leie dager..går det over?

[zassy☆]

Har de siste dagene vært skikkelig lei..da egentlig sliten..prøver å få babyen til å sove så mye som mulig så jeg bare kan slappe av..se tv..være på pc, ta en dusj osv. Blir irritert når hun våkner og gleder meg til hun sovner igjen, uff! Slik har det ikke vært før. Prøver jo å kose meg med henne når hun er våken, men har vært utrolig lei de siste to-tre dagene og føler hun bor på meg hele tiden...får dårlig samvittighet på kveldene når hun er lagt og jeg endelig har litt lengre tid for meg selv, da kommer jo overskuddet igjen og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan ha vært lei av gojenta mi! Går dette over igjen eller må jeg gjøre noe anderledes? Skal sies at vi har veldig like dager for tiden..ikke vært ute heller, jeg orker liksom ingenting :/

[skilpaddemadde]

Uff, skjønner deg godt jeg. Tror mange har det sånn i perioder. Klart du skal få lov å synes det er deilig når hun sover, slik at du har litt tid til deg selv, det skulle bare mangle. Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet; klart man kan bli "lei" innimellom!

For eks de kveldene min jente bare er urolig og ikke vil sove før sent på natt, får jeg jo virkelig "fnatt", mens når hun ligger der og sover så søtt, tenker jeg at "hvordan går det an å bli sint på en sånn liten skjønning"...

Skulle tro det går over, prøv å komme deg ut en liten tur i alle fall, det hjelper. Skulle det ikke gå over, så snakk med noen som kan støtte deg og eventuelt avlaste deg!

Klem

[zassy☆]

Takk for oppmuntring Får bare så dårlig samvittighet når jeg ikke har klart å være superblid og dikkedikk til henne når hun er våken.. redd hun ikke får den stimuleringen hun trenger osv..og så tror jeg hun merker at jeg er lei for hun er liksom ekstra sutrete..sukk så hjelper jo ingen dette her. Får prøve å gå en liten tur ja, litt luft til hodet er nok ikke dumt.

 

Igårkveld når kjæresten kom hjem fra butikken hadde hun grått i ett i en time nesten (vet det er ingenting i forhold til de som har barn som virkelig gråter mye..) men da var jeg så sliten at jeg begynte å gråte når han kom inn, jenta smilte til han og var i strålende humør så hun har det vel bra. Huff bare følte meg så dum etterpå, trengte bare ti minutter på sofaen alene mens han begynte på kveldsstellet og så var jeg meg selv igjen, er bare litt redd dette skal bli verre og ikke bedre igjen! Men håper det bare er en periode.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Skjønner deg godt, jeg Zassy Det er mange ganger jeg føler at intellektet mitt formelig renner ut av ørene, med 14 timers dikkedikk og dædædæ hver bidige dag.

 

Etter at det ble mulig å kjøre bil med Muffin, så har jeg vært ute med ham hver eneste dag, selv om jeg føler meg slapp og sløv. Det hjelper alltid utrulig masse med en tur ut, om det så bare er 15 minutter på butikken, 2 timer hos ei venninne eller en dagstur til øvrig familie

 

Det er helt lov å ikke kose seg heeele tida og føøøle at tida flakser forbi, selv om man er i mammapermisjon hehe

[1frafør_1påvei]

Du er ikke alene! har kjent litt på disse følelsene nå og da selv, og særlig de siste 5 dagene hvor jeg har fått veldig lite søvn. Kjenner bare jeg sukker tungt inni meg når jeg hører at gutten min våkner syns det er vanskelig å være den glade, morsomme supermammaen jeg har lyst å være for han, og får så dårlig samvittighet..

 

Tenker og håper det ordner seg når man får mer søvn og overskudd. De gangene pappaen har vært ute med gutten og jeg har fått litt tid for meg selv har vært kjempegodt! Hjelper også å dra en liten tur ut i frisk luft, selv om man egentlig ikke orker. Behøver ikke være så lenge ute også hjelper det MYE og ikke være alene hele tiden. Da syns jeg livet som småbarnsmor blir veeeldig intenst og jeg føler gutten min krever meg hvert sekund!

 

Håper du finner energien igjen!

[RødRev]

Tror alle føler det slik innimellom.. For meg er det viktig å ikke vente med alt til småen sover. Når jeg dusjer, ligger han i babygymmen på badegulvet. Når jeg spiser frokost, ligger han i lekegrinden ved siden av spisebordet og ser på uroen sin. Med mindre han faktisk sover da.. Ellers er det kjempeviktig for meg å få vært litt sosial, trille en tur eller snakke med et voksent menneske. Ikke hver dag da, men at det i alle fall skjer noe i løpet av uken. Når mannen min kommer hjem fra jobb, er han stort sett en zombie, så ikke mye voksenkontakt å få fra han nei..

: /

[zassy☆]

Takk for trøst og råd Har gått en times tur nå og hjalp med litt luft til hjernen, hehe. Er ikke med i noen barselgruppe heller og kjenner ingen i nærheten her jeg bor så det er litt dumt :/ Er kanskje litt sent å spørre om gruppe på helsestasjonen nå når hun er 3 mnd? Vanskelig å være sosial når alle vennene mine er på jobb på dagtid og bor så langt unna.

 

Skal prøve å gjøre ting mens hun er våken, bruke bæreselen mer, så blir det ikke "alt" når hun sover, blir jo så sliten av det, rekker jo bare ta seg en brødskive, legge sammen litt klær, og så våkner hun igjen liksom. Tror jeg skal prøve å komme meg på trening også når samboeren kommer hjem, bare å få en liten pause hadde hjulpet meg veldig

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Kjenner meg godt igjen der, ja!! Hehe... Sånne perioder har jeg innimellom og det er ikke noe moro. Samvittigheten gnager godt da, ja! Men jeg merker at det hjelper å få til en venninnekveld, kaffe med noen, en løpetur når ungene er lagt, bare litt tid for meg selv! Ta et langt, varmt bad og legge meg tidlig.

 

Det er jo aldri for seint å spørre om å bli med i ei gruppe:) Evt kan du jo finne noen her inne som befinner seg i samme område og prøve å få til å treffe dem? Jeg kom i kontakt med ei kjempehyggelig jente på dinbaby.com da jeg var gravid med førstemann og vi treffes fortsatt veldig jevnlig selv om det nå er nærmer fem år siden:)

[magpie]

sku også oppfordre til å spørre helsestasjon om barselgruppe. Absolutt ikke for seint! Vi traff for første gang når babyene var over to mnd og har fått med i gruppa ei til no mye seinere. Og det er så koseli med barselgruppe! vet at det ikke har fungert like bra for alle men er i hvertfall verdt et forsøk. Vi kose oss masse med trilletura og besøk hos hverandre og tura til badebassenget osv.

[Snart mamma <3]

Hvor bor du hen da? Jeg har også barselgruppe fra folk truffet gjennom bim, er kjempekoselig

[1frafør_1påvei]

Vil bare si at det IKKE er for sent å spørre om å være med i barselgruppe her hvor jeg bor har jeg enda ikke fått noen gruppe, bare spm om jeg vil bli med. Og gutten min er 3,5 mnd! Ting tar tid. Men aldri for sent å spørre!

[Mamma`n til Ole Kristian]

Som mange sier over her, dette er nok helt naturlig og kjenne denne leiheten en gang imellom. Du må ta mer tak i det om du kjenner det er denne følelsen du har mest, at den på en måte tar overtaket.....

 

Men prøv og bryt mønstret noen dager, kom deg ut med barn eller noen ganger uten barn:) Enkelte kvelder har jeg satt meg i bilen og bare kjørt en tur....har en super mann som tar kveldsstell uten noe problem:) Det er viktig at vi slipper mennene våre til, og da behøver vi ikke være hjemme en gang. La de ordne opp på sin måte.....

 

Kommunen har også tilbud om grupper/trillegrupper, Frivillighetssentralen. Hør litt rundt om kring, heng opp en lapp på butikken....skriv en annonse i avisen:) Barselgruppe søkes....

 

Lykke til:)

[zassy☆]

Hm så det sier dere! Ja kanskje jeg skal gå innom helsestasjonen på mandag da og høre hva de har å si. Men vet helsestasjonen om det er barselgrupper som er aktive? For jeg møtte jo en barselgruppe helt i begynnelsen, men de var alle eldre enn meg og følte liksom ikke kjemien..og så ble det aldri noe mer med den gruppa..med mindre de har møttes uten meg da. Ble bare sendt med oss tlfnr, men hørte aldri noe jeg, og selv var jeg ikke såå intr i å møte dem heller så. Men burde vel ha gitt det en sjanse. Blir litt ensomme dager til tider.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Jeg har heller ikke spesielt med kjemi med de som er på barselgruppe med meg denne gangen... Finnes det noe babysang eller babysvømming eller noe der du bor? Da kan du sikkert også bli kjent med mange:) Eller bruk dib til å sette i gang et treff der du bor:) Med førstemann følte jeg veldig behovet for å være sosial omtrent hver dag, mens nå, når snuppa her har 2 brødre er det deilig å slappe av hjemme med knøttet mellom levering og henting i bhg;)

[zassy☆]

googlet på babysang nå for det kunne kanskje vært noe, men er visst kirken som holder det her..er ikke kristen jeg og lurer på om man må sokne til den kirken for å få være med kanskje, og i tillegg når det er i en kirke så lurer jeg på om det er mest type kirkesanger og slikt? Hm.

 

Babysvømming har jeg også tenkt på men er ikke helt sikker enda om vi skal begynne på det.

 

Ser stadig folk med barnevogn når jeg går tur selv, får nesten lyst å bare stoppe å prate med noen, hehe, vil du bli min venn liksom

men SÅ utadvendt/tøff er jeg ikke

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Her i byen er det også kirkene som arrangerer babysang. Alle er velkomne enten de sokner dit eller ikke og det er veldig mange av de vanlige barnesangene som synges. Hvis man klarer å overleve en og annen kristen barnesang så går babysang i kirken bra:) Det er jo veldig mye for å være sosial og treffe andre med babyer også... Her er det visst også lunsj for en billig penge om man ønsker det. Jeg har bare vært på babysang med eldstemann og syns det var veldig hyggelig. Ble kjent med flotte damer og babyer:)

 

Skjønner hva du mener med at du har lyst til å stoppe og prate med barnevognmammaene når du er på tur:) Er ganske beskjeden selv, så skjønner at man ikke helt tør, men hadde jo ikke gjort noe om man gjorde det, da;) Hehe...

[skilpaddemadde]

HVORDAN GÅR DET MED DEG NÅ DA? ER DAGENE FREMDELES LEIE?

[Babygirl Juni11]

Ikke ha dårlig samvittighet- sånn har vi det alle innimellom. Er jo et litt monotont liv og ikke alltid lett å finne spiriten hver dag:) Noen dager teller jeg sekunder til mannen kommer hjem og kan overta. Men som det påpekes her- jeg tror også at man får opp humøret ved å komme seg litt ut. De dagene jeg treffer venninner (enda bare for en kort stund) eller tar med bebis på kafe, er jeg mye mer opplagt! Det går nok over skal du se:)

[Februarmamma 2011 og 14?]

Jeg måtte vente 3,5 måned før barselgruppa var igang. Slet med barseltårer og var litt halvdeppa, gråt innimellom ja.

 

Mitt tips er å ta tak i det selv. Stopp folk du ser med vogn, spør om de vil gå turer sammen. Sjekk om den lokale turistforeninga har turer på dagtid (eventuelt trilleturer). Lag deg en plan for morgendagen (f eks ta på treningstøy og gjør trilleturen til en treningstur. Avtal å møte venner i lunsjen nært hvor de jobber.

 

Dakan man tåle en "kjedelig" dag innimellom!

[zassy☆]

Hei igjen takk for tips

 

Joda det går opp og ned, noen dager er bedre enn andre, men temmelig slitsom periode nå pga at hun sover så korte dupper på dagen og ikke vil sove alene noe særlig, men har på en måte godtatt at det er sånn nå, er usikker på om det er lurt å venne henne til å sove alene eller om det er lurere at hun får den søvnen hun trenger ved å sove i fang..skal jeg prøve å la henne sove alene må jeg ta henne opp, legge henne ned, ta henne opp, legge ned osv maaange ganger og til slutt gir jeg opp når vi har holdt på i over en time da er lille så trøtt og sur at jeg tenker det er viktigere at hun får søvn enn at hun skal sove alene..men så fortsetter jo dagene slik også da, jeg holder henne dagen lang føles det som, og frister i grunn lite å være sosial også når hun er sånn :/ Vi var på babysang i går og det var moro første halvdel, hun koste deg også men så ble hun trøtt og hyyylte og jeg måtte bare dra for jeg fikk ikke roet henne ned så ble bare mer slitsomt at andre også ser at jeg ikke greier å roe henne på en måte..

 

men prøver å få gått en tur hver dag iallefall for å gi meg selv luft og for at vesla skal få en litt lengre lur. Så hender det jeg kan trene på kveldstid når hun er lagt og samboer er hjemme, det er tungt når man er så sliten, men det er verdt det å få avkoblet og komme seg litt bort. samboer har snakket om at han kan trille henne en times tur i dag sånn at jeg bare kan slappe av når han kommer hjem, jeg har en tendens til å bare gjøre husarbeid når han går tur, men i dag skal jeg faktisk legge meg på sofaen tror jeg og bare nyte å være litt alene

[Gjest Madolyn & Muffin]

Jeg skjønner det er tungt å ha en krevende baby på dagtid, hvertfall om man er vant til en baby som er litt mer føyelig, og at man faktisk har vendt seg til å ha et liv i tillegg til babyen.

 

Jeg trur det er lurt å la henne sove på deg en stund nå, fordi du blir ti ganger mer sliten av å skulle "avvenne henne" med å sove oppå deg. Det vil bli timevis med skrik og gråt hver bidige dag, jeg holdt på slik i 2,5 mnd og prøvde desperat å få Muffin til å sove i trillevogn, så ga jeg opp. Var helt utslitt og deprimert av å ha en baby som gråt i timevis hver dag; MYE bedre å føye seg etter babyens behov! Og babyen din sover jo godt på nettene, i sin egen seng, å du vet jo at hun kan

 

Og mange prøver å forme babyen inn i spesielle mønstere og rutiner, og når det endelig fungerer, så endrer babyens behov seg, slik at man må starte på nytt.

 

Her var ikke Muffin utenfor huset omtrent de første 4 månedene, da han bare skrek og gråt, aldri sov og hylte i vogn og bil. Men han ble gradvis mye bedre; trur det hjalp veldig at han ble eldre og mer moden og robust, samt at måltider med fast føde fikk litt orden på sovingen hans.

 

Her er et dikt som gav meg mye krefter, i deførste månedene når 2-4 timer søvn per døgn, og grinete unge hele dagen lang truet med å knekke meg helt:

 

Det hender du blir lei

fordi jeg er så liten

jeg setter merker alle steder

og gjør deg ganske sliten

 

Men for hver dag blir jeg større

ja, en dag blir jeg stor

og alle mine avtrykk

blir bare svake spor

 

Her er mitt lille avtrykk

så du kan huske og forstå

hvor søte føtter jeg hadde

den gang de var små.

 

[zassy☆]

Tusen takk for råd og nydelig dikt Gode ord å huske på.

 

Her begynner nattesøvnen også å bli urolig nå, uff føler jeg gjør noe galt ettersom lille blir mer og mer urolig :/ men men, får vel bare bysse og håper fortsatt på at dette er en fase som går over av seg selv!

 

Klem til deg

[skilpaddemadde]

Denne er jeg så glad i, selv om den kanskje passer når manhar litt større barn...

 

Hverdag

 

Når en mårragretten unge slår seg vrang og rekker tunge,

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes og geitostmaten

eltes mellom fingre som er klønete og små…

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve midt i hverdagen

og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek…

Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg – hvem er stor og hvem er liten da?

Når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`, du ber en stille bønn

da om at unga ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove

når to små kommer inn med mårraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

[zassy☆]

ja den sangen er kjempefin