Da man skal jobbe med mennesker som har downssyndrom, og vill spesialisere seg på dette...

[Anonym bruker]

Hvordan er utdannelsen da? Er dette noe man kan ta i praksis utenom å gå skole? Over 4 eller 5 år eller hvordan det nå er.

 

Jeg er helt grønn på det, og jeg finner heller ingen bra info på nettet.

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet vernepleier...kanskje det kunne vært noe for deg?mange videreutdanninger/mastergrad i funksjonshemninger du kan velge å gå i ettertid...det er forresten 3 år på høyskole,eller 4 år deltid...da er det både en praksisperiode hvert skoleår itilegg til skole...nesten alle høyskoler i landet har denne utdanninga...lykke til:)

[Anonym bruker]

Nå for tida er det vel mange med Down syndrom som bor ganske spredt i omsorgsboliger, de kan derfor risikere å bli ensomme.

Men i Tangerudbakken borettslag virker det kanskje som flere med Down syndrom bor rett ved siden av hverandre?

 

De fleste som jobber et slikt sted er kanskje vernepleiere? Mens noen er miljøterapeut, sykepleier, hjelpepleier eller lignende.

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i bolig i over 20 år som hjelpepleier, eller helsefagarbeider som det heter i dag, men anbefaler deg å utdanne deg til vernepleier da du får et mye større og spennende ansvarsområde. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er vernepleier, og det er vel den utdanninga som er best "kjent" som rettet mot utviklingshemmede. Som skrevet over her er det jo også muligheter for å ta videreutdanning etter endt studie om det er interessant.

 

[Anonym bruker]

"Hovedutdannelsen" når man skal jobbe med mennesker med psykisk utvikligshemming, som downs, er vernepleien. Da har man 3åring høyskoleutdannelse for å jobbe med mennesker med spesielle behov, enten det er psykisk utviklingshemmede, demente, rusavhengige, fremmedspråklige osv. Ut over dette kan man spesialisere seg å feks ta undervisningspedagogikk eller spes ped.

 

Jeg tipper du også kan ta "omsorgsarbeider" som privatist, men da går du glipp av all kunnskapen. Og den er mangelvare i miljøet rundt mange med spesielle behov. Det smerter meg å se alle assistenter og omsorgsarbeidere som ikke fatter og forstår at elever og brukere slår for å uttrykke seg, de slår ikke for å være slemme som mange tror.

 

Hilsen vernepleier (jeg elsker jobben min!) =)