Flere som gleder seg til fødsel?

[Tjålsi har født en prinsesse]

Jeg er så herlig naiv at jeg kun ser frem til fødselen med forventning og glede:) sannsynligvis en glede forbeholdt oss førstegangs.

 

På en annen side tror jeg ikke fødselen blir enklere av at man gruer seg i ukesvis på forhånd.

Flere som har det slik?

[*Miss Flua*]

Jepp, da er vi to Jeg vet jo ikke hva jeg går til, så vet jo ikke hvor vondt det kommer til å gjøre. Men jeg er litt fascinert av hele fødselsopplegget, og synes det er spennende. Og det øyeblikket jeg får se lillegutt for første gang, DET er virkelig en motivasjonsfaktor

 

Det eneste jeg "gruer" meg til er hvis det blir setefødsel..han ligger i sete nå, og jeg skal på sjekk når jeg er 36 uker for å se om han fortsatt ligger sånn. Men muligheten for at han snur seg er jo fortsatt stor, så tar ikke sorgene på forskudd

 

Uansett, jeg har gitt beskjed til samboeren min at han ikke får lov til å si under fødsel at dette er noe jeg har gleda meg til, haha ;D For jeg regner med at jeg ikke er veldig happy akkurat da

[håp_84]

Er andregangs og gleder mg jeg også!!selv om forrige fødsel var lang og vond ser eg fram til den ubeskrivelige fine følelsen i d ungen blir lagt opp på brystet ditt!!og d å vere i fødsel og følelsene rundt i lag m din mann er helt spesiell!!du har virkelig noe å se fram til:) jeg fikk 3 uker før sist så er veldig spent p når d skjer denne gangen.. Er 36+4 i dag:)

[Lise259]

Jeg gleder meg også til fødselen, tror det blir enklere enn om jeg bare skulle gått å grua meg. Er 29+ 3

[MetteSK]

Gleder meg, jeg også

[Venja]

Venter nr 3 og jeg gleder meg veldig!

 

Er helt fantastisk og føde!!! Nå har jeg vært veldig heldig med mine fødsler og hatt enkle og forholdsvis raske fødsler. Bare å glede seg!

 

Jeg fikk et godt tips av en jordmorstudent en stund før første fødselen: "Prøv å slapp av under riene og la kroppen jobbe".

 

Har et inntrykk av at veldig mange stresser med at de ønsker å ha kontroll over fødselen. Jeg har alltid tenkt at dette er noe kroppen er lagd for å gjøre så da er det best å la den gjøre jobben og ta i mot gode råd fra jordmødrene om det er behov for det.

 

 

[Eplebiten]

Jeg gleder meg faktisk. Er så spent på hvordan den blir. Om jeg får like rask fødsel som mamma (3 styrtfødsler) eller om jeg vil gå med smerter i lang tid.

 

Men jeg gruer meg en liten smule også. Hvis jeg har styrtfødsel, og vannet går mens bf er på jobb, er det ikke sikkert han rekker å hente meg. Så lurer veldig på hvordan det hele blir, om jeg må ringe ambulanse f.eks.

 

Alt er litt nervepirrende igrunnen. Er en dag over termin idag, og fødselen kan skje når som helst. Håper jeg slipper å vente så alt for lenge til å finne ut hvordan alt blir.

[gledes]

Jepp, gleder meg veldig! 3. fødselen nå, og vet det er vondt, men et enormt kikk!!!!

[solfrøken-♂♂♂]

Ja, jeg gleder meg =)

 

Jeg har til nå hatt 2 raske og svært lette fødsler... Vonde så klart, men veldig greie!!

Satser på at den siste her også blir det.... Og sålenge jeg lar kroppen selv bestemme fødselen så blir det så mye lettere å takle også. Man kan ikke ha kontroll på en fødsel selv, fordi det ikke er opp til en selv hvordan det vil bli. De sterkeste kvinnene er de som klarer å slippe kontrollen og stole på at kroppen fikser det selv.,,,,, sa min JM og det har hun helt rett i =)

[Hulda77]

He, he!

Slik tenkte eg også i før min første fødsel. Om eg ikkje direkte gledde meg til det, så såg eg så absolutt fram til å prøve dette fødegreiene (som du HI seier). Det var ikkje moro å ligge ei heil natt med rier og ikkje sova eit sekund. Låg heilt aleine i natta, mannen sov, vi tenkte det var best slik. Men det var ei forventning der, spennande, reisa var snart slutt

På sjukehuset var det stas å prøve alt dette nye! Dusjing med rier, apparater, CTG, klyx, at dei tok vatnet. Alt var litt "gøy", eg hadde bevisst den innstillinga da eg tenkte at det ikkje var nokon vits å grue seg til noko ein ikkje veit korleis blir. Spesielt artig var dette med lystgassen og epiduralen.

 

God steming, ingen angst hos meg før det drog seg til på slutten. Baby vart stressa og måtte ut. Alt gikk for fort, dei kunne ikkje ta hensyn til meg, og drog baby ut med vakuum. Dette gjorde veldig vondt og eg var veldig redd. Hadde da vore svært godt smertelindra i mange timar, og fekk sjokk over den bruktale behandlinga. Baby kom seg, men var på nyfødtintensiv i 3 dagar...

 

Så denne gongen har eg grudd meg masse..... Gått til samtalar, men har bestemt meg for å gå for vaginal fødsel. Med alt av dop som er å oppdrive. Øver meg på å tenkje på kor "gøy" og spennande det blir å prøve å føde som andregongs

 

Skriv ikkje noko av dette for å skremme, men at eg trur det er ei god innstilling! Min første fødsel var i ca 11 timar spennande, lite vond pga. epidural som satt kanskje for bra . Kun 10-15 minutt var heilt forferdeleg, og veldig få vil vera så uheldige som eg var. Var ulike ting som gjekk gale. F.eks. at epiduralpumpe-greien klikka slik at eg fekk altfor mykje, og derfor ingen pressrier. Vaktskifte midt i action. Dårleg baby kanskje pga. infeksjon hos meg (feber).

 

Masse lykke til alle saman!!!

[To tette <3]

Ja, jeg gleder meg også! Å føde er bare helt fantastisk Og så er jeg så nysgjerrig på å møte babyen og når han kommer! I dag var jeg på fødselsdforberedende samtale da jeg fødte med flere komplikasjoner sist. Så jeg skal ikke igangsettes (det ble jeg sist) og får evt bytte jm hvis det ikke skulle gå greit med den jeg får, men det tror jeg også går bra da.

Så nå bare gleder jeg meg, selv om jeg vet hva jeg går til

[samantha89]

Jeg gleder meg en hel haug, er 37+4 uker på vei, går bare å venter! Hehe

[strikkedilla]

Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til fødselen, men jeg gruer meg ikke! Er annengangs så jeg veit at det kommer til å gjøre vondt mens det står på. Men gleder meg veldig til etterpå! Følelsen når barnet blir lagt opp på magen er ubeskrivelig! Det samme med timene etterpå når man bare ligger i sengen og ikke klarer å la være å kikke på det lille vidunderet som ligger og sover. Åh, som jeg gleder meg til å treffe den lille jenta i magen!!

[popstar]

Jeg gleder meg masse:) Er kjempetungt disse siste ukene, så gleder meg til å få tilbake kroppen og energien, og ikke minst se min lille prins:)

 

Jeg er også førstegangs, så vet overhodet ikke hva jeg går til.

 

Tjålsi, ble ikke du gravid på ass. befr.?

[Tjålsi har født en prinsesse]

Jo, venter icsi jente;)

[kleika]

hei

venter nr 3 første fødsel var med tang og veldig brutal annen fødsel gikk veldig fort og var kjempegrei, men jordmor sir det kan gå begge veie denne gangen også.

jeg gleder meg overhodet ikke til selve fødslen, men vil føde ambulant hvis jeg kan og gleder meg masse til å gå inn døren herhjemme og legge meg på sofaen med min lillejente, vite det er overstått alt har gått bra og nå skal vi bare være hjemme og kose oss i et stykke tid.

gleder meg også til å presentere den lille for mine 2 sønner der spent venter på en lillesøster.

[Minilille]

Tror det er kjempeviktig å holde på den tanken du har! Man slapper mer av om man tenker man skal greie det. Selv om du ikke vet hva du går til kan jeg betrygge deg med at alle riene ikke gjør like vondt, og at det ikke gjør vondt heeele tiden. Vanligvis tilvenner man seg jo smerten gradvis, og får noen pauser underveis (jeg har ikke hatt styrtfødsler da). Jeg synes å føde er en magisk og fantastisk opplevelse (så lenge det går bra). Hadde litt angst før nr to, men glemte det under fødselen da det var nok å fokusere på. Ja jeg vet det blir vondt, men jeg gleder meg likevel. Skal lese meg litt opp på lamaze denne gang. Gode avslappningsteknikker er viktig.

[mamsen11]

Hei

 

Førstegangsfødende eller flergangsfødene ( sistnevnte selv ) så kommer man til et stadie hvor man faktisk bare gleder seg til å bli ferdig med hele svangerskapet.

 

Er i uke 38 og har hatt et ganske tungt svangserskap tørr jeg påstå selv mht at jeg fikk tidlig bekkenplager som endte i gangvansker og krykker og problemer med å komme meg steder og utføre daglige oppgaver som å kjøre bil og ta meg av sønn vår på 7,5 år.. Mann min har vært unik og vært hjemme og tatt ut alt av fri og ferie for å kunne ta seg av oss..

 

Så nå skal det bli godt å bli ferdig og forhåpentligvis slippe unna værre eller varige plager i etterkant.

 

Lykke til allesammen ! 20 DAGER IGJEN HER !

[SNURF 5 GUTTER]

Gleder meg til fødselen jeg og. Har ikkje vonde fødsler men kjappe. Så det er 55 dager igjen og er litt dritt lei magen. Vil ha babyen ut men det er fortidligt.

[glad i mange barn]

.....gleeeder meg vææældig, synest det er fantastisk å føde...er rene mirakelet hver eneste gang....det er sååå stort...tenk hvilket under...her kommer dt et sprell levende menneske ,ett eget individ med alle funksjoner,hjerte,ører,nese,fingrer...alt så fantastisk skapt...ut av kroppen vår.....det er sååå stort...hvilken fantastisk opplevelse....vi er heldig sånn sett att vi er damer og får oppleve dette...menn er jo ikke i nærheten...kunne virkelig tenke meg å bli jordmor...er kjæmpe-spennende og så rikt...sikkert en av de flotteste jobbene sånn sett...å ta i mot ett "liv"

vel det er like flott hver gang neste mann kommer...er nok derfor vi har valgt å få så mange...det er så stort.... skal ha nr 9 her...=O) =O)

 

[Tjålsi har født en prinsesse]

9? Det var mange! Jeg anser meg selv som heldig som har 3 søsken;) heldig fordi vi er mange...

[Studine mevik]

Jeg hverken gleder eller gruer meg. Ser vel mest gleden i å bli ferdig med fødsel. Gleden for meg er å få gullet i armene.

[<3 januar 2012 <3]

Jeg vil ikke si at jeg gleder meg til fødselen:) Men jeg gleder meg så innmari til å få junior ut, få møtt han på ordentlig:)

 

Jeg gruer meg ikke til smertene, jeg er forberedt på at det kommer til å gjøre kjempe vondt, og at jeg sikkert kommer til å tro at jeg skal dø fordi det er så vondt... Men det jeg er redd for er at det skal skje noe med junior under fødselen...

 

Så jeg gleder meg ikke til fødselen akkurat, men samtidig prøve jeg å ikke tenke så mye på alt negativt som kan skje.... For jeg blir liksom så bekymret for alt

[Luftig med nr2 på vei*Høygrav*]

Tja, gleder meg vel ikke til akkurat selve fødselen - men gleder meg til å bli ferdig!!! Sytetid: nå er det tungt, vondt og alt er et mas. Stakkars 2-åringen min skjønner ikke helt hva som skjer med mamman sin..Ikke har jeg energi til å leke noe, og ikke har jeg kropp til å leke annet enn "velte hvalen"... Sover dårlig, sure oppstøt, kvalm og generelt ute av form. Nå er jeg LEI! Og enda er det noen uker igjen... *sukk*

 

Menmen, har valgt det selv - og det er jammen meg verdt det når alt kommer til alt :-)