rad

trodde jeg skulle greie å være mer sosial, at jeg kunne dra til byen og ha vesla med meg, at jeg skulle ha mer overskudd enn jeg har. hadde sett for meg ting litt anderledes eller veldig anderledes enn det er så er vel det som er litt vanskelig å omstille seg også.

 

venter veldig på PLUTSELIG :-D

 

og takk for at du oppmuntrer meg, det er så godt å høre at dere sier at det blir bedre..jeg skjønner jo at det kommer utfordringer og krevende stunder med alle aldre og mange ganger opp gjennom barneårene, men akkurat denne stunden nå når man ammer og er så bundet og faktisk ikke kan ta en dag fri er mye mer utmattende enn jeg forventet.

 

Og takk for at dere ikke bare sier at jeg må slutte å klage og suck it up..for det sier jeg til meg selv hver dag..

 

Klem tilbake til deg

[Jenny251210]

Først en klem!

 

Og så; det blir bedre. Jeg LOVER

[zassy☆]

Hehe takk, jeg velger å tro på dere får litt nytt pågangsmot til morgendagen nå, burde legge meg for å samle energi, men det er så godt med disse timene der hun faktisk sover uten å ligge oppå meg så jeg bare mååå sitte oppe litt til selv om jeg kommer til å angre senere

 

klemklem.

[Peispå!]

Hei på deg:-)

 

Signerer de andre svarene her.

Det blir bedre:-)

 

Og jeg blir nesten litt glad av slike innlegg, det er vel få som bare har det så innmari herlig og perfekt hele tida og føler ekstatisk lykke!?

 

Jeg mistet to ganger før denne siste satt, og får verdens dårligste samvittighet når jeg føler meg sliten, -det var jo dette jeg ville!

Men, heldigvis er jeg tryggere på meg selv nå med andremann, og vet at de fleste ting blir bare bedre og bedre.

Mini sover veldig dårlig på natta med oppvåkninger ca hver time, og sover 3 dupper på dagtid på ca 15-20 min. Ikke lange tida å hente seg inn på.

 

For noen uker siden sutret han og gråt non-stop i 2 uker så lenge han var våken, ville da legge han ut på FINN.NO.........(ikke syk ifølge lege)-Skammer meg litt nå, for å ha tenkt den tanken...overlevelsehumor!!

 

Lurer litt på om ikke hormonene spiller oss et puss også.

Følte det litt som sist gang. Dvs man er så "høy" etter fødsel, spent, lykkelig o.s.v Alt er nytt og sansene og hjernen er i annet modus, i sin egen verden. (ammetåke?)

Så kommer sakte men sikkert hverdagen, og man styrer sånn med baby, at energien blir fordelt hovedsaklig på baby og ikke seg selv.

Ammeklær, gulpekluter, bleier, bysse, synge, amme, legge ned, ta opp...så når dagene ikke er "nye" lengre, får man en liten nedtur?

Litt sånn mandagsmårra-blues følelse?

 

Lover deg at om noen mnd, vil du allerede se hvor mye som er endret siden du skrev dette:-)

Masse kan være slitsomt nå, men det er sååå fort glemt når lillemor er blitt bare litt større!

 

Synes du er tøff som skrev dette, vedder på at de fleste kjenner seg igjen.

Ikke sett høye krav til deg selv, senk skuldrene så godt det lar seg gjøre, og prøv å kos deg så mye du kan.

-Tida går så fort!

 

God klem

 

 

[81-Mamma<3<3]

Det er tøft innimellom ja!!! Men du, når babyen sover, da må du hvile deg, eller gjøre ting du vil!!! Ikke noe husarbeid! Noen små ting kan du sikkert få gjort når du har babyen med deg. Resten kan du og samboer gjøre når han kommer hjem (en passer babyen, en gjør husarbeid). Vi har fast vaskedag torsdager. Det funker for oss. Middager kan gjøres enklest mulig en periode!

 

Viktig at du setter av tid til deg selv iallefall. Hvis du liker bøker kan jeg anbefale lydbøker! Jeg er storforbruker av lydbøker i barselperioden! Da kan jeg høre mens jeg spiser, slapper av og ammer! Koser meg med det flere timer daglig i godstolen

Du bør komme deg litt ut også. Ikke alltid så enkelt å forlate en liten baby så lenge. Men kanskje du kan møte ei venninne å gå en times tur eller noe. Frisk luft, og andre mennesker gir gjerne litt ekstra energi!

 

Det blir uansett bedre! Lykke til!!

[zassy☆]

Takk begge to. 81-mamma ja jeg må bli flinkere til å slappe av når jeg kan og kanskje lydbøker hadde vært en fin avkoblingsmetode, er veldig glad i bøker men har ikke lest siden jeg var gravid. Har vaskedag torsdager vi også, synes de torsdagene kommer hele tiden jeg, hehe

 

Trønderline: ja kanskje det er noe med hormoner..jeg var så i skikkelig lykkerus i begynnelsen, kunne ikke se meg mett på den vesle ungen min, og er jo fortsatt like glad for henne om ikke mer med tiden, men hverdagen har kommet ja og den er mye vanskeligere akkurat nå enn den var i begynnelsen også, da sov hun jo så mye og kunne ligge for seg selv og sove, nå krever hun mye mer og det merkes. ja håper og tror at om bare noen mnd vil alt være anderledes og når jeg tenker på det får jeg allerede dårlig samvittighet fordi jeg klager på dette.

 

Takk for svar dere!

[Peispå!]

Phø! Ikke ha dårlig samvittighet for å syte litt!

Blir så mye bedre etterpå da:-)

Det heter ventilering:-))))

 

Ha,ha! Ha ei fantastisk natt!

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg har hatt det på akkurat samme måte som deg! Vært glad med småen og lekt med henne, også går alt utover samboer! Jeg gikk rundt og vugget en overtrøtt og grinete jente dag inn og dag ut i håp om at hun skulle sovne, og det tar så sinnsykt på!! Jeg stod i gangen og vugget henne når sambo kom inn døren. Husarb var faktisk deilig å gjøre, for da gjorde jeg noe annet...

Når hun var 4 mnd løsnet det fordi hun endelig godtok vognen! Jeg var fortsatt sliten og møtte veggen når hun var 5,5 mnd...

 

Småen fyller 7 mnd idag, og de siste 3 ukene har det vært helt fantastisk! Jeg har vært meg selv 100%, og det er så deilig! Jeg og sambo har ikke kranglet på leeeenge! Jeg har slitt VELDIG med hormonene, og dette + "venner" og familie har selvfølgelig hatt litt å si.

 

Mine råd til deg er at du legger deg ned og lukker øynene når babyen din sover. Jeg gjorde ikke dette før hun begynte å sove i vognen, for jeg sliter med å sovne selv. Men det å lukke øynene hjelper veldig på! jeg har heller ikke hatt på tv på dagtid siden hun var 4 mnd fordi jeg syns det suger ut energi. Vær så snill og ikke gjør husarb på dagen nå når du er så sliten, vent med det til dere er to og gjør det du klarer. Jeg sluttet helt på dagtid, og har begynt igjen den siste uken fordi jeg føler at jeg har energi til det:)

 

Jeg har ikke lest svarene du har fått, men du har nok fått mange gode tips og råd, for du er ikke alene:) Håper virkelig det ordner seg for deg snart, for det er ikke kjekt å ha det på den måten i det hele tatt! Du kan sende meg en pm om du vil, så skal jeg prøve å hjelpe deg så godt jeg kan!

 

Stoooooor klem!

[mammantilguttensin]

*klem*

 

Husk at for datteren din er du helt perfekt uansett!

 

Et lite tips som jeg tror kan hjelpe er å takke ja til samlivskurset til helsestasjonen dersom dere har slikt tilbud der dere bor. I de største byene vet jeg de fleste førstegangsforeldre får tilbud om dette. Vi er flere par på kurset, og man trenger ikke si noe i gruppa om man ikke vil.

 

Jeg lærte f.eks at mannen min ikke forventer at jeg gjør husarbeid når jeg er hjemme (noe jeg trodde) + fikk snakket litt om forventningene våre til det å bli foreldre kontra slik det faktisk ble.

 

Det vil selvfølgelig fortsatt være slitsomt å være mamma på heltid (livstid i fengsel har jeg hørt noen kalle det ), men noen ganger er det kanskje tankene våre som gjør det ekstra ille.

 

Lykke til og hold ut!

[Anastasia ♂11 ♀13 ♂16 ♀19]

Jeg vil først gi deg en stooor klem:)

 

Jeg tror vi alle har vært på det stedet du er nå over kortere eller lenger perioder! Jeg syntes de første 6 ukene var veldig tøffe, så gikk det plutselig bedre, men da gutten min ble 3 mndr, fikk jeg en nedtur igjen. Nå 3 uker senere, føler jeg at ting er lettere igjen:) Min gutt er nok heller ikke så krevende som din jente, men jeg har også måttet bysse og trille, og har grått med ham, og også skreket til ham en gang (fryktelig dårlig samvittighet for dette)... Så jeg sier som de over her, at det nok blir bedre! Håper det ikke tar så lang tid for deg...

 

Kan du få noe mer avlastning? Her skal mannen ta seg en uke ferie om 3 uker (fikk ikke til å ta det tidligere), fordi jeg generelt er sliten, og trenger litt avlastning, og at mannen kommer inn i våre rutiner. Kan din mann ta seg noe fri?

 

Kanskje du kan få til et treff med noen herfra dib? Jeg vet ikke hvor du bor, men de hadde jo et treff i Oslo i går slik jeg har forstått.

 

Prøv å prate med noen om hvordan du har det. Kanskje søsteren din? Du skal ikke bagatellisere dine tanker og det du sliter med, selv om hun har hatt det "verre". Kanskje synes hun det er godt om hun får vite at du også sliter? Det er ikke alltid så lett hvis man tror at alle har "perfekte" babyer.

 

Kan det være at du er litt nedstemt i tillegg? Fødselsdepresjon er ganske vanlig, ca 10 % opplever dette.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/fodselsdepresjon-13304.html

 

Det er nok vanlig å ta slitenheten sin ut over partneren, jeg så at en foreslo veiledning på helsestasjonene, det høres jo lurt ut:) Ellers kanskje det er noe helsepersonell du kan prate med om tankene dine? Jeg har forstått at du ikke kommer så godt overens med helsesøster, men hva med jordmoren du gikk til under svangerskapet? Evt fastlegen? Privatpraktiserende psykolog?

 

Lykke til, håper helgen blir fin, og at du klarer å nyte den! Du skal se at alt blir bedre om ikke lenge:) Og uansett så er babyperioden heldigvis en forbigående periode, plutselig har du stor skolejente!

 

[Håpefull77]

Hei Zassy

 

Jeg vil si at du gjør en fantastisk jobb for datteren din:)

 

Det er slitsomt med barn. Og jeg leser nedover på siden at hun er for tidlig født. Da har hun nok hatt enda mer behov for nærhet enn de som er født til termin. Og dermed enda mer knyttet til deg. For min del løsnet det ved to måneders alder, men det er fortsatt slitsomt. For venninner ved 3 mnd alder, og for andre mye senere. Men det blir lettere. En periode skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av huset en gang.

For meg hjalp det mye å være sosial med andre mammaer. Er på babysang og babysvømming. Er det et slikt tilbud der du bor?

Husarbeid gjør vi i fellesskap her, jeg prioriterer heller mini og sosialt enn husarbeid. Så får det heller flyte litt (og har egentlig ryddemani, men må bare overse rotet).

Sov eller slapp av når babyen sover. Så kan du heller forsøke å gjøre litt småting i huset mens hun er våken hvis det fungerer. Du trenger egentid og din egentid er når babyen sover.

Og igjen det blir bedre.

[zassy☆]

Hei lillelykkelig

kjenner meg igjen i at det kan være litt deilig å gjøre husarbeid i blant fordi man da har en pause likevel fra all byssingen osv. hva gjorde du da hun var 5,5 mnd da? du sier du møtte veggen? håper det går bra med deg! Jeg skal ta rådet ditt til meg og lukke øynene når hun sover og slå av tv..den står jo på hele dagen..takk for gode råd, ja det er mange her som er støttende og snille inkludert deg setter stor pris på det.klem klem.

[zassy☆]

mammantilguttensin

Fint tips om samlivskurs, slike ting er sikkert kjempebra, men føler egentlig at jeg og kjæresten prater veldig godt sammen, har faktisk allerede snakket om husarbeidet og jeg fikk fram hvordan jeg har det og vi har funnet ut av hvordan vi skal gjøre det fremover slik at det ikke blir så overveldende Men kjempeviktig å snakke sammen om hva man tenker, føler og forventer så det var et godt tips! Sant det at mange ganger kan tankene gjøre det verre..merker at bare jeg går meg en tur ut så ser jeg raskt litt lysere på ting enn hvis jeg bare blir inne hele dagen. Takk for gode råd, holder ut jeg

[zassy☆]

Hei Anastasia Litt godt at folk kan kjenne seg igjen selv om det ikke er noe bra at flere har følt det slik, men det er jo noe med å ikke være den eneste. Vet ikke hvem jeg kan få avlastning fra så antagelig går ikke det iallefall ikke før jeg slutter å fullamme kanskje. Blir vanskelig for mannen min å ta seg fri så vi får bare gjøre så godt vi kan. Men så fint at din gjør det og at dere kan løse det slik Faktisk så skal jeg på et barseltreff neste uke nå, så det gleder jeg meg til, vet at alle er på min alder også så håper jeg møter noen jeg kommer godt overens med der! Blir deilig å komme seg litt ut av huset. Ja jeg har vært litt nedstemt, men har hatt en bedre dag i dag og merker at jeg veldig fort kommer i humør igjen så tror ikke det er noen depresjon (kjenner godt til depresjon fra før nemlig så tror jeg ville visst om det var det)Har fått pratet med samboeren min i dag så ting føles lettere igjen nå, vi prater heldigvis veldig åpent og godt sammen så føler i grunn ikke at vi trenger noen tredjepart, iallefall ikke slik det er nå, men det var nok lurt at vi tok en prat i dag, og burde nok gjort det før det gikk så langt som det hadde gått nå. Takk for oppmuntrende ord og gode råd, setter stor pris på det! klem!

[zassy☆]

Hei Har ei gojente, ja kanskje det er noe i det at hun er tidlig født at hun trenger mer nærhet? har ikke tenkt på det jeg. Ja håper det løsner her også etterhver så det blir litt bedre iallefall. Skal faktisk på barselgruppe neste uke så kanskje det kan hjelpe for meg også å være sosial med andre, har prøvd babysang også så skal gi det en sjanse til men tror jeg venter noen uker til jenta mi er litt større (og roligere?) Er litt pes bare å komme seg ut akkurat nå. Tusen takk til deg også for gode ord, får tro på dere da at det blir bedre

 

 

For øvrig har jeg hatt en mye bedre dag i dag, har fått sove ut litt og føler faktisk at jeg har littegrann overskudd igjen, fantastisk! Har pratet ut med samboer og synes vi har funnet en fin løsning på hvordan ting skal være fremover, har også gått oss en laang gåtur ute i dag og fått luft På toppen av det hele har vi prøvd noe nytt med soverutinene til jenta vår så hun endte opp med å sove nesten 3 kvarter alene i bagen !! Og det er helt sykt..dette er ei jente som bare ville sove på meg, og alene i maks 10 minutter. Jeg måtte riktignok bysse på bagen flere ganger i løpet av de tre kvarterene, men slapp å ta henne opp. Håper jeg kan fortsette med dette nå og at hun kan bli vant til å sove uten meg. Ser litt mer positivt på dagene som kommer nå og det er godt å føle på

[BabyAug]

Hei! Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått over. Men ville bare si at for min del løste mye seg ved å begynne å gjøre noe annet. Jeg ble rett og slett gal av å bare gå hjemme og bekymre meg for hvordan jeg skulle få gutten min til å sove. Og når han endelig sov gjøre masse husarbeid. Så nå har jeg heller begynt å trene 2 dager i uka, mens han er på barnepass. Og i tilegg jobber jeg en kveld i uka mens samboer har han. Jeg blir en veldig mye bedre mamma av å ha litt avkobling og føle at jeg " lever" litt av mitt vanlige liv. Mange syns jeg er gal som velger å jobbe allerede men jeg syns det er fantastisk å koble av mammarollen noen timer. Så hvis du har jobb/hobby eller lignende som kan få deg ut av huset å gjøre noe annet tror jeg det er god terapi. Jeg har ikke lest alle svarene så kanskje noen allerede har skrevet det. Gutten min er også 3 mnd, herlig og være mamma, men herlig med noen timer avkobling også

[RødRev]

Hei Zassy Ser du har fått mange gode og konstruktive svar, og støtter dem hundre prosent! Synes det er modig av deg å sette ord på slike følelser, jeg opplever også et voldsomt press på at man skal være så fordømt lykkelig hele tiden.

 

Meeeen, kan du ta et lite råd fra en som har baby for andre gang? Det går så utrolig fort!! Det er fristende å glede seg til de sover natten, til de får fast føde, osv.. Det gjorde jeg selv med førstemann, og helt klart har jeg noe av den tankegangen nå også. Men så prøver jeg å minne meg selv på at denne tiden aldri kommer tilbake. Plutselig forsvinner de søte refleksene. Plutselig lager de ikke nyfødt-lyder lenger. Plutselig er fremmede mer spennende enn deg. Og plutselig må du i jobb igjen (i alle fall jeg), og du får knapt sett ditt eget avkom.

 

En setning som hele tiden svirrer i hodet mitt er denne: "All we have is now." Vi vet ikke hva som kommer i morgen. Og gårsdagen er historie. Men akkurat nå, det øyeblikket som du er i, i dette sekund, det har du. Enten du bysser, nattammer, legger sammer klær, eller tar oppvasken.

 

Jeg begynner visst å bli gammel og sentimental, men det får så være

 

Og når det er sagt, så er det både sunt og godt å klage noen ganger. Det er viktig å være ærlig og seg selv!

[zassy☆]

Hei BabyAug, ja skal prøve å komme meg mer på trening for det hjelper veldig på humøret mitt og er deilig å bare komme seg ut alene Blir nok lettere når hun blir litt større også å ha henne på barnepass, vil ikke levere henne der enda når hun er såpass urolig som hun er nå.Så flink du er som jobber i tillegg, men jeg kan skjønne deg, det er jo så deilig å gjøre noe helt annet innimellom, og det skal ikke lange tiden alene før jeg savner jenta mi heller så det er jo sunt for oss Takk for fine ord

 

 

 

Rødrev.. All we have is now..åh ble helt på gråten jeg nå!! Takk for at du skrev dette og minte meg på det..har vært et tøft år for meg på mange måter, har mistet noen.., så dette traff meg i hjertet. Kommer til å huske på det neste gang jeg bysser eller legger sammen klær og skal prøve å virkelig nyte tiden Stor klem til deg.

[Tired mama]

Vet du, jeg har det på akkurat samme måte!! Er så EKSTREMT sliten!!!! Fikk et skikkelig migreneanfall i går og måtte ringe mannen og få han hjem fra jobb. Klarte ikke engang å ta vare på babyen min... :-(

 

Han våkner omtrent hver halvtime på natta og er vanskelig å få til å sove på dagen. Sover kun 30 minutter av gangen og skal helst sove i sjal på meg.

 

I tillegg har jeg også to andre barn på 2 og 5 år som krever sitt. De er heldigvis i bhg på dagtid da. Men ettermiddager og helger er totalt kaos synes jeg.

 

Jeg lever i en boble for tiden. Klarer ikke å leve i nuet. Jeg bare eksisterer. Klarer ikke tenke klar. Er bare nedfor og trist. På god vei til å bli deprimert....

 

Har kun vært sosial med venninner 1 gang etter at baby ble født for 3 mnd siden. Og da forlot jeg en hylende baby som nektet å sove, slik at pappaen måtte ta han... :-(

 

Føler jeg har mistet meg selv og at "jeg" aldri kommer tilbake. Har ikke ledd på så lenge jeg kan huske...

 

Men elsker de tre små, gode barna mine overalt på denne jord. De er virkelig de skjønneste vesnene jeg noensinne har vært borti! Bare dritt at det skal være så jævla slitsomt!!

 

Sorry, måtte bare lufte meg litt jeg også. Du er ikke alene.

 

Klem fra meg

[RødRev]

Stor klem tilbake!! Så fint at det traff deg

[Storesmurf+Lillesmurfene]

Hei Zassy

 

Vil også bare si at det kommer til å bli bedre etterhver som alle endre sier her Husker jeg hadde nesten nøyaktig de samme tankene som deg, kjennte meg godt igjen i det, og jeg vet hvor slitsomt det er. Men det vil gå over I promise. You go girl

 

Klem