Jeg er faktisk redd for å bli gravid...

[Gjest]

Men ønsker meg så indelig en baby.

 

Usikker på om dette er plassen å poste dette, men satser på det går bra:)

 

Forrige svangerskap var forferdelig fra begynnelse til slutt, jeg var så dårlig.. Endte med igangsettelse før termin med påfølgende marerittfødsel og brukte lang tid på å komme meg.

 

 

Nå er vi igrunnen klare for nr 2. Aldersforskjellen blir perfekt og vi vil gi mini en lillebror eller søster.

 

Men jeg er så redd for at kroppen min tar det like dårlig som sist. Det er det veste jeg har vært med på, men jeg MÅ jo gjennom det for å få en baby...

 

 

Noen med lignende erfaringer og noen oppmuntrende ord?

 

Er ganske fortvilet igrunnen..

 

:/

 

 

[Maysan81<3+gutta<3]

Huff ikke greit det der.

Jeg kan bare trøste deg med å si at du ikke er alene. Hadde også marerittfødsel (prematurt) og det tok lang tid før jeg kom over det.

 

Men nå, nå er jeg gravid...og ja det er skummelt, men heldigvis har jeg ikke fått helt angsten enda.

 

Masse lykke til, vi krysser fingrene for at gang nr to blir som en drøm!

[**Cayenne**]

Hadde sånn passe svangerskap første gang - ingen kvalme, men tidlig og kraftig bekkenløsning. Fødselen ble et mareritt - presset i fem kvarter, hun satt fast, trodde jeg skulle dø, smertene var absurde, revnet herfra til månen og ble lappet sammen i narkose, mistet 1,5 l blod fordi livmora ikke trakk seg sammen før de til slutt fikk satt en sprøyte som stoppet blødningen. Dårlig og blodfattig i flere mnd etterpå. (Ullevål.)

 

Neste gang var jeg kvalm, fikk tidlig bekkenløsning og svigermor måtte flytte inn siste mnd for å ta seg av mini...

Men fødselen ble en drømmefødsel - jordmor passet på at jeg ikke revnet, med riktig teknikk og varme kluter etc. Etter helt akseptable smerter ploppet han ut etter relativt kort tid:-)

Dette var på Rikshospitalet.

 

Går nok bra denne gang skal du se:-)

[Fiemamma]

Jeg har aldri født, men jeg er overbevist om at neste svangerskap blir annerledes for deg:) Tenkt alle påkjenningene kroppen din har vært igjennom fra første runden, den tåler en god del, og de sier fødsel nummer to går lettere fordi kroppen allerede har presset ut en baby fra før! Jeg tror dette er helt tilfeldig med mindre man har en litt vanskelig anatomi som mor. Ingen av oss kan med andre ord vite!

 

Kos deg med prøvingen og NYT det når spiren sitter:)

[hurra1234]

Jeg er også redd!

 

Ser på graviditeten og tiden etter som et nødvendig onde. Gruer meg villt til å bli kvalm og tissatrengt. Til bekkenløsning. Melkespreng og søvnløshet.

Forrige gang ble jeg skikkelig skadet under fødselen og måtte opereres noen månder senere og det var et sant helvete.

 

Prøver å trøste meg med at det umulig kan gå like gæli denne gangen.

Har i det minste ingen ide om at det er rosenrødt, og det kan jo hjelpe.

 

Jeg har advart min mann om at jeg kommer til å bli nervevrak, og at han og flere i familien må steppe inn for at jeg skal være sikker på å takle alt bedre denne gangen.

 

Tenker det må være ok å be om litt ekstra hjelp når man hadde det kjipt sist gang.

[Tina-30]

Ahhh jeg og er redd! La på meg 36 kg,fikk svangerskapsdiabetes som de ikke merket før etter 3 mnd.Da hadde jeg sovet døgnet rundt i flere uker,klarte ikke stå opp en gang.Fødselen endte i et 40 timers mareritt og til slutt haste-keisersnitt... Hadde så mye vann i kroppen at jeg var helt ugjenkjennelig.Etter keisersnittet fikk jeg hematomer innenfor såret så det fosset blod når jeg gikk bortover i 2 uker etterpå.På toppen av alt fikk lillegutt kolikk og skrek i 3 mnd puhhh.

Har enda ikke kommet over dette etter 3 år...men vil veldig gjerne ha en baby til nå.Så jeg får prøve å ikke gjøre samme feilene som forrige gang.. hva ofrer man ikke for de små hehe

[Gjest]

Takk for oppmuntrende ord dere:)

 

Det er mest svangerskapet jeg er redd for. 9 måneder er jo nesten et helt år og det er vanskelig å tenke på at jeg kanskje må gå gjennom det igjen.

Det ER jo mange som sier det kan bli forskjellig, men jeg kan og risikere å bli like dårlig. Og da mener jeg så dårlig at jeg flere ganger tenkte at det ikke var verdt det... :/

 

 

Nei, vi er ikke igang med prøvinga ennå, jeg tør rett og slett ikke.. Skulle ønske jeg kunne forsikre meg om at det ikke ble sånn igjen... For tenk om det blir verre?

 

 

Lurer på om jeg kan snakke med noen om dette før jeg blir gravid? Er det noen som har erfaring eller vet noe om dette?

Om jeg kan ha en avtale med sykehuset om innleggelse for å få sovemedisiner om det blir så galt underveis? (ble lagt inn på slutten før igangsettelse for å få sovemedisin, men det var altfor sent for da haddde jeg nådd bunnen..!)

 

Og om jeg kan ha en avtale på at jeg ikke skal gå over termin for jeg er livredd for å bli satt igang igjen..?

 

 

Uff, dette er jo ikke fornuftig skrevet, men jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal gjøre...for vi ønsker oss så veldig en baby, men jeg tør ikke...

[Audix78]

Hei, anbefaler deg å snakke med jordmor eller gynekolog. De kan sikkert gi deg gode svar og teknikker for evntuellt å takle det om du skulle få slike plager. Og man kan også få til avtaler ifht igangsetting etc særlig om man har en tidligere fødselshistorie som har vært en negativ erfaring..

Du sier jo også at du virkelig ønsker deg flere barn, men dersom du skulle synes det blir for voldsomt så har du jo mulighet for å adoptere. Jeg vet at det ikke blir det samme, men du slipper jo å gå gravid og å føde...

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Personlig råd på veien: ikke la frykt få styre over deg, søk heller hjelp til å takle frykten/årsaken til frykten

[Gjest]

Takk for gode ord!

 

Jeg tror jeg skal ta en telefon til jordmoren jeg gikk til forrige svangerskap å høre hva hun sier.

Så håper jeg det går an å få til slike avtaler, det hjelper jo litt...!

 

 

Takk igjen:)

[M79+♂08♥+♂12♥]

Hei:-) Jeg er innom fra 1.trimester. Tenkte jeg skulle skrive litt til deg, da jeg har en lignende opplevelse som deg.

Jeg gikk gravid sist i 2008, og jeg hadde et FORFERDELIG sv skap fra begynnelse til slutt. (Fikk et par ok uker i 2.trimester). Til slutt fikk jeg sv skaps forgiftning og ekstreme mengder vann i kroppen. Beina mine så bokstavelig talt ut som de tilhørte en elefant, På slutten fikk jeg KUN på meg slippersene til mannen min i str 45... Og jeg fødte på julaften... Dette var smertefullt.. Ni dager over termin ble jeg satt i gang, og fødselen varte i ca 44 timer, hvor jeg hadde styrtrier i 12 timer UTEN at der var noen som helst framgang. Nå skal jeg ikke skrive så mye mer, og ikke meningen å skremme noen andre her inne, men flere komplikasjoner skjedde, og til slutt ble jeg sydd i 1.5 timer. Besvimte også 1 gang pga blodtrykksdropp. Skummelt! Fødselen ble betegnet som langvarig og kritisk.

Så jeg også var utrolig redd for å bli gravid, samtidig som jeg visste at jeg ville ha flere barn. Så før jeg ble gravid, "lurte" jeg meg selv litt og sa at neste gang får jeg et annet sv skap og en annen fødsel. Uansett så blir det ihvertfall ikke helt likt.. Trodde ikke helt på det da, men det hjalp å si det til meg selv..

Etter 2 år og 4 mnd med prøving ble jeg endelig gravid igjen. Jeg er kun i uke 11 foreløpig, men vet du at hittil så har jeg ihvertfall et 100% lettere sv skap denne gangen:-) Kvalmen, som jeg hadde døgnet rundt sist og som varte til uke 24, kom ikke før i uke 6 denne gangen, og nå i uke 11 er jeg allerede ca 95% kvalmefri allerede:-) DEILIG!!!! Har kun kastet opp 1 gang totalt denne gangen, mot daglig sist. Og halsbrannen som var uutholdelig helt fra begynnelsen sist, er foreløpig ikke kommet.

Så denne gangen er opplevelsen foreløpig mye mye mer positiv, og det hjelper meg til å også tro at fødselen vil bli en bedre opplevelse denne gangen.

Og jeg som du grudde meg mest for sv skapet, i og med at det tross alt varer i nesten 1 år... Men nå er snart 3 mnd unnagjort, og foreløpig har dette sv skapet vært som en drøm:-)

Masse lykke til! Håper du tørr å hoppe i det, og håper du får oppleve et lettere sv skap og en god fødsel neste gang!

Klem til deg:-)

[Gjest]

Tusen takk for svar og oppmuntring!

 

Godt å høre at det er noen som er/har vært i samme situasjon!

 

Pratet du med noen; jordmor eller legen din i forkant? Får du noen spesiell oppfølging grunnet dette?

 

 

Takk igjen:)

[M79+♂08♥+♂12♥]

Får det ikke foreløpig, da jeg skal på 1.sv skaps kont. nå på mandag.. Men jeg har tenkt å spørre og grave om alt jeg er bekymret for, og jeg kommer til å være mer bevisst på hva jeg vil jordmødrene skal vite om hva jeg er redd for å oppleve igjen, og kommer til å be om konkrete tips til hva som kan gjøres for å best mulig unngå de tingene.

Og så kommer jeg til å FORLANGE tettere oppfølging på slutten og hvis jeg må gå overtid denne gangen også, for å følge ekstra med på fosteret og en eventuell sv skaps forgiftning..