Feil av meg å "holde" samboer hjemme fra jobb i dag?

[Anonym bruker]

Hehehe. Vi har 2

[Anonym bruker]

Man klarer å ha EN natt med sykt barn før en jobbdag av 10-11 dager.

 

Jeg har tatt 10 dager nå med minimalt med søvn både dag og natt, og mannen har ikke hatt en eneste dag.

 

Jeg tar permisjon som en jobb, og da har vi "like" rettigheter, mener jeg.

[Anonym bruker]

Sånn. Da gidder jeg ikke å gnu her mer. Takk for underholdningen, kranglefanter og kverulanter.

 

Snækkæs!

 

HI

[Anonym bruker]

jovisst kan far ta egenmelding. for noe tull! er mor syk så må far være med barnet. det er da innlysende.

[Anonym bruker]

Gud!! Jeg blir ordentlig provosert! Nå har jeg lyst til og lage et eget innlegg om hvor lite jeg tåler når det gjelder og passe datteren min i permisjon. Hadde jeg sovet så lite på så mange dager vet jeg ikke hvordan jeg hadde klart meg.

Jeg burde nok ikke hvert mamma nei.

 

Bøyer meg i støvet for deg HI! Du er flink. <3

foreldre skal hjelpe hverandre. Det ER slitsomt og ha småbarn.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke feil av deg å holde mannen hjemme. Fortsett med det, så blir han sikkert fort arbeidsledig. Da kan dere jo sove på skift, og alle er glade.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke feil av deg å holde mannen hjemme. Fortsett med det, så blir han sikkert fort arbeidsledig. Da kan dere jo sove på skift, og alle er glade.

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke feil :-)

Mannen din har like stort ansvar som det du har. Søvn er utrolig viktig, og man blir utrolig dårlig av for lite søvn,

 

God bedring til jenta di :-)

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle han blitt det, 13.01?

[Anonym bruker]

Er han selvstendig næringsdrivende? Ellers tror jeg neppe arbeidsgiveren aksepterer at han er hjemme for at mor skal sove/sitte på dib.

Ja, søvn er viktig. Sykt barn er slitsomt. Og far har et ansvar for eget barn. Men det har mor også.

Den som ikke har permisjon bør få sove om natta på ukedagene, og heller avlaste den andre på ettermiddagene og i helgene. Etter endt permisjon bør det selvfølgelig være likt, tenker da på våkenetter pga. sykdom.

[Anonym bruker]

Hvem tar seg av eldstebarnet opp i alt dette?

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok sagt at jeg beklaget at jeg tok helt av og ble så forbannet, men at jeg håper at han forstod at jeg virkelig var på bristepunktet og var fullstendig utslitt, og at jeg trengte at han tok litt del i det der nå.

 

Nå er jeg alene, så jeg må pent holde ut på egenhånd, men jeg husker vagt en fraværende og distansert eksmann som aldri stillte opp frivillig. Vel... legg merke til Eks forann mann der. Så bra gikk det, jeg fikk nok.

Det er for øvrig lettere nå, nå har jeg ingen forventning om å få hjelp med ungene og blir ikke skuffet. Den skuffelsen koster mye krefter i seg selv.

[Anonym bruker]

Det er da vitterlig forskjell på barn også da! Noen har enkle barn som sover natten gjennom, da går det helt fint. Mens andre har barn som ikke sover og som gjør at du heller ikke kan det, og det er det ingen som klarer i lengden uten å bli sprø og surrete i hodet! Så det er ikke sånn at han kan sammenlinke deres barn med andres barn. Som sagt, det er ikke alle barn som holder foreldrene sine våkne så mye som det du beskriver!!

[Anonym bruker]

Hva har det med noe å gjøre? Tåpelig kommentar..

[Anonym bruker]

Hei, HI

 

Tror det er en eller flere som har trollet mye med deg.... hvis ikke blir jeg ganske skremt over hvor mange dørmatter av noen kvinnfolk det finnes i dette landet - kvinner som lar mannen gå på jobb og ellers har en mann som ikke bidrar til noe som helst utover lønningen. Må være morsomt å være supermor, vaskehjelp, barnepasser og elskerinne 24 timer i døgnet...

Mulig det ligger misunnelse i at du faktisk sa fra til mannen din, HI... de har trolig ikke gjort det noen gang....

 

Til enslig mor med kolikkbarn - fantastisk at du greide deg selv! Du hadde gjerne ikke noe valg, men også du kunne/burde søkt hjelp om du virkelig trengte det. Vær glad for at du greide det, men ikke tråkk på andre. De trenger ikke være svakere enn deg fordi de ikke greier det du mener de burde greie - du har ikke gått i deres sko. Da du var alene hadde du ingen til å hjelpe deg, men du slapp også å vaske og rydde for enda en person som aldri hjalp deg, og du slapp også å irritere deg over en sånn "hotellgjest". Det kan være mye mer ved HI's situasjon enn det hun velger å skrive her uten av at noen av oss vet det. Igjen, jeg har stor respekt (!!) for kolikkbarnforeldre, men det betyr ikke at foreldre som ikke har kolikkbarn er noen pingler eller dårlige foreldre.

 

Det er ikke du som ikke tåler nok, HI! Ja, samboer burde gjerne tatt affære uten at du trengte å si noe til ham, men det siste er et delt ansvar, det er ditt ansvar å si fra før du blir så sliten også. Og det er deres FELLES ansvar å finne en ordning som fungerer for familien.

 

Alle har forskjellige tålegrenser for hvor mye og lite søvn de tåler over tid. At du hadde nådd din tålegrense nå er fullt forståelig. Det er ikke uten grunn at en av de første tingene man gjør med fanger for å torturere dem er å hindre dem søvn....

 

Du har permisjon fordi det ses på som fulltidsjobb å ta seg av barnet, samt at kroppen trenger å komme seg igjen etter et svangerskap og fødsel og amming. Dvs at du har din arbeidsdag i hjemmet og mannen har sin på jobb - tiden etter arbeidstid skal dere dele. Hvis mannen har en jobb hvor det er ekstra viktig med nok søvn (i noen yrker kan man ikke stadig vekk være veldig trøtt), så får han stille opp ettermiddag/kveld slik at du kan få sove noen timer før han må legge seg.

 

Jeg tror det er viktig at begge parter i et forhold ser på seg selv som en del av et team, at familien er et felles prosjekt hvor man deler på arbeidet som må gjøres. Ikke vent så lenge til neste gang med å si fra, HI Håper dere får til en ordning som fungerer for dere begge to! Hvis mannen din sklir ut igjen, så si fra tidlig, ikke kjeft på ham, bare minn ham på at det ikke er avtalen dere har kommet frem til.

 

Lykke til!

 

 

[August__11]

For å komme med et mannsperspektiv her:

 

Jeg sover stort sett på mitt eget rom om natta for tiden, og bidrar sjelden om natten og morningen. Dette er fordi jeg helt objektivt ser at det hjelper oss ingenting om jeg ikke fungerer skikkelig på jobb, og så kommer hjem sliten og lei og ikke klarer å hjelpe til fra 17-24 fordi jeg også ikke sover skikkelig om natta.

 

Men det er en selvfølge at når jeg kommer hjem fra jobb, så hjelper jeg til med middag, mating, klesvask, bleieskift, tåteflaskekoking, lek og trøst. Forventer slett ikke at mor har mat klar til jeg kommer hjem, og er utrolig takknemlig for at hun er så tapper og tar nettene og de lange dagene alene med lille gullet vårt.