kan noen svare meg

[baby ønskes]

Hei! Noen i min nære bekjentskapskrets har på 6 år adoptert 3 barn fra Kina, og alle de tre har vist tegn på tilknytningsvansker i varierende grad og noen andre utfordringer også. De blir fort sjalu på hverandre med tanke på oppmerksomhet i fra foreldrene og har vanskelig for å leke med andre barn og voksne. Foreldrene har alltid vært så veldig fokusert på hvilke krevende barn de har og at andre må ta så mye hensyn osv osv..Nå har de bestemt seg for å være besøkshjem for vanskeligstilte barn i tillegg?? Dere som sikkert har kunnskaper på dette med adopsjon; kan det være fornuftig? Jeg forstår ikke at barnevernet godtar dette. Disse foreldrene er hyggelige de men jeg får litt vondt av deres egne barn når foreldrene har en så sterk agenda om å hjelpe andre barn/tjene litt penger......Når det skal være sagt så vet jeg ikke om ungene har blitt så krevende mest på grunn a at foreldrene har taklet dem på en liten feil måte eller at de virkelig er slik skadet( har liksom aldri hørt at barn som er adoptert har så mange utfordringer før, ) samtidig som de har fått tre med forholdsvis store utfordringer knyttet til seg. Kan nesten få inntrykk av at de har gjort dem verre en de er. Det eldste barnet er 7år

[Anonym bruker]

Jeg personlig ville aldri ha satset på å bli besøkshjem hvis jeg hadde tre barn hjemme som har stor behov for stabilitet og trygghet. Rart at barnevernet godtar det, håper ikke at det er desperate grunner til det. . . som f.eks: mangel av besøkshjem.

[hjerte♥barn]

Tilknytningsskader oppstår tidlig i barns liv, fra de er ca 6 mnd til ca 18 mnd. Og skadene kommer i økende kraft til uttrykk etterhvert som barna blir eldre. Desverre. De har mange like symptomer som ADHD, bare at de ikke kan medisineres. Det er mange barn som har denne diagnosen (altså tilknytningsskade/-forstyrelse), spesielt av adoptivbarn. Disse barna trenger ekstra oppfølging og oppbacking, ekstrem forutsigbarhet og stabilitet. De trenger tid, overskudd og masse kjærlighet fra foreldre. De trenger å bli akseptert for den de er og uendelig med positiv feedback fra både nær familie og venner/bekjente. Som du er inne på kan det høres ut som om det er litt i overkant å skulle ta til seg besøksbarn i tillegg til sine egne. Er dette noe du kan stille spm.tegn til foreldrene uten at de går i forsvar? Det er jo veldig fint å ha et ønske om å hjelpe andre barn, og kansje blir man mer opptatt av det når man selv ser hvordan barn kan slite og lide av dårlig oppvekstvilkår.

 

En avsluttende oppfordring; Det som ofte er et problem for foreldre til barn med tilknytningsforstyrrelse og for barna selv er skepsis og manglende forståelse fra nettverket. De trenger så mye støtte og forståelse de kan få, for det er ekstremt krevende å ta seg av barna. Ofte oppfører barna seg eksemplarisk blant mennesker de ikke har noen tett relasjon til, mens de tar ut alt hjemme.