Noen som har tatt abort tidligere men må ha ivf med ny partner?

[DetERlovÅhåpe<3]

Jeg tok en med abort i 07, og 3 mnd etterpå en kirurgisk. Dette var en annen partner.. Jeg angrer selvfølgelig som en gal den dag idag, men på det tidspunktet var det det eneste jeg kunne ha gjort. Så kort tid etter traff jeg min nåværende, og jeg visste at han var mannen i mitt liv. Vi har jo prøvd i 3,5 år nå.. De sa jeg hadde pco(selvom jeg har mens hver mnd) men hovedgrunnen er at han har veldig få sædceller..

 

Andre som har tatt abort tidligere, funnet ny partner og må gå den lange veien?

[*papilla*]

Hei *Håp_i_2010?*

Jeg var gravid i 05, men pga omstendighetene valgte jeg å ikke beholde den gang. Jeg var ung og i et dårlig forhold. Min daværende partner sviktet meg fullstendig da jeg fortalte om gaviditeten, og jeg kunne bare ikke se for meg en fremtid hvor jeg skulle måtte forholde meg til ham resten av livet. Det var en av de tyngste avgjørelser jeg har måttet ta, men vet i dag at det var den riktige!

 

Jeg møtte min nåværende samboer for to år siden, og vi har prøvd siden da nesten. Jeg har jo alltid trodd at jeg ville bli lett gravid når jeg møtte den rette, meeeen, den gang ei. Nå har jo ikke vi prøvd i mange år sånn som mangen her inne har, men det føles utrolig lenge når du ønsker noe så sterkt! Vi var til utredning i desember i fjor, og det viste seg at samboeren min har svært lavt antall svømmere, og av disse er det bare 6% som svømmer målrettet. Med andre ord, det er ikke umulig for oss å bli gravide på den naturlige måten, men veldig veldig liten sjans!

 

Først nå har jeg startet på medisiner og neste uke blir det uttak/innsett om disse har fungert som de skal! Jeg er utrolig takknemlig for å ha en partner som gleder seg like mye til dette som meg, en som bryr seg, en som er der og deler all ventingen, spenningen, frustrasjonen og gleden. Jeg har ikke angret på mitt valg i 05, men jeg har vært innom tanken (spesielt siden jeg sliter med å bli gravid nå) på om det var min sjanse til å bli mamma...... Men, kan ikke tenke sånn:)

 

Jeg går gjerne den lange veien så lenge jeg har en som går den sammen med meg, da er det virkelig verdt det:)) selv om jeg helst skulle sett at vi hadde sluppet, det hadde spart oss for mye penger, tid og tårer!

 

Hvor langt er dere kommet? Hatt noen forsøk tidligere? Vi holder på med vårt første og jeg er så utrolig spent!

 

Krysser fingrene for oss begge!

 

Klem

[nyttårsprins]

Jeg har en datter på snart 9 år etter å ha blitt gravid på første naturlige forsøk med min daværende samboer.

Min nåværende samboer og jeg har forsøkt selv i flere år, og nå har vi IVF-baby i magen som kommer til verden 01.desember.

Det er ingenting fysisk i veien med noen av oss, og vi ble betegnet som uforklarlig infertil.

Tror det har mye med kjemi å gjøre jeg.

Men dette er alltså ikke uvanlig i det hele tatt!!!

[DetERlovÅhåpe<3]

*papilla* Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. har liksom tenkt at "kanskje det var mine sjanser, og når jeg spolerte det, så skal jeg nå få svi", men man kan ikke tenke sånn, men til tider tenker jeg sånn siden vi har brukt så mange år nå. Han jeg ble gravid med ville heller ikke ha noe å gjøre med barnet når jeg fortalte han det, og min mor sa rett ut at hun ikke kunne ha støttet meg. På den tiden visste jeg ikke at man kunne få økonomisk hjelp og diverse, og tenkte at jeg ikke hadde noe valg enn å gjøre som dem sa..

Men nå har jeg også en samboer som virkelig er klar for å bli pappa, og han vil virkelig være der når barnet er født. Vi har enda ikke kommet igang, skal begynne på nesespray i midten/slutten av desember, med innsett i februar hvis ting går som det skal. Vi har ingen forsøk fra før..

Håper dere lykkes nå da ) Krysser fingrene for dere!

[DetERlovÅhåpe<3]

Nyttårsprins: er flott at du ble gravid før, men har lest om mange her inne som greier det helt fint med førstemann, så er det vanskeligere med nr 2. men hvis du leser overskriften, så hadde ikke svaret ditt noe med det jeg lurte på å gjøre, siden du ikke nevner noe med abort,, men gratulerer med ivf baby:)

[Tante_Esel]

hei

Jeg har ikke ny partner, men jeg og min mann tok abort, da jeg ble gravid i tennarene.. vi har vaert kjaerester lenge...

 

følte oss ikke klar for aa bli foreldre saa tidlig.. da ble jeg gravid paa p-piller, saa jeg har alltid trodd at vi var superfertile....

 

men ting ble annerledes naar ønsket etter barn ble stort.. naa angrer jeg paa aborten, men det var rett den gangen... angrer naa, fordi det ikke klaffer helt for oss....

 

vi har hatt ex.u og s.a... men det sim plager meg litt er faktisk at jeg vet at vi kan bli gravide og faa friske barn... jeg var 8 uker paa vei da vi fant ut at jeg var gravid... og saa at hjertet slo.. :/ men fortid kan man ikke endre, saa prøver saa godt jeg kan aa leve livet uten barn...

 

men det blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som gaar....