Feil av meg å "holde" samboer hjemme fra jobb i dag?

[Anonym bruker]

Yngstetulla har vært syk siden forrige mandag, og jeg har hatt 3-4 timer søvn siden da. Til morgen i dag tror jeg at jeg var på bristepunktet, og skreik til samboer når han var på vei ut døra, godt uthvilt, at han fikk kose seg på jobb med sine 8-9 timers søvn, så fikk han ha det på samvittigheten om jeg sovnet fra babyjenta vår. (var litt irritert fordi han ikke tar initiativet på nettene og hjelper meg med nattevåk. Han drar altid frem jobbkortet)

 

Nå sitter jeg uthvilt og med dårlig samvittighet. Burde jeg unnskylde, eller er det bare samvittigheten min som spiller meg et puss igjen? Har egentlig lyst til å be han ryke og reise, men samtidig har han vært "snill" å bli hjemme fra jobb, slik at jeg fikk sove ut.

 

Er det meg som ikke tåler nok, eller er det samboer som skulle tatt affære uten at jeg trengte å si noe til han?

[Anonym bruker]

Skulle bare mangle at han stilte opp litt han og! Bra for deg at du sa i fra!!

[Anonym bruker]

Alle har lov til å bli slitne og da kommer det ofte ut litt guffe;)

Forstår deg godt,har jo vært der selv og det kan føles utrolig frustrerende.

Men nå var han jo så 'snill' at han ble hjemme, så jeg synes du skal gi han en klem:)

[Anonym bruker]

De fleste menn må man faktisk si fra til. Og neste gang bør du sikkert si fra litt tidligere, slik at du slipper å bli så sliten og trøtt at du skjeller ham ut Men ja jeg kjenner meg godt igjen... Hvorfor skal vi på død og liv være supermammaer??? hehe

[Anonym bruker]

Om du ikke er syk så vil han ikke få lønn for å ha vært hjemme. Hans jobb er å gå på arbeid og det får han betalt for. Din jobb er å være med babyen og det får du betalt for. Skjønner ikke helt at du må ha ham hjemme når han burde være på jobb....

[Anonym bruker]

TAKK! Det var deilig å få bekreftet ) Vet jo ikke hva hver enkelt orker og gjør hjemme hos seg, men en hel uke ++ med 3-4 timer, setter iallefall ut meg. Grunnen til at jeg spør er at vi hadde en diskusjon for noen uker siden ang han og jobben. Jeg har vært hjemme med henne i 9 mnd, og han har jobbet siden dag 1. Jeg lurte da på om han kunne komme hjem tidligere en dag som han kunne velge, slik at jeg kunne gå til naprapaten min (som jeg går til hver uke, men hun kunne ikke etter jobbtid denne uken så jeg måtte ta det før 16.....anyway....) Det sa han at han ikke kunne (han jobber masse overtid og har en sjefstilling, og tar fri om det er noe HAN skal) DA klikket jeg og sa at jeg ikke har fått en eneste time hjelp av han siden datteren hans kom, og da sa han: Kanskje det er deg det er noe galt med? Kanskje det er du som ikke tåler noe? Alle andre er jo hjemme med ungene sine uten å be mannen være hjemme!

 

Ble helt paff jeg, men denne setningen sitter klistret i mitt hode....Og jeg har blitt usikker på om det er meg det er noe galt med.....

 

Ikkjeee braaa Sorry...men trengte virkelig å få det ut )

[Anonym bruker]

Han har fastlønn, 10.34, så han får betalt om han er hjemme å tar en feriedag.

 

HI

[Anonym bruker]

Og ps. Jeg hadde fint klart meg uten en dags lønn bare for å få sovet ut i dag )

 

HI

[Anonym bruker]

Ja .- det er riktig at dere må dele på det når du er så utslitt!

Som noen andre her sa, så skulle du kanskje heller sagt i fra før du endte opp med å kjefte?

Nå er du uthvilt - og du kan jo gjøre det godt igjen ved å be om unnskydning for at det tippet litt for deg?

Gjør noe godt ut av dagen nå heller dere - kos dere ;-)

[Anonym bruker]

sa han det?? så trist!

men det var vel sikkert ikke så gjennomtengt!

det skulle bare mange at han ble hjemme å latt deg få sove.. men husk å sette pris på det

[MrsMilla]

Tror han og du har misforstått med det der "jobbkortet".

Han skal da ikke slippe nattevåk fordi han skal på jobb!

Du skal jo også på jobb - hjemme i permisjon - det er jobben din nå om det er i permisjon du er.

 

Altså skal dere dele natta halvt om halvt - eller som mange jeg kjenner, ta annenhver.

Dermed kommer ikke du og han i en slik situasjon heller.

 

Så det er verken du som ikke tåler nok, eller han som skulle tatt affære - eller begge deler - - for dere er felles ansvarlig for den tiden der du ikke alternativt hadde vært på jobb.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal mannen hjelpe til! Man er da to om å få et barn. Å være hjemme med baby kan på mange måter være mer slitsomt enn å være på jobb.

Man kan alltids klare en natt eller to med lite søvn, men når det går over en lengre periode, så kommer det til et punkt man ikke klarer mer. Da må man stille opp begge to. Jeg syns også mannen din kan stå opp begge nettene og morgenene i helgen, så kan du få hvilt ordentlig ut. Skulle bare mangle!

[MrsMilla]

Det han sa der er helt på jordet og helt på trynet og direkte feil.

 

Jeg jobber i et firma med haugevis av småbarnsfedre med veldig gode stillinger, og har ikke hørt om en av de med samme holdning - der er det delt ansvar hos samtlige.

 

Tja, han skal vel snart ha permisjonen sin også?

 

Tenker siden du har gjort hele jobben i 9 mnd så kan jo han gjøre hele jobben dag og natt i permisjonen, og du leve livets glade dager?

 

Denne mannen må oppdras - og du, sjefstilling er faktisk ikke en unnskyldning.

[MrsMilla]

Om hun er i permisjon har hun lønn for å være hjemme med barnet i akkurat den tiden hun alternativt skulle vært på arbeid. Resterende tid, altså natt, ettermiddag, you name it, er deres fellestid og skal deles.

 

 

[Anonym bruker]

Bra han er hjemme og avøaster deg! Sånn er det å ha små barn av og til. En kan snu litt på det og kalle barnepasser (deg) syk. Du er utslitt og trenger hvile. Detr er bedre å forebygge enn å slite deg helt ut og gjøre utenkelige ting med deg selv og babyen. Mange blir sure av å høre sånt, og jeg liker heller ikke skulking av jobb, men på den annen side kan en bli tullete av slit og for lite søvn, og hadde du vært i ordinært arbeid hadde du gjerne tatt en egenmeldingdsag i sånne situasjoner vil jeg tro.

[Anonym bruker]

TAKK igjen damer! Jeg sitter her med tårer i øynene (veldig utslitt så jeg griner av alt, hehehe) og takker dere av hele mitt hjerte. Deilig å høre at jeg er "normal" og ikke "lat" Det betyr mye for meg )

[Anonym bruker]

Tror ikke det er lov at far bruker egenmeldin når du er i permisjon.

dersom du er så utbrendt/sliten, kan du sykemelde deg og at far overtar de ukene av din permisjon.

 

Ellers så får du hvile når han kommer hjem fra jobb.

sove når barnet sover osv.

 

er ikke alltid mannfolk ser når de trengs, de trenger et spark bak.

så isteden for å irritere deg, sett deg ned med din mann, og lag avtaler.

 

ta våken netter annenhver gang...

 

du er jo faktisk betalt for å være hjemme med et barn, som da vil si det er din jobb.

din manns jobb er å gå på jobb.. så lenge som han ikke er syk.

han kan ikke bruke egenmelding pga sliten kone/samboer.

 

[Anonym bruker]

Vi er nok begge frusterte ang situasjonen, og jeg husker at det var ca like slitsomt, om ikke mer, med førstemann i denne perioden med sykdommer og tenner.

 

Men det gir han ikke rett til å fortelle meg at jeg ikke klarer min rolle som mamma.

 

Også lurer jeg på hva det er med mannfolk? Når mannen SER at man er så sliten at man gråter når man må stå opp, så må man fremdeles si i fra at det er på tide at han tar over? Jeg må kanskje lære meg at menn er menn

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet. Jeg GLEDER meg til å begynne å jobbe, og mannen skal ha sine 12 uker Men kjenner jeg meg rett, så blander vel den dumme samvittigheten seg inn, og ødelegger alt. Da blir det sikkert meg som både jobber og tar nattevåk. Får håpe jentungen lukter at mamma må sove

 

Neida. Jeg må ta meg et nakketak og kaste den dårlige samvittigheten langt avgårde. Lei av å få det av alt. Det er tross alt begge sitt ansvar.

 

Takk for flott oppvåkning, MrsMilla

[Anonym bruker]

Det hørtes ikke ut som om han tok egenmelding for dette:) Han tok vel heller avspasering eller en feriedag.

 

 

[Anonym bruker]

Om man er utslitt eller syk blir jo strengt tatt det samme! Man blir ikke mindre utslitt selv om man får betalt for å være hjemme?

 

Jeg hadde vondt i ryggen i forrige uke. Mannen min ble hjemme 3 dager med meg og babyen.

Legen sa at når JEG er i permisjon finnes det to alternativer:

Jeg kan bli sykemeldt og far får permisjon, eller FAR kan bli sykemeldt fra jobb pga meg!

 

Han tok "barnepassers sykdom" dager. Det får han også gjøre når jeg går til behandling med det vonde bekkenet mitt, men da kun for noen timer på morrakvisten.

Snuppa er da med pappa på jobb og sjarmerer alle de tøffe mannfolka som er der:)

Han jobber i staten og har avtaler deretter.

[Anonym bruker]

Han har ikke brukt egenmelding. Han har over 300 timer overtid i timebanken, og har tatt ut en feriedag i dag. Han sitter også, selv om han har fridag, og jobber fra kontoret sitt nå, og jeg har tatt over "jobben min" igjen. Det var ikke snakk om utbrent eller flere uker, men 2-3 timer, slik at jeg kunne sove ut

[MrsMilla]

Et kjempetips er å la tulla sove inne hos far, og at du tar et annet soverom :-)

 

Og når det blir grining om natta må du holde ut, for menn prøver i det lengste å si at de ikke våkner etc... noe som er bare tull, de våkner om det er deres ansvar og de har respekt for at det faktisk er deres ansvar - men ikke om de ser at du blir lei og sur - og tar opp barnet!

Denne kampen tok jeg hardt med mannen min på første barnet - og det er kjempevanskelig - men det kommer ikke gratis...

 

Tror mange damer i permisjon skal være perfekte - skal være god mor, god kjæreste og kone, og tror at for å være det må vi være snille, ta barna og se bra ut - og være blide mens vi vasker hus.

Det er tull og sprøyt! Da får vi verken respekt eller blir satt pris på - de tror det skal være sånn plutselig!

Krev din rett, vær streng - vi skal ikke være perfekte, vi skal være lykkelige :-)

 

 

Ser at der parene holder best sammen og ikke går fra hverandre er der likestillingen har fungert best. Det er noe å tenke på....

[MrsMilla]

Du er absolutt normal - nei forresten, du er altfor snill!

Og siden du er så snill som du er, så går dette utover deg og barnet siden det sliter deg ut. Og parforholdet tipper jeg.

 

Og han ser selvsagt ikke hvor ekstremt heldig han har vært - og tror nå det skal være sånn.

 

Du trenger støtte fra oss andre, vi som har gått gjennom kampen før, du trenger tid til å tenke og være litt for deg selv.

 

Nå er det bare å streike. Krev - ikke spør - at i natt tar han natta, du tar neste.

Del på husarbeide - dette gjøres når dere begge er ferdige på jobb (han ute, du hjemme med barnet).

Kom deg ut av huset! (Selv gikk jeg på sats mye for å komme meg ut for meg selv - og satt etter trening gjerne leeenge i badstua for å slappe av).

 

Han kommer ikke til å bli spesielt glad for dette - men nå er det slik at det kan han faktisk ikke bestemme, for han er ikke sjefen din! Dere er likeverdige!

 

Heier på deg - vær sterk nå!

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Lykke til i kampen, er enig med de andre her som sier at du må stå på krava, mannen din er nødt til å delta mer på hjemmebane. Dere har vel valgt å få barn begge to, og da kan ikke du ta all jobben, det kommer en hverdag etter permisjonen og skal det fortsette sånn at det er du som tar all jobb med ungene? En ting er at det er slitsomt og mye jobb, men de3t er jo også utrolig givende, tenker han ikke på hva han går glipp av når han opfrer dette pga jobb?

 

Er forøvrig ikke enig med deg når du sier "slik er menn". Min mann er ikke sånn, og (de fleste) venninene mine sine menn er mye mer involvert i ungene enn det du beskriver her.