Bølle baby

[Busy_bee]

Har en liten på 9,5 måned nå som er blitt en skikkelig liten ramp. Han er utrolig sterk og hardhendt med alt. Lugger, slår/denger på alt, klorer, klyper etc. En skikkelig liten bulldozer er han blitt.

 

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan lære ham og være litt mer forsiktig? Han gjør jo ingen av delene for å være slem, han er bare fullstendig turbo. Armer og ben går i ett og når han leker med meg eller faren, så skal han klatre og styrer i vei og da blir det litt kloring og slåing o.l.

 

Det er kanskje litt tidlig enda å få gjort noe med det. Det hender jeg tar hendene hans når han driver og klorer og denger i ansiktet og sier nei med streng tone og forklarer at det gjør vondt. Men reaksjonen da er enten at han begynner og le eller at han begynner og gråte, alt etter om han er trøtt eller ikke.

 

Tips mottas med takk uansett. Han skremmer jo vettet av andre (større) babyer for tiden med denne bulldozer væremåten sin. :-)

[Bad habits har tre små]

Jeg synes du skal overse det. På så små babyer fungerer ignorering best. Dersom han lugger, fjerner du hånden hans uten å si noe. Når han slår, tar du hånden hans vekk. Det er også lurt å være i forkant. Ser du at han er i ferd med å lugge/slå/klype, kan du vise ham en leke (avlede).

 

På små barn kan ofte reaksjoner som "nei" eller "au", føre til at barna ønsker å fortsette. Det er jo gøy når man klarer å lage en reaksjon, ikke sant;-)

 

Hvis du synes han er veldig "bajas", kan dere jo forsøke å ikke leke så voldsomt. Hvis han er vant til mye "herjing" sammen med dere, vil han også kunne forvente samme type lek med andre.

[appelsin]

Beklager, men det er jeg helt uenig i.

Min erfaring er at barn skjønner nei, så lenge det kommer i et annet toneleie.

De skjønner selvsagt ikke hva du sier, men er du bestemt, tar hånden hans vekk og holder den i et bestemt grep, får øyekontakt og sier "Nei, sånn gjør man ikke", så skjønner de at dette er en annen reaksjon enn når man er glad.

 

Etterpå kan du ta hånden hans og stryke den der han har slått, og vise hvordan man skal kose med andre. Man stryker og klapper, ikke slår.

 

Er helt enig i at straff osv er altfor tidlig, men en reaksjon må man innføre ellers blir det umulig etterhvert som de er eldre.

Min erfaring på dette stammer fra min nevø som alltid har vært ganske utagerende og hans foreldre tenkte også at det ikke hjalp å si nei. Men nå er han 2,5 år og blir verre og verre....

 

 

[Bad habits har tre små]

Jeg tenker at akkurat det du skriver, er naturlig å begynne med når barnet er rundt året. Barn tenker i bilder, og da ett og ett lysbilde av gangen. Dette betyr at barnet ikke klarer å forutse(huske) reaksjonen på feks å slå. Dette gjelder faktisk for ett-åringene også. For å illustrere dette ift å "pille" på feks dvd-spilleren:

 

Første "lysbilde": Barnet ser det lyser på dvd-spilleren

Andre "lysbilde": Barnet beveger seg mot spilleren

Tredje "lysbilde": Barnet begynner å "pille". I det det begynner å pille, dukker fjerde "lysbilde" opp (nå kommer det noen).

Fjerde "lysbilde": Barnet snur seg mot mamma eller pappa

Femte "lysbilde": Der kommer mamma. Hurra. Barnet smiler (dette kan av oss tolkes som at barnet vet at det ikke skal pille, og at det nå smiler for å på en måte le av oss. Dette stemmer altså ikke. Barnet smiler fordi det ser mamma).

 

På dette tidspunkt er det lett å si "nei". Poenget er at barnet mest sannsynlig ikke vil forstå hva dette "neiet" refererer til, fordi de aller første "lysbildene" er borte. "Neiet blir i barnets hode en tilbakemelding på smilet (når det gjelder dette eksemplet). Det vil med andre ord ikke ha stor hensikt å bruke så mye "nei" helt i begynnelsen. Det tar en stund før barnet klarer å forstå hva "neiet" refererer til. Når det gjelder å si "nei" akkurat når barnet slår, så kan nok det til en viss grad ha en hensikt i og med at barnet befinner seg i "jeg slår - lysbildet". På den annen side kan bruk av strenge ansiktsuttrykk og bestemte stemmer frembringe smil (nå så du rar ut!), eller frykt (høy lyd). Jeg tenker at man ihvertfall ikke skal forvente at barn forstår hva "nei" betyr. Og at man dertil ikke skal bli frustrert dersom barnet ler.

 

Alt er selvfølgelig individuelt. Barn utvikler seg i rykk og napp, men jeg synes man skal ha dette i bakhodet og ikke tenke at barn er så fryktelig kompetente fra dag 1. Å lære diverse spilleregler tar lang tid, og det å forutse konsekvenser av handlinger er komplisert. Oppdragelse tar lang tid. På de aller minste er det fint å begrense bruken av "nei", og istedet avlede. Dette gjelder i aller høyeste grad de mest aktive småbarna. Frekvensen av "nei" kan i disse tilfellene bli altfor høy.

 

[bittelille_persille]

Jeg tror det er ganske viktig å reagere. Dvs vise at du får vondt og at du ikke liker at han gjør det han gjør. Det vil nok fortsette en stund... men i lengden vil han forstå at man ikke gjør sånt mot andre. Når det gjelder "oppdragelse" er det en baby, og det er ikke vits å begynne å oppdra et så lite barn. Han skjønner f.eks. ikke konsekvenser.

[abella]

Storebror hadde også sine perioder på den alderen. De er jo små utforskere og vil utforske både ansikt, reaksjon osv.

 

Hvis han feks klorte meg pleide jeg å forsøke å vise ham at han kunne kose/stryke i stedet. Da fikk han utforske ansiktet som han ville samtidig som han fikk respons fra meg (jeg sa feks "kose" og smilte). Det funket for oss, men er ikke sikkert det funker for alle.

 

Enig i de over her som sier at "nei" er litt tidlig. Det blir mer enn nok av "nei" senere...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Jeg har lurt på det samme. Vår er 9 mnd og til tider litt voldsom. Biter og lugger iblandt, men mest dreier det seg om å slå og banke på ting som lager lyd, f eks skap med glassdører, gang etter gang fingre på dvd-spilleren/fjernkontrollen mens vi ser på noe.

 

Vi sier nei og løfter ham vekk, men må avlede med noe annet for at han ikke skal gjenta. Av og til litt vanskelig å ikke le når han ler sånn rampete når vi sier nei.

[Gjest Mentha]

Det funker dårlig med "nei" her i gården og. Har prøvd å si det rolig et par ganger mens jeg korrigerer det han gjør (her er han veldig glad i å røske i løperen på bordet eller så skal han dra i ledninger). Men har slått meg til ro med at den beste metoden er å avlede oppmerksomheten med noe annet. Hvis han begynner løfter jeg han opp (vekk fra situasjonen) og setter meg med han på gulvet sammen med en leke som jeg begynner å pille på. Da blir han kjempeinteressert og så er alt glemt

[Gjest Mentha]

Han er forresten 10,5 mnd

[Busy_bee]

Tusen takk for mange gode råd. Det er i grunnen godt og se at det er litt forskjellige meninger rundt temaet også.

Slik jeg ser det her, så funker det ikke noe særlig å si "nei" enda. Han pleier stort sett bare flire av meg, så har ikke inntrykk av at han skjønner sammenhengen helt. Men synes som andre at han må få høre "nei" av og til. Men vi bruker det sjelden. Jeg synes personlig heller at en skal forklare ting til barn, ikke bare si nei. Men er enig i at han nok er for liten til å helt skjønne det enda.

 

Som regel fjerner jeg ham fra situasjonen der han herjer. Setter ham ned, flytter ham vekk o.l. Men han kommer bare fykende etter og prøver igjen og igjen, så vi må kanskje bare fortsette og fjerne ham fra situasjonen igjen og igjen.

 

Når det gjelder og ikke herje for mye med ham, så gjør vi nok ikke mer enn andre. Det eneste er at han jo får lov til å bruke oss som klatrestativ når vi leker med ham på gulvet. Men han får ikke bruke andre babyer som klatrestativ når vi er på barseltreff o.l. Synes nesten ikke vi kan nekte ham å klatre på oss fordi han da tror han kan klatre på andre. Da får jeg heller bare være enda mer påpasselig med å fjerne ham fra situasjonen.

 

Har absolutt ingen planer om å la ham få være "bajas", men ser jo at han vel er inne i en slik fase, hvor han enda er for liten til å skjønne så mye av det. :-)