Anonym bruker Skrevet 18. november 2011 #2 Skrevet 18. november 2011 Ei som har født 3 gutter etter hverandre. Mannen kaller meg for kjerringa si, men ingen barn her enda. Noen tolker det negativt og noen tolker det positivt. Kommer nok veldig an på hvor man er fra.
Anonym bruker Skrevet 18. november 2011 #3 Skrevet 18. november 2011 Tupperware Sitter hjemme hver eneste kveld Har fryseren full av hjemmelagde fiskekaker o.l. Leser realiseringsbøker Ser på "den 6. sans" og lignende ræl Kan ikke være med på noe fordi hun har barn Tråler avisene etter tilbud
Gjest Antarctica Skrevet 18. november 2011 #4 Skrevet 18. november 2011 Jeg har født tre gutter på rad, men har ikke Tupperware-utstyr, sitter ikke hjemme, leser ikke selvrealiseringsbøker eller noe av det andre. Kjerring eller ikke???
Anonym bruker Skrevet 18. november 2011 #5 Skrevet 18. november 2011 Kjerring = Ei kjerring, av norrønt kerling, er ei gift kone eller ei gammal kvinne av det breie lag av folket. Ordet seier noko om kjønn, samfunnslagslag og alder eller ektesapeleg status; for somme kan det ha ein negativ biklang eller bli oppfatta direkte nedsetjande.
Anonym bruker Skrevet 18. november 2011 #6 Skrevet 18. november 2011 Her i området er det vanlig å omtale kona på nabogården som nabokjerringa Det er ikke noe negativt, bare at hun er fruen i huset på nabogården sagt på vår dialekt. Jeg vet ellers ikke hva jeg forbinder med ordet, og det er ikke negativt ladet for meg. Men jeg vil ikke bli kalt det selv, for jeg er ikke gift'(har ikke en mann i hus engang) og bor ikke på gård
Anonym bruker Skrevet 18. november 2011 #7 Skrevet 18. november 2011 Her jeg kommer fra er kjerring et relativt nøytralt ord som refererer til en gift dame; "Hun er kjerringa til...". Jeg føler ordet kone er mer "belastet", da tenker jeg gammel og satt...
Anonym bruker Skrevet 18. november 2011 #8 Skrevet 18. november 2011 Jeg holder meg til min fars definisjon av kjerring: "Kjerringa mi er det kjæreste jeg har - det ligger jo i ordet." Klok tale av en mann med 7 års folkeskole på 1930-tallet.
Anonym bruker Skrevet 18. november 2011 #9 Skrevet 18. november 2011 kerling betyr forresten ikke "kjæreste" eller noe slikt, det var navnet på en stokk en støttet seg på når en gikk i ulendt terreng.. en vandrerstav kan du si. Og det gir egentlig mening, for kvinnen er jo tradisjonelt den som støtter opp hjemmet og mannen og har ting på stell så han kunne reise på jakt og fiske uten å bekymre seg for hjem, fjøs og unger. Jeg har jo også inntrykk av at det en en klassegreie.. at det er det vil kaller nedre middelklasse og arbeiderklasse og "bygdefolk" som bruker ordet mest, jeg kommer jo fra bygda selv og har vokst opp med det. Jeg yns det er litt komisk og snobbete med folk som sier "fruen" eller "eksfruen" hehe. Men da jeg flyttet til en større by og arbeidet med eldre, så jeg fort at kjærring var et totalt uakseptabelt ord, og der gikk det på "fru ditt og datt". Så.. det som kjennetegner kjærring for meg: Kvinne som bor på bygda har et hjem hun er glad i familie hun bryr seg om er jordnær er ikke opptatt av tant og fjas er ikke spesielt karrierebevisst eller for å være litt slemmere.. Disse kan godt komme fra byen også altså.. kvinner som er litt opp i åra som gjerne har vært på samme jobben i all tid ( og det er alt for lenge) som syter og klager jamt og trutt fordi de er misfornøyde med hverdagen som nekter å ta ansvar for noe som har en tendens til å være selvutslettende som setter seg selv i en offerrolle som utøver makt gjennom å prøve å gi andre dårlig samvittighet ("martyrer") Jeg sier nok "helvetes kjærringer" når jeg beklager meg over slike. De er så innmari irriterende.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå