Såå sliten!! :/

[Sjørøveren&Brumlen]

Har amma gutten ca kver time dag og natt sia han var født, er no over 3 mnd. Så får/har fått minimalt med søvn. Blir heilt utslitt. Ikkje kan eg legge han særlig mykje fra meg når han er våken for då blir han hysterisk. Skal helst bærast eller være på fanget heile dagen.

No har han og begynt å slite med innsovinga, blir så sint at han vil verken ha pupp, smokk, kos eller nåkke. Berre skriker.

Har prøvd å følge med på korti han begynner å bli trøtt slik at eg kan legge han før han blir overtrøtt, men det er som om nåkken skrur på en bryter. Går i fra å være smørblid til å plutselig bli kjempetrøtt og sur. Har prøvd å få inn faste rutiner på legginga for å sjå om det kan hjelpe, men sliter skikkelig.

I tillegg har eg en som blir 3 i desember som er komt i trassalderen og roper, skriker, slår, biter og sparker når han ikkje får viljen sin. Og når han trenger hjelp skulle han helst hatt det i går. Og det blir fullstendig krise når eg ikkje får hjelpt på sekundet.

Mannen jobber vekke og er kun heime kver 14. helg, så er heilt aleine.

Han har heldigvis ordnet det slik at han skal prøve å komme heim kver helg no framover og etter nyttår blir han heime 4 ganga i veka. Men fram til det veit eg ikkje heilt ka eg skal gjere..

Er så ufattelig sliten :/ Og sliter med tålmodigheten ovenfor eldstemann.

Har så dårlig samvittighet!!

 

Veit i grunn ikkje ka eg vil med innlegget, men godt å få det ut.

Har ikkje snakka med nåkken om det, syns det er vanskelig..

[Bad habits har tre små]

Jeg tenker at du så absolutt burde snakke om det. Det er veldig godt å få "tømt" seg litt. Hvis du begynner å fortelle, så er jeg sikker på at du vil møte forståelse fra veldig mange. Det å være sliten, å ha kort lunte, la sinnet gå utover eldre barn (og kanskje også babyen) osv, er noe mange av oss kjenner oss igjen i. Jeg er en av dem som helt klart mener det bør være mer fokus på dette både på sykehus, svangerskapskontroller og helsestasjon. I forebyggingens navn så er det veldig viktig at mødre (og fedre) tør å snakke om alle de vanskelige følelsene som kan oppstå. Det er når man ikke tør snakke om det, når alt bare blir liggende å gnage, når man blir mer og mer tappet for energi og glede, at det blir bekymringsfullt. Man skal ikke være alene med alle følelsene. Få det ut!

 

Jeg forstår godt at du er sliten. Jeg vet sannelig ikke om jeg hadde taklet å vært så mye alene. All ære til deg. Har du noen rundt deg som kan trå til? Litt avlastning gjør underverker. Uansett: Du er ikke alene om det. Det rakner for oss alle med jevne mellomrom.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Uff, dette hørtes ikke bra ut! Er det mulig for deg å få sykemelding fra legen din i noen uker, slik at mannen din kan overta permisjonen og hjelpe deg hjemme, slik at du kan få sovet ut?

 

Tar babyen flaske? Babyer sover ofte lenger på mme...

 

Har du vært hos manuellterapeut med babyen og sjekket for låsninger? Har du bæretøy?

 

Besteforeldre eller søsken som kan hjelpe?

[Sjørøveren&Brumlen]

Ja, burde vel kanskje gjere det..

 

Min far hjelper av og til til med bringing og henting av eldste i barnehagen siden eg ikkje har førerkort. Så det hjelper jo litt på det då. Så har min mor vert her et par helger når min samboer ikkje har vert her.

Hjelper på det og

 

 

[Sjørøveren&Brumlen]

Har prøvd flaske, men han har vendt seg til å spise lite og ofte, så har ikkje hjulpe dessverre.

Ang sjukemelding vil ikkje det ha nåkken hensikt, min mann driver for seg selv og har ikkje mulighet til å være heime meir enn det han er.

Men han blir heldigvis meir heime på nyåret og i mai er han ferdig der han er no og vil være heime kver dag. Så ser litt lys i tunellen, sjølv om det er veldig lite.

 

Har vert hos fysioterapeut, var ingenting gale i følge ho. Har vurdert kiropraktor, viss det ikkje bedrer seg gjere eg nok det.

Bæretøy har eg, har en manduca, han er ikkje så glad i den inne. Då må eg danse mens eg gjere det eg skal så vi er i bevegelse.

 

Får hjelp av mine foreldre inn i mellom, så det hjelper jo på

[Gjest Madolyn & Muffin]

Jeg skjønner utrulig godt at du er sliten; selv hadde jeg en baby av samme ulla som din, og jeg gikk jo rett i veggen etter 6 mnd; på tross av mann som var hjemme hver helg + at babyen ikke har noen søsken jeg måtte oppdra i tillegg...

 

Skjønner godt at mannen din ikke har mulighet til å ta fri da. Mannen min er driftskonsisjonær for en stor kjede så det var ikke så lett for ham å være hjemme i 2 uker heller, men han mistet jo ingen kunder av det akkurat. Men vi hadde ikke noe valg, jeg var rett og slett ikke istand til å ta meg av ungen; følte ikke at det var min unge, og jeg var livredd for å skade ham. Håper ikke du kommer så langt, syns du virker som en utrulig sterk person, så dette fikser du!

 

Så bra at foreldrene dine kan stille opp; dette kommer jo heldigvis bare til å bli bedre og bedre jo eldre barna blir. Du får heller benytte deg ekstra av foreldrene dine frem til mannen din kan være mer hjemme. Fortell foreldrene dine hvor ille du faktisk har det, så håper jeg at de kan hjelpe deg enda mer. Man gjør jo, som du vet, alt for sine barn

[C.L.H85]

Ikke rart du er sliten! Varm klem fra meg:-)

 

Har du noe familie eller venner som kan ta seg av 3 åringen litt?? Du trenger litt avlastning. Hadde kommet å trillet minsten og passa litt på 3 åringen jeg, hadde du vært i nærheten;) Kanskje prøve med litt mme på kvelden? Bare slik at du får litt pause? Hvis han tar flaske da? Bare sånn at du får bittelitt pause fra ammingen. Det hadde ihvertfall jeg gjort.

 

Lykke til

[Sjørøveren&Brumlen]

Ja, man gjere det man kan! satser på at han vokser det av seg etterkver. Er berre utrulig slitsomt når det holder på. Men er rart med det, man klara det man må. Tar en dag av gangen.

Godt med hjelp fra snille besteforeldre hvertfall.

Eldste er av og til hos min far på ettermiddagene også, min mor bor et stykke unna så ho hjelper kun til i helgene, men setter utrulig stor pris på det! Då overnatta ho her, så slipper eg sitte aleine i tillegg.

 

 

Har nedtelling til 2012 no, satsa på det blir et bra år!

[Studentmamma88]

Stakkars,du må få deg litt hvile først og fremst!

 

Kanskje du kan få barnet ditt sjekket hos lege,eller ta det opp med helsesøster. Dette minner meg faktisk om refluks, noe mitt barn har og vel så det. Et barn med refluks vil hele tiden ha mat for å få ned halsbrannen som brenner i halsen, de blir hysterisk av å bli lagt på flatt underlag pga. intense smerter og sliter fryktelig med innsovningen. Når de skriker har de vondt,og vil ikke ha mat i det hele tatt.

 

Det er nok ikke noe galt med barnet ditt, men det er greit å få sjekket at barnet ditt ikke plages med noe. Ta en prat med helsesøster, eventuelt SPØR etter råd og veiledning angående din situasjon. De har kunnskap til å gi deg noen tips og råd.

 

Den alderen kan uansett hva det er være ekstrem slitsom, og en trøst er jo at det går som regel over!

 

-Stor klem-