Min andre fødsel

[Nurse77]

Det er snart to år siden lillebror i huset ble født:

Hadde akkurat gått i permisjon (men hadde vært sykemeldt noen uker på slutten av sv.skapet) Våknet på natta og måtte opp på do. Da jeg la meg igjen kjente jeg en mensmurring i magen. Var ikke i nærheten av å tenke at det var starten på fødselen. Men jeg hadde ikke rukket og snu meg i senga før jeg kjente at det ble bløtt i senga. Vannet hadde gått, og kl var 04.30 natt til tirsdag (20 dager før termin). Jeg kom meg opp og gikk på do og vannet fortsatte og sildre. Vekket mannen min og vi fikk ringt føden, som sa vi skulle komme en tur. Ringte så til søstra min som ble litt forskrekket over det plutselig var fødsel på gang! Tok en dusj og kjørte til sykehuset (tar ca 15-20 min å kjøre). Kom dit ca 05.30. Hadde tatt med bagen for jeg var sikker på at vi ikke ble hjemsendt da min første fødsel gikk raskt (det tok 4,5 timer fra vannavgang til full åpning, men fikk ikke pressrier og måtte få drypp. Totalt tok det 8 timer). Iallefall, da vi kom på sykehuset ble vi møtt av ei jordmor som ikke var innstilt på at vi skulle få være der, da det var svært fullt. De hadde bare ei ledig fødestue, men som hun sa hvis noen andre kom og skulel føde før meg måtte jeg flytte ut. Hun ville heller vi skulle dra hjem og vente, siden jeg ikke hadde fått skikkelige rier, kun den del murringer. Okei, tenkte vi da, vi får bare dra hjem.... På turen hjem begynte det å kommetak i magen som var rier. Kom hjem litt over kl 06. Prøvde å spise litt, men det ble ganske fort relativt vondt, så satt mest og "kjente på" vondtene og tok tida mellom riene. Litt før kl 06.30 sa jeg til mannen min at vi nok bare måtte dra for jeg kjente på smertene sammenlignet med forrige gang, at vi ikke hadde noe hjemme å gjøre. Kom til sykehuset 06.45 og hadde skikkelige tak/rier i magen.Måtte stoppe og bøye meg ned og puste meg gjennom hver ri. Kom inn på ei fødestue og la meg i senga. Ønsket ikke noe smertestillende riktig med det samme. Åpning ble ikke undersøkt, men jordmora så ganske fort at jeg åpenbart hadde ganske vondt, så litt før kl 7 spurte hun om jeg ville ha lystgass, noe jeg sa ja til. Pustet og peste meg gjennom noen rier og skjønte selv at dette gikk fort. Ca 07.10 sjekket hun åpningen og da var det 9 cm! (første gang hun sjekket åpningen). Jeg nærmet meg siste runde og konsentrete meg dypt om pustingne og var inne i mitt eget føderom der man bare klarer å konsentrere seg om seg selv. Obsertverte imidlertidig at det plutselig var en del folk inne på fødestua. Hjelp, er noe galt, tenkte jeg, men skjønte straks at det var vaktskifte. Ei ny jormor og ei jordmorstudent tok over. Jeg begynt å få pressetrang og jordmora sa hun bare ville sjekke åpninga før jeg kunne presse. Og ja da der var det fullt åpning (Jeg husker at jeg tenkte: Det kunne jeg ha fortalt deg, hvis du hadde spurt meg!!") Begynet å trykke og hadde på følelsen av at han ville komme fort ut, men turte ikke å spørre i mellom hver pressie om hvor langt ut han var kommet, i frykt for at de skulle si at det var leeenge igjen. Husker at jeg allikevel ble svært overraskaet da hun etter ca ti min sa at på neste ri er han ute!!! (På første fødsel presset jeg i en time før hun kom ut, så dette var noe annet!) Hadde da nettopp hatt et par rier der han stod med hodet i åpningen i mellom riene. Oj, oj, oj, hvilke smerter!!!! Presset som en gal på siste ri og kl 07.37 var han ute og jeg var ufattelig glad!!!! Og ufattelig lettet over at det ahdde gått så fort og greit!Jeg kunne nesten ikke tro det, og sa gang på gang: Herregud, han er ute! Han er ute! Er det mulig!! :-)

Fikk han opp på brystet og så at han selvsagt var verdens nydeligste:-))))