Gift, men han er ikke faren...

[Anonym bruker]

Tenk at det går an å være så dum! Har verdens beste mann, men allikevel gikk jeg i fella og hadde et sidesprang. Og så blei jeg gravid.. Fått bekrefta befruktningsdato ved ultralyd og fortalt det til han som nok er barnefaren. Han har fortalt det til sin kone, så katta er vel ute av sekken kan man si. Skal fortelle min mann det i kveld.

 

Men nå er jeg usikker på om jeg skal beholde. Han som mest sannsynlig er barnefaren vil ikke ha noe med barnet å gjøre. Mannen min vet jeg ikke hva kommer til å si, men man kan jo bare anta.. jeg vet hva jeg ville sagt! Jeg forventer i grunn skilsmisse og alenemorstatus for våre to barn. Og tar jeg ikke abort, blir jeg vel alene med mine 3.

 

Jeg er 9 uker på vei, så har enda et par uker å bestemme meg på.. Jeg tenker på alt som kommer til å bli ødelagt. Mitt ekteskap og det familielivet jeg lever nå. Og er redd for at jeg kommer til å bære nag mot den lille i magen. Selv om jeg vet at det bare er min skyld, så frykter jeg at babyen blir en konstant påminnelse. Dessuten er jeg redd for hvordan det kommer til å påvirke mine to andre barn.

 

Min drøm er jo nå at jeg og mannen min skal finne ut av det, men det er nok å se langt etter...

 

 

[Anonym bruker]

Huff, nå har du rotet det skikkelig til. Hvordan tok mannen din dette? Håper det ordner seg for deg uansett hva du velger å gjøre Mange kan begå en feil, men du var ekstra uheldig som ble gravid...Tenker på deg og ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Han tok det bedre enn man kan forvente når man får en sånn beskjed. Vi pratet masse og han ønsker å prøve å få det til å fungere igjen. Når det kommer til ungen sier han at han ikke vil at jeg skal ta abort hvis jeg ikke vil det selv, men at det kan bli vanskelig for han å skulle ta seg av ungen til han jeg var utro med. Og det er jo veldig forståelig!

jeg føler vel nå at jeg må velge mellom mitt ekteskap og ungen jeg har i magen. Alle rundt meg sier at det mest fornuftige ville være å ta abort. Hvordan vil det påvirke de andre ungene, er det ikke det beste at jeg og min mann får størst mulig mulighet til å ordne opp så mine andre barn kan leve med både mor og far osv. Hvordan vil det påvirke min mann å leve med en annen manns barn. Og så vil det være lettere for barnefaren om jeg tok abort. Han vil lettere kunne ordne opp med sin kone om de ikke måtte forholde seg til en baby..

 

Jeg skjønner jo alt det der.. ville vært lettere for alle om jeg tok abort. Jeg risikerer jo å bli sittende alene med 3 unger der den ene bare har meg (barnefaren sier han ikke vil ha ungen).

 

Legen har sendt papirene til sykehuset og bestilt time til abort. Etter det har jeg sett babyer og barnevogner overalt og hver gang knyter det seg i magen. Jeg sliter med å skulle ta abort, men også med å skulle velge barnet foran familien min...

 

jeg vingler litt, kan man si

[Anonym bruker]

Jeg må si det høres ut som du har en fantastisk ektemann. Storsinnet av han og ikke trumfe gjennom med en abort. Følg hjertet ditt, HI. Har du kommet noe nærmere ett endelig valg?

[Smileyone77]

Så bra han har tatt det på den måten.

 

Det skal vistnok være noe som heter parents est loven (var i såfall slik før). At barn født i ekteskap uten at det er biologisk far kan bli ført opp som far uten å være biologisk.

 

Håper du finner ut av det.

 

Lykke til uansett.

[Maizen]

Hvordan gikk det i denne saken ? Håper du fant utav det beste

[monson]

Han tok det bedre enn man kan forvente når man får en sånn beskjed. Vi pratet masse og han ønsker å prøve å få det til å fungere igjen. Når det kommer til ungen sier han at han ikke vil at jeg skal ta abort hvis jeg ikke vil det selv, men at det kan bli vanskelig for han å skulle ta seg av ungen til han jeg var utro med. Og det er jo veldig forståelig! jeg føler vel nå at jeg må velge mellom mitt ekteskap og ungen jeg har i magen. Alle rundt meg sier at det mest fornuftige ville være å ta abort. Hvordan vil det påvirke de andre ungene, er det ikke det beste at jeg og min mann får størst mulig mulighet til å ordne opp så mine andre barn kan leve med både mor og far osv. Hvordan vil det påvirke min mann å leve med en annen manns barn. Og så vil det være lettere for barnefaren om jeg tok abort. Han vil lettere kunne ordne opp med sin kone om de ikke måtte forholde seg til en baby..Jeg skjønner jo alt det der.. ville vært lettere for alle om jeg tok abort. Jeg risikerer jo å bli sittende alene med 3 unger der den ene bare har meg (barnefaren sier han ikke vil ha ungen).Legen har sendt papirene til sykehuset og bestilt time til abort. Etter det har jeg sett babyer og barnevogner overalt og hver gang knyter det seg i magen. Jeg sliter med å skulle ta abort, men også med å skulle velge barnet foran familien min... jeg vingler litt, kan man si

 

Jeg vil si. Istden for å tenke på alle de rundt deg. Heller tenk på hvordan barnets oppvekst vill bli, om h*n blir oppvokst i en familie hvor de andre barna er godtatt av både mor og far mens det her barnet, ikke føler seg godtatt av evnt. Deg og din mann.. For meg høres det her ut som et veldig enkelt valg. Og det er ABORT. Ikke for din skyld, men for det fosteret, som kan bli et barn!! Det her høres aldeles ikke ut som en ideel situvasjon, for BARNET.

[Anonym bruker]

Han tok det bedre enn man kan forvente når man får en sånn beskjed. Vi pratet masse og han ønsker å prøve å få det til å fungere igjen. Når det kommer til ungen sier han at han ikke vil at jeg skal ta abort hvis jeg ikke vil det selv, men at det kan bli vanskelig for han å skulle ta seg av ungen til han jeg var utro med. Og det er jo veldig forståelig! jeg føler vel nå at jeg må velge mellom mitt ekteskap og ungen jeg har i magen. Alle rundt meg sier at det mest fornuftige ville være å ta abort. Hvordan vil det påvirke de andre ungene, er det ikke det beste at jeg og min mann får størst mulig mulighet til å ordne opp så mine andre barn kan leve med både mor og far osv. Hvordan vil det påvirke min mann å leve med en annen manns barn. Og så vil det være lettere for barnefaren om jeg tok abort. Han vil lettere kunne ordne opp med sin kone om de ikke måtte forholde seg til en baby..Jeg skjønner jo alt det der.. ville vært lettere for alle om jeg tok abort. Jeg risikerer jo å bli sittende alene med 3 unger der den ene bare har meg (barnefaren sier han ikke vil ha ungen).Legen har sendt papirene til sykehuset og bestilt time til abort. Etter det har jeg sett babyer og barnevogner overalt og hver gang knyter det seg i magen. Jeg sliter med å skulle ta abort, men også med å skulle velge barnet foran familien min... jeg vingler litt, kan man si

 

Jeg vil si. Istden for å tenke på alle de rundt deg. Heller tenk på hvordan barnets oppvekst vill bli, om h*n blir oppvokst i en familie hvor de andre barna er godtatt av både mor og far mens det her barnet, ikke føler seg godtatt av evnt. Deg og din mann.. For meg høres det her ut som et veldig enkelt valg. Og det er ABORT. Ikke for din skyld, men for det fosteret, som kan bli et barn!! Det her høres aldeles ikke ut som en ideel situvasjon, for BARNET.

 

Dette er jeg helt enig i! Det er barnet man skal tenke på! Du kommer til å klare deg uansett! Men hvordan vil barnet ha det? Leve og vite at h*n har en far som ikke vil vite av h*n, en stefar som ikke klarer å bry seg om h*n og en mor som prøver å være en god mor... Hele familien kommer til å bli preget av det og barnet kommer til å føle skyld, for det skjønner ikke at dette var din skyld. Men jeg forstår veldig veldig godt at det er et vanskelig valg uansett!!!

[Anonym bruker]

vist mannen din har tilgitt deg for det du har gjort så sier det mye om mannen din, han må være en utrolig flott mann!!! tror ikke mange hadde godtatt dette...

å han vil heller ikke du ska ta abort om du ikke ønsker, å det virker for meg som du sliter veldig med tanken.

syns du skal følge hjerte ditt jeg, ikke hør på di andre over her, det er for deg valge skal tas.

din mann har tilgitt deg, å han kommer nok til å kunne leve med dette barne å bli gla i barnet han og, fordi om det sikkert er en rar tanke akkurat nå.

han vet vel og at dette ikke er barnets feil å vil nok ikke la det gå ut over barnet heller..

 

lykke til <3

[LoveDove]

Så bra han har tatt det på den måten. Det skal vistnok være noe som heter parents est loven (var i såfall slik før). At barn født i ekteskap uten at det er biologisk far kan bli ført opp som far uten å være biologisk. Håper du finner ut av det. Lykke til uansett.

 

Det heter Pater est, og den gjelder i prinsippet fortsatt.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri tilgitt en som har vært utro og i tillegg vært gravid med knullekompisen.Hadde det vært meg,hadde jeg vinket deg farvel.Stakkars mannen din !