Hva kjennetegner en kjerring?

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Ei som har født 3 gutter etter hverandre.

 

Mannen kaller meg for kjerringa si, men ingen barn her enda. Noen tolker det negativt og noen tolker det positivt. Kommer nok veldig an på hvor man er fra.

[Anonym bruker]

Tupperware

Sitter hjemme hver eneste kveld

Har fryseren full av hjemmelagde fiskekaker o.l.

Leser realiseringsbøker

Ser på "den 6. sans" og lignende ræl

Kan ikke være med på noe fordi hun har barn

Tråler avisene etter tilbud

[Gjest Antarctica]

Jeg har født tre gutter på rad, men har ikke Tupperware-utstyr, sitter ikke hjemme, leser ikke selvrealiseringsbøker eller noe av det andre. Kjerring eller ikke???

[Anonym bruker]

Kjerring = Ei kjerring, av norrønt kerling, er ei gift kone eller ei gammal kvinne av det breie lag av folket. Ordet seier noko om kjønn, samfunnslagslag og alder eller ektesapeleg status; for somme kan det ha ein negativ biklang eller bli oppfatta direkte nedsetjande.

 

 

[Anonym bruker]

Her i området er det vanlig å omtale kona på nabogården som nabokjerringa Det er ikke noe negativt, bare at hun er fruen i huset på nabogården sagt på vår dialekt.

 

Jeg vet ellers ikke hva jeg forbinder med ordet, og det er ikke negativt ladet for meg.

 

Men jeg vil ikke bli kalt det selv, for jeg er ikke gift'(har ikke en mann i hus engang) og bor ikke på gård

[Anonym bruker]

Her jeg kommer fra er kjerring et relativt nøytralt ord som refererer til en gift dame; "Hun er kjerringa til...". Jeg føler ordet kone er mer "belastet", da tenker jeg gammel og satt...

[Anonym bruker]

Jeg holder meg til min fars definisjon av kjerring: "Kjerringa mi er det kjæreste jeg har - det ligger jo i ordet." Klok tale av en mann med 7 års folkeskole på 1930-tallet.

[Anonym bruker]

kerling betyr forresten ikke "kjæreste" eller noe slikt, det var navnet på en stokk en støttet seg på når en gikk i ulendt terreng.. en vandrerstav kan du si.

Og det gir egentlig mening, for kvinnen er jo tradisjonelt den som støtter opp hjemmet og mannen og har ting på stell så han kunne reise på jakt og fiske uten å bekymre seg for hjem, fjøs og unger.

Jeg har jo også inntrykk av at det en en klassegreie.. at det er det vil kaller nedre middelklasse og arbeiderklasse og "bygdefolk" som bruker ordet mest, jeg kommer jo fra bygda selv og har vokst opp med det. Jeg yns det er litt komisk og snobbete med folk som sier "fruen" eller "eksfruen" hehe.

 

Men da jeg flyttet til en større by og arbeidet med eldre, så jeg fort at kjærring var et totalt uakseptabelt ord, og der gikk det på "fru ditt og datt".

 

Så.. det som kjennetegner kjærring for meg:

 

Kvinne som bor på bygda

har et hjem hun er glad i

familie hun bryr seg om

er jordnær

er ikke opptatt av tant og fjas

er ikke spesielt karrierebevisst

 

eller for å være litt slemmere.. Disse kan godt komme fra byen også altså..

 

kvinner som er litt opp i åra

som gjerne har vært på samme jobben i all tid ( og det er alt for lenge)

som syter og klager jamt og trutt fordi de er misfornøyde med hverdagen

som nekter å ta ansvar for noe

som har en tendens til å være selvutslettende

som setter seg selv i en offerrolle

som utøver makt gjennom å prøve å gi andre dårlig samvittighet ("martyrer")

 

Jeg sier nok "helvetes kjærringer" når jeg beklager meg over slike. De er så innmari irriterende.