Dere som har flere enn ett barn...

[El1]

Hva er det beste med å ha flere barn?

 

Hva er det verste?

[iskaffe ♂ ♀]

det beste må vel være å se hvor knyttet dem allerede er!

 

verste? ingenting? kanskje litt stress siden jeg er alene med dem hele uka

[Honningmelon]

Det beste er å se båndene dem i mellom, selv om de to eldste krangler så busta fyker. Å se hvor glad de eldste er i minsta. Det er godt å vite at de har hverandre.

De leker med hverandre og hjelper meg med minsta, så det er litt hjelp i de og

 

Det verste er vel jo flere barn jo mer jobb Syns nok det er nok å gjøre i hverdagen med tre barn. Det er hele tiden noe som skal gjøres og ordnes i forhold til barna. Blir ikke så veldig mye tid for seg selv heller. Kranglinga er vel det aller verste. Blir sprø til tider, da det kan være ganske intenst hele dagen.

 

[magica fra tryll]

Å oppleve hvor glade de er i hverandre. Jeg har 6 i alderen 10mnd til 20 år. Det verste er å bli vekket om natta;)

[Bad habits har tre små]

Det beste er vel at man skaper en stor familie.

 

Det som er utfordringen med flere barn er at man ikke får gitt hvert enkelt barn det man mener de behøver. Jeg har ihvertfall ofte dårlig samvittighet. Kranglingen er også til tider ganske utmattende. Mine to eldste er langt fra venner (ganske stor aldersforskjell, og forskjellig kjønn).

[Linda_T *nov-09* *des-10*]

Det beste er å se det flotte båndet dem imellom og det "verste" er vel når jeg er mye alene med de og begge har en "dårlig" dag (to barn med 13 mnd mellom)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Det beste:

 

- Aldri tid til å kjede seg;)

- Å se hvor glade barna blir i hverandre, og se søskenbåndet vokse seg stadig sterkere etterhvert som tiden går

- De kan leke med hverandre, må ikke nødvendigvis på besøk til andre for å finne lekekamerater

 

 

Det verste:

 

- Lite egentid, alltid noe som bør eller må gjøres. Men jeg liker de travle dagene, og angrer absolutt ikke på valget vårt om å få to tette (23 mnd mellom dem, yngste er nå 1 år og eldste er 3 år)

[mastermind]

Det beste er å se hvor glade de er i hverandre. Storesøster var helt betatt fra første stund, og nå som mini er 9 mnd er det utrolig kult å se hvor glad han blir når hun kommer fra barnehagen. De leker og tuller hele tiden. Og så er det fantastisk å erfare at man kan bli så uendelig glad i dem

 

Verste er når begge skriker og er trøtte. men det er jo bare sånn. Er mye alene med dem på ettermiddagene da mannen jobber mye. Men er ikke noe som egentlig er ille. Det er bare flott

[El1]

Takk for at dere har svart. Jeg lurer jo litt på hva jeg går glipp av når jeg velger å bare få ett barn

[***tullemor***]

Du kommer til å angre den dagen du ser barnet ditt føle seg trist og ensom etter å ha vert på besøk hos familie/venner med flere barn.. Når man er alene blir det veldig stillt og trasig så snart man ikke har noen å være med.. Merkes bedre jo større de blir. JEG tror ihvertfall det er slik for de fleste enebarn.. Så skaff han/henne et søsken ;-)

 

Hva er forresten grunnen til at du velger bare ett barn..?

[El1]

Det hørtes da trist ut... Men endrer ikke hva jeg føler.

Det er mange grunner til at jeg ikke vil ha flere barn. Den største er nok at jeg ikke er tøff nok til å gjøre alt igjen, derfor må jeg ha vett til å la være. Det er viktig å kjenne sin egen begrensning og gjøre det beste utav ting.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Kjære El1

 

Det er HELT legitimt å kun få ett barn Både min mann og min beste venninne er enebarn, og ingen av dem er bortskjemte/ensomme eller noe annet. Venninna mi husker at begge foreldrene stilte opp på alt hun var med på, og at hun følte seg svært høyt elsket Mannen min var med fetterne sine hele tiden, og på ferier hadde han alltid med bestekameraten sin.

 

Det viktigste er å ta seg av det barnet/de barna man allerede har. Det er bedre å være enebarn, enn at foreldrene skiller seg eller at mor blir kronisk syk/deprimert pga all jobb/ansvar/selvforsakelse som hører med i småbarnslivet.

 

Hvert sitt valg

[El1]

Du er klok Madolyn

[skilpaddemadde]

Veldig enig, velg det som er best for DEG! Min sønn har levd 6 år uten søsken, og aldri tatt skade av det. Lenge visste jeg ikke om jeg ville ha flere barn, følte rett og slett at jeg ikke orket/var klar for det, men GJETT om jeg fikk høre det av alle mulige folk rundt omkring, men jeg var fast bestemt på at hvis jeg skulle ha flere barn skulle det være fordi VI ville det, og ikke fordi andre mente det eller fordi vi "burde". Sønnen min har aldri vært trist eller ensom, alltid hatt mange lekekamerater i bhg, og nå på skolen, etterhvert som de blir eldre vil de jo få kamerater på skolen og i andre sammenhenger.

har nå fått en liten til, men det var KUN FORDI VI FIKK LYST PÅ EN TIL OG VAR KLARE FOR DET, OG DA FØLTES DET RIKTIG. Så kos deg med den ene du har og lukk ørene for hva andre mener:)

[Mini84]

Jeg synes nicket du har valgt er veldig passende, ***tullemor***, med tanke på ditt svar over her. Lurer på hvordan du kan være så sikker på at HI kommer til å angre?

 

Du trenger på ingen måte å forsvare ditt valg om å få ett barn, El1. Det er ingen som har noe med hvorfor det passer dere best. Jeg irriterer meg grenseløst over at det ikke er sosialt akseptert å ha ett barn. Ett barn er ikke "bare". Jeg vet ikke ennå om jeg vil ha flere barn. Det var et tøft svangerskap og en litt mørk periode de første månedene, men dette er uansett ikke noe jeg gidder å diskutere med andre.

 

Du finner enebarn som er ensomme, søsken som absolutt ikke er venner osv. Jeg svarte på en lignende tråd for en stund siden, og la med lenke til nyere forskning. Forskningen viste at mytene om enebarn ikke stemmer. De er ikke mer ensomme, bortskjemte osv enn andre barn. Jeg synes å huske at de ofte hadde høyere utdanning enn barn med søsken, men altså ingenting negativt.

[mor til en stor og liten]

Hei, vil bare si at ting du føler kan endre seg:) Jeg brukte mange år å komme over første graviditet og fødsel, og tanken var helt utenkelig de første årene. Grøsset ved tanken.

Men når gutten ble 9 år kom tanken smygende, hva hvis han dør i en ulykke ol.? Hva hvis vi dør i en ulykke, og barnet er alene igjen i verden? Meningen med det korte livet på jorden? Skal jeg aldri få oppleve småbarnstid igjen? ..mange slike tanker.

Fødsel og store etterplager hadde blitt glemt. Kunne ikke huske så mye fra den tiden, og ihvertfall ikke kjenne på smerten lengre.

Så jeg hoppet i det selv om jeg gruet. Det har vært en fantastisk opplevelse på alle vis, helt ulik førstemann!

Så fra å være fornøyd med ett barn i 9 år, har jeg nå to og ønsker jammen et til:D

 

Men det er 100% ditt eget valg! Noen velger å aldri få barn, og er fornøyd med det. Du har ett barn og er fornøyd, ingen andre kan bestemme at to eller fler barn er best for deg;)

 

Det beste er at man får enda en herlig personlighet å elske.

Det verste er å stå opp om natten til nå..men tenker meg det blir andre utfordringer etterhvert.

[Jojo x3]

Det beste er å se båndene dem imellom og gleden når de har vært borte fra hverandre en stund (barnhage/skole) og ser hverandre igjen. Jeg har 2 og når mini ser sine eldre søsken blir han helt vill. Helt herlig!

Dessuten er det kjekt å ha flere å dele små og store gleder sammen med, både for store og små!

 

Det verste er krangling!

 

En annen ting som kan være vanskelig er å skaffe seg barnevakt, spes med 3.

 

[El1]

Takk for svar. Det var virkelig ikke meningen at denne tråden skulle handle om hvorfor jeg ikke ønsker flere barn... Så beklager at det endte med det. På den andre siden er det godt å lese at det finnes håp for enebarn også Jeg må iallefall tro det. OG jeg er enig i at jeg kan ombestemme meg, men jeg tror hjertet må vike for hjernen i mitt håpløse tilfelle. Kanskje blir vi skilt også får han søsken på den måten... Hvem vet. Jeg synes iallefall at det er interessant med alle følelses- svarene som det er fint å se at de er glade i hverandre også elsker jeg de litt mer praktiske som vanskelig å få barnevakt og de leker sammen. Nok engang takk.