Hjertesukk..

[Ikkesåallerværst]

Dette er mitt andre svangerskap, har en på to år. Nå er jeg i uke 15+4. Fysisk er jeg ganske ok. Sliten hele tida, hodepine omtrent hele tida, kvalm innimellom og vondt i korsryggen og ubehagelige kynnere. Bør unngå sykmelding, da jeg mister retten til sykepenger før permisjonen om jeg blir sykmeldt nå. Det som egentlig er problemet er psyken.. Jeg er så redd for å føde, og får minst ett gråteanfall om dagen. Får flashback fra sist fødsel, og må gå på do på jobb for å gråte. Jeg gruer meg til barseltida, og kan ikke erindre ett øyeblikk før gutten min var seks måneder som jeg vil oppleve igjen. Gruer meg til å amme, gruer meg til renselsen, svære melkesprengte pupper, svette som en gris og ikke sove. Fikk en fødselsdepresjon sist, og er redd det skjer igjen. Er livredd for å revne like mye eller mer enn sist, og om jeg får varige skader (hadde 3b, pluss dyp vaginalrift sist). Redd for at babyen skal dø eller skades under fødsel, at fosteret er sykt/har et syndrom. Det håndterer jeg bare ikke. Har kontakt med psykolog og har fortalt om disse tankene til jm i går, på første time. Men jeg skjønner likevel ikke hvordan de skal hjelpe meg til å tenke mer positivt. Det er liksom låst inni meg, jeg vil ikke høre på noe positivt, blir provosert når jm sier det går som regel bedre neste gang, og at "du har jo klart det før ". I mitt hode klarte jeg det ikke, det var som om en del av meg døde den dagen gutten min ble født, og selv om jeg koser meg som mamma til verdens beste nå, så var fødselsdagen hans den mest grusomme dagen i mitt liv.

 

Huff, ble langt og dystert dette, men måtte bare lufte hode. Er så sliten og trist etter jm-timen i går..

[Lykkeli_med_2_i_magen:-)]

Det høres jo ut som du har en alvorlig depresjon, bra du går til psykolog og snakker med jordmor om det. Og selv om det kan virke uoverkommelig: Tro meg, terapi virker! Men det er ikke "fikset" på 3 dager, du må ta tiden til hjelp.

Jeg vil bare komme med et annet tips: Hypnoterapi. Det er verdt å prøve, hvis ingenting annet hjelper. Uansett hva du velger må du være tålmodig, det blir bedre!

[Fru Eriksen]

Jeg har ikke noen erfaring med fødselsdepresjoner, er førstegangsfødende og har ingen symptomer på det. Men jeg hadde en periode i mitt liv hvor jeg slet med "vanlig" depresjon, altså ikke relatert til noe svangerskap, og det er riktig som hun over her skriver. Det går ikke over etter bare 2-3 timer med psykolog. Man må bare jobbe seg gjennom det, og terapi hjelper virkelig i det lange løp. Så fortsett å snakk med jordmor og psykolog.

Du sier alt er låst inni deg, og at du ikke skjønner hvordan de skal få deg til å tenke mer positivt. Psykologen sin oppgave blir å hjelpe deg med å låse opp det som har låst seg, og da vil du se at positiviteten kommer etter. Vet ikke hva slags tilbud du har, men om du kan få 1-2 timer med psykologen i uka, så er det bra. Har du valget, velg 2 ganger i uka. Jeg syntes alltid det var så lenge å vente en hel uke til neste time.

Ellers må jeg si meg enig med jm. Du kom deg jo gjennom det sist, så du har allerede bevist at du, til tross for alle problemene, klarer det utrolige! En mager trøst kanskje, men dog imponerende for oss som bare så vidt kan forestille oss bittelitt av hva du har vært igjennom. Og det er slike historier som dine, som hjelper oss andre til å komme igjennom fødselen når den tid kommer. Har du klart alt det der, så burde jammen jeg klare det og!

Lykke til videre!

[Ikkesåallerværst]

Hei, og takk for svar

 

Nei, jeg er ikke deprimert. Jeg er bare veldig, veldig, veldig redd for å føde. Og jeg følte ingen glede over å være mamma før det var gått 6 mndr, og har derfor ingen gode minner som jeg kan fokusere på. Jeg var deprimert etter fødselen, og føler meg ikke deprimert nå -det er en helt annen følelse. Psykolog har jeg gått hos i 1,5 år, så jeg vet at det ikke finnes noen ekspresskur på dette. Jeg har en mor som er schizofren, så dette har vært mye av temaet med henne, og hvordan dette påvirker forholdet mitt til mitt eget barn. Jeg er forøvrig kjempestolt over hvilken mamma jeg er for sønnen min, og vet at selv om jeg sliter på noen områder, så er jeg virkelig god på minst et viktig område. Og det vet jeg jeg blir for nr to også, vi må bare komme meg helskinnet gjennom det første året.

 

Nå er jeg vel der at det er tryggere for meg å se for meg en helt for jævlig fødsel, og heller fokusere på at nå blir jeg hvertfall ikke like overrasket og sjokkskada over hvor fælt det er og hvor lite følelser jeg hadde for babyen, eller blir dypt skuffet over at smertene ikke forsvinner etterpå. Og jeg vet at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Da er jeg jo allerede litt bedre stilt enn sist, selv om smerteterskelen er lavere.

 

Takk for at dere gadd lese og svare!

[Mamma til tre gutter]

snakk med legen din om fødselen så kan dere legge en plan på det.. første ungen kan være jævlig tøft, eg minnes det som en helvetes mareritt men når eg fikk min andre bli det en helt annen opplevelse, eg var tryggere og roligere og da var babyne det også... og det ble en kjempe fint tid eg savner.. så eg lover deg at med andre mann blir det mye mye mye bedre... prøv og kos deg i svangerskapet.. og snakk med legen din...

[aprillove]

huff det høres ikke bra ut,mange gode klemmer til deg:)

 

Jeg tenkte jeg ville dele litt med deg,jeg har hatt alvorlige fødselsdepresjoner jeg og,ble lagt inn på psykriatisk etter jeg fikk min første,..fikk og fort time hos psykolog og jeg kunne ikke fatte hvordan det skulle hjelpe..jeg duppa av under timene,og det han babla om var at jeg var en elefant i et hull uten stige..og hvordan i alle dager jeg skulle komme meg opp derfra..omg tenkte jeg bare hva gjør jeg her,hørtes jo så teit ut..Men for mange så virker psykolog timer teit,og hvordan det skal hjelpe..jeg kan bare si fra egen erfaring at uansett hvor dumt det høres ut,så når de inn på et vis jeg ikke kan forklare..jeg ble friskmeldt etter 1 år,ja det tar tid.men det er og verd det for å få et bedre liv:)

 

 

[manne86]

Kanskje en løsning for deg kan være ett planlagt kaisersnitt?mange med slike kompl. som deg har fått dette innvilget.Også mange med fødselsangst. Da vil dere kanskje få en litt bedre start også får du en dato å forholde deg til