Dårlig fadder?

[Anonym bruker]

Er man en dårlig fadder hvis man ikke gir barnet bursdagsgave hvert år?? Er fadder til 2-åringen til ei venninne, ble minnet på at han jo hadde hatt bursdag og ble veldig skuffet overhan ikke fikk gave av fadderen sin. Jeg visste ikke at det var vanlig å skulle gi gave....

[Lykkeli_med_2_i_magen:-)]

Spør heller deg selv om dette: Hvorfor tror du at akkurat du ble valgt som fadder til dette barnet?

De fleste velger en person de er glad i, og som de stoler på som fadder til barnet sitt. De vil gjerne at barnet skal ha denne spesielle personen i livet sitt, og det å bli valgt til fadder er for de fleste en stor ære.

Du har jo takket ja til dette oppdraget, og i forbindelse med det satt deg litt inn i hva det innebærer?

Det å være fadder innebærer at man har en spesiell tilknytning til barnet, og det handler ikke om gaver eller materielle ting, men om å være tilstede. Foreldrene har valgt at du skal ha en spesiell posisjon i barnetd liv. For min del hadde det vært viktigere at du husket bursdagen og kom og sa "gratulerer med dagen", enn selve gaven.

[Audix78]

Ved dåp i våre dager er fadderen vitne om at dåpen er foretatt, og de blir bedt om å være med å gi barnet kristen opplæring.

Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.

 

Du har ingen som helst plikt til å gi gave, men du må visstnok lære barnet om Gud!

Jeg gir aldri gaver til venninners barn på bursdagen deres med mindre jeg er invitert i selvkap. Jeg gir gaver til mine venninner på deres bursdag i stedet. Det er jo de jeg har et "forhold til " ikke barna deres.

Jeg synes ikke du er en dårlig fadder.

[Anonym bruker]

Jeg er fadder til to barn, en gutt og ei jente, jeg gir dem julegaver, bursdagsgaver, gaver hvis jeg har vært på ferie osv. Ca 5 gaver hvert eneste år. Hvis jeg vet at en av dem mangler ting, feks klær, bleier penger, så gir jeg slike ting i tillegg . Han man først sagt ja til fadderrollen må man passe veldig godt på barnet mener jeg

[Audix78]

Som fadder har du ikke annet ansvar enn å lære barnet opp i Kristen tro.. det er alt.. det innebærer ingen gaver.

[Anonym bruker]

Jeg har ei god venninne som er fadder til min datter!

Og jeg hadde ikke sett på henne som en "dårlig fadder" om hun ikke kjøper bursdagsgave o.l

Jeg er strålende fornøyd og ikke i tvil om at jeg har valgt veldig riktig fadder!

I mine øyne så er det viktigste at vedkommende stiller opp og er tilstede!*

Jeg som da er alenemamma setter veldig stor pris på at hun tilbyr seg å sitte her en time så jeg kan dra på trening og handle.ikke at det er no`"stress" å ta med meg min lille,men alle setter vel pris på å gjøre slikt alene noen ganger?Jeg gjør isåfall det!

Så om ikke fadderen til mitt barn kommer med bursdagsgaver,så blir jeg ikke skuffet!gaver er ikke alt,mer viktig for meg at vedkommende er tilstede!

[Anonym bruker]

Jeg er fadder til to barn, en gutt og ei jente, jeg gir dem julegaver, bursdagsgaver, gaver hvis jeg har vært på ferie osv. Ca 5 gaver hvert eneste år. Hvis jeg vet at en av dem mangler ting, feks klær, bleier penger, så gir jeg slike ting i tillegg . Han man først sagt ja til fadderrollen må man passe veldig godt på barnet mener jeg

 

Altså: 5 gaver i året (i 18 år da?), klær, penger, bleier??? Mye av dette er vel strengt tatt foreldrenes ansvar? Eller kanskje det hadde vært veldig greit med mange faddere da? Da slipper man jo mange utgifter, hehe. Syns dette høres ut til å ha tatt litt overhånd.... Er ok å gi gave hvis man er invitert i bursdag altså, men må være grenser.

 

Som en sier her: bør ikke være det materielle som teller, men heller at man stiller opp for barnet, tar ansvar for at det får en kristen oppdragelse osv...

 

Men hva om foreldrene til barnet ikke er spesielt kristne, men kun har døpt av tradisjon, skal man som fadder "minne" dem om at de må lære poden om kristendom, ta han med i kirke osv? Syns på en måte hele grunnlaget for fadderskap faller sammen hvis det er slik at foreldrene ikke er kristne og oppdrar kristent, men likevel forventer at fadder skal gi gaver.

 

Angrer veldig på å ha sagt ja til å være fadder, når får høre at barnet er "så skuffet" over å ikke ha fått bursdagsgave, (han er 3 år, og jeg blir verken invitert i bursdag eller på besøk ellers), moren hans og jeg er på kant, samt hun og jeg er ikke kristne..... Er veldig vanskelig å ha kontakt med barnet, når ikke jeg og moren har en god tone lenger. Og hun er veldig opptatt av materielle ting, forventer tydeligvis at jeg skal "gi" mer. Men igjen, hva med mine barn, som jeg ikke har valgt å døpe, de går jo "glipp av" massevis av gaver andre veien...

 

Nei, ved ettertanke er nok best å velge familie som faddere, ikke venner som kommer og går, særlig hvis man har helt ulike forventninger og oppfatninger om hva en fadder skal og bør gjøre.

 

HI

[helene0: jan09+jun11]

HÆÆ!! forventer dama at du skal stille opp med gave og greier uten at hun inviterer deg i bursdagsselskap?! Dette høres jo elt høl i hue ut.

 

Jeg er fadder for to unger (nevø og niese) disse ville jeg kjøpt jule og bursdagsgaver til uansett. Dersom noen utenfor familien ville spurt om jeg ville vÆrt fadder ville jeg følt det litt rart (trodde ikke det var vanlig) men ville nok svart ja om de var nÆre som familien

[Blomsterenglene]

Fadderene til mine unger har ikke noe kontakt med fadderene sine. Og de er 5 og snart 2år.

Så jeg forventer heller ikke at de skal få gaver og slikt på bursdagen sin. Men en gratulasjon mener jeg ville vært på sin rette plass! Men her er det ikke det en gang..