Noen ganger sier jeg til babyen min ting som : Jeg skal drepe deg, jeg har så lyst til å drepe deg om du ikke er stille, hold kjeft! drittunge

[Anonym bruker]

sier du virkelig til barnet ditt at du vil drepe det? Hva om du en dag ikke lenger bare sier det?

Og spør du virkelig om noen vil ha barnet ditt?

 

Dette er urovekkende!

 

Du skremmer meg.

 

Jeg kan bli sliten av ungen min til tider, og ja jeg kan være sur... men ALDRI om jeg kunne ha sagt noe slikt.

 

Du skremmer meg skikkelig!

[Gjest eelis+kian ♥]

Huff da, du har det ikke lett skjønner jeg!

 

Jeg har til tider slitt med samme tankene: Jeg kunne ikke fatte hvorfor jeg fikk barn, jeg angret, jeg ville si fra meg ansvaret, adoptere han bort, trille han langt, langt avgårde, parkere vogna og GÅ derfra. Jeg ville ikke mer. Jeg var så dørge sliten, og søkklei av bæljing og sutring og hyl ved leggetid. Det var helt forferdelig, og etterpå hadde jeg verdens dårligste samvittighet for at jeg kunne tenke sånt, og syntes selv jeg var verdens verste mor, og da burde jeg jo I HVERT FALL adoptere han bort! Jeg var var jo ikke skikket til å være mamma!

 

Men fatt mot! Det går over! Det er sikkert ikke noe morsomt å høre akkurat dét (tro meg, jeg vet), men det er helt sant. På et eller annet tidspunkt finner dere ut av det. For oss ble løsningen å la soveromsdøra stå vidåpen, så guttungen kunne se meg og høre meg, selv om han lå i senga. Og leker, masse leker. La babyen leke i senga, leke seg i søvn. Funket som bare rakkern her. Og det er veldig viktig for oss at han er fornøyd når jeg går ut av senga. Hvis ikke blir alt helt feil.

 

Og du skal tro at når du endelig finner ut av det, da blir det bra. Da vil du ha SÅ god tålmodighet! Både ved leggetid, og gjennom resten av dagen. Det er virkelig helt fantastisk. Jeg blir ALDRI sint lenger, uansett hvor mye gutten min trasser! Og vi koser oss. Masse!

 

Så bare "stå han av", når du kjenner at du holder på å klikke, så bare gå derfra. La babyen ligge og vræle, så kan du gå ut på trappa og kaste stein så hardt du klarer i bakken. Og så går du inn igjen, og later som at du er blid. Det høres kanskje fjernt ut, men du klarer å lure deg selv også til slutt. Og det gjør ingen ting om du kaller han en drittunge, så lenge du sier det med søt stemme ;-)

 

Send meg gjerne en pm om du vil!

[Gjest eelis+kian ♥]

En annen ting: Avlastning i en dag eller to. Det gjør underverker.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hei Hi!

 

kan du ikke si hvilket fylke du bor i i hvertfall, vi er mange som ønsker å hjelpe deg, uten å dømme. Det kan være lettere med noen herfra enn å involvere familie eller venner. Og det kan være lettere for fremmede å legge grunnlaget for nye kveldsrutiner enn for mammaen. Selv fikk jeg hjelp hos mamma noen dager, og så fortsatte jeg med det hun hadde begynt med når jeg ble alene igjen og måtte legge selv. Det fungerte helt supert!

 

Jeg er sykepleier og har en sønn på 1 år. Og om du vil snakke med meg i egenskap av å være sykepleier, har jeg taushetsplikt.

 

Send gjerne en pm!

[Anonym bruker]

Her var det mange vakre sjeler som har skrevet mye oppløftende til meg =) Tusen takk skal dere ha!

 

Jeg har så utrolig dårlig samvittighet for jeg elsker henne sånn! Det er en liten jente jeg har. Og vi bor i Oslo.

 

Vi har det jo greit på dagtid, det er kvelden/nettene som er fæle.

 

Jeg blir så usikker, sutre seg i søvn, forebygge sutring med å dytte i sokk så snart det kommer lyd, ha det kjedelig i sengen 0 leker så hun kjeder seg i søvn, masse leker så hun leker seg i søvn..

 

Skal prøve litt forskjellig.

 

Hun sliter veldig med disse tennene det skal sies, og har 2. Ser ikke ut som det kommer en ny en akkurat nå med det første.

Hun drikker enorme mengder vann så der er jeg flink å følge med.

 

Huff hun er jo god hun fortjener jo bedre enn dette.

 

Jeg ville aldri skadet henne som noen over her lurer på. Det vet jeg for hadde jeg virkelig vært redd for å skade henne hadde jeg oprettet holdt en super fasade og aldri i verden skrevet om dette til noen. De som skriker høyest gjør som regel lite, de som er helt stille om problemene er det større sjangse for t skader sitt barn. Det vil jeg aldri gjøre. Og det vet jeg.

 

Vi skal til manuell terapeut i morgen håper nesten hun har fått låsninger igjen for da har vi en forklaring. Hun hadde masse låsninger som nyfødt og har vært hos terapeut hver 2 uke, men ble friskmeldt i August. Så håper hun får løst opp litt i morgen.

 

Hvor er det sånn feng sui å ha sengen? Nå er den i enden av rommet på samme vegg som døren er. Burde jeg flytte den til vinduet?

 

Godt å høre at noen har vært i samme situasjon da er jeg ikke helt alene

[Anonym bruker]

Har hun sovnet for kvelden da? Hvis ikke ville jeg nesten anbefale deg å bare legge deg med henne for kvelden. Det er sent, og dere trenger å sove litt nå, slitne er dere sikkert begge to. Det mest søvndyssende er nok bare en mamma som fremstår som trygg, rolig og bestemt på en varm, kjærlig måte. Ikke legg så mye energi på feng shui og sånt, babyen reagerer mest på vårt kroppsspråk og utstråling. Dette kommer til å ordne seg, og snart er dette bare et sårt minne.

 

Jeg bor i Fredrikstad forresten :-)

 

 

[Anonym bruker]

Har hun sovnet for kvelden da? Hvis ikke ville jeg nesten anbefale deg å bare legge deg med henne for kvelden. Det er sent, og dere trenger å sove litt nå, slitne er dere sikkert begge to. Det mest søvndyssende er nok bare en mamma som fremstår som trygg, rolig og bestemt på en varm, kjærlig måte. Ikke legg så mye energi på feng shui og sånt, babyen reagerer mest på vårt kroppsspråk og utstråling. Dette kommer til å ordne seg, og snart er dette bare et sårt minne.

 

Jeg bor i Fredrikstad forresten :-)

 

 

[Gjest UndrendeUllteppe]

Oj, 21.35 var meg!

[Anonym bruker]

Slapp av hysteriske kvinnemennesker (Ikke HI).

Dere skulle bare visst alt det jeg har sagt til mine barn (når de var små babyer og ikke ville sove). Man er trøtt, frustrert, lei osv osv - i visste tilfeller er det helt "normalt" med sånne utbrudd. Man har jo ikke tenkt å drepe ungen sin for det.

Det er det som er forskjell på gærninger og oss relativt normale: ALLE kan tenke stygge tanker, men vi normale gjør ikke noe ut av det.

 

Husker jeg sa til min samboer noen uker etter fødselen:

"Jeg tror jeg angrer jeg...." (Jeg mente det i fullt alvor).

Da lo han godt av meg, han visste jo at sånt går over til slutt.

 

Og HI, TRO MEG PÅ DETTE, DET VIL BLI BEDRE!!!

Vet ikke hvor gammel babyen din er, men det blir bedre. HELT SANT!!!

 

 

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Jeg må innrømm at jeg nok ble litt provosert da je første leste overskirfiten din, og jeg liker den forsåvid ikke nå heller, MEN etter å ha lest gjennom mange av kommentarene her ser jeg at du må være rimlig totalt utmattet og frustrert!!

 

Om du tar kontakt med helsesøster, eller andre, må du prøve å være helt ærlig om hvor utmattet du føler deg, og hvordan du faktisk opplever å bli sint når barnet ikke roer seg på kveldn.

 

Samtidig vil jeg også be deg om å tenke over de tingene du sier til den lille. Lilletassen skjønner nok ikke nå hva du sier, men det ville være grusomt om det ble en vane for deg å si sånne ting til h*n, for plutselig forstår h*n, og da ønsker du ikke at ordene skal bli oppfattet.

 

Neste gang, så får du heller prøve å si i all din oppgitthet: "Vær så snill å sove ......, vær så snill!"

 

Håper du får orden på tingene! :-)

Og som det har blitt skrevet her, ting vil bedre seg etterhvert!!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hvordan går det i dag, HI?

[Anonym bruker]

Jeg håper du søker hjelp fort som fy... Selv om du ikke tror det kan du bikke over og begynne å utagere mot babyen din. Det er NORMALT at en liten baby har vanskelig for å sove.

Din holdning til babyen din er skremmende kald og ufølsom syns jeg. Men søk for all del hjelp, for barnet ditt sin skyld, før du gjør noe du vil angre bittert på.

 

By the way, innlegget ditt meldes til moderator..

[Anonym bruker]

Jeg håper du søker hjelp fort som fy... Selv om du ikke tror det kan du bikke over og begynne å utagere mot babyen din. Det er NORMALT at en liten baby har vanskelig for å sove.

Din holdning til babyen din er skremmende kald og ufølsom syns jeg. Men søk for all del hjelp, for barnet ditt sin skyld, før du gjør noe du vil angre bittert på.

 

By the way, innlegget ditt meldes til moderator..

[Anonym bruker]

20,39 .

Jeg meldte det i går;)

Og tror faktisk flere har gjort det samme.

 

[Anonym bruker]

Oi, dette er ikke bra...tror mange har tanker som "jeg vil bare selge babyen min" eller kanskje kaste den ut vinduet...men det er bare tanker da, det som skremmer meg litt her er svarene HI skriver nedover siden her..virker som hun tar så lett på det og ikke helt forstår at det å si til barnet sitt "jeg skal drepe deg" ikke er så ille..og det er det jo....

 

huff..får litt vondt av denne babyen jeg:((((

[Anonym bruker]

dette tror jeg er et trollinnlegg, hvis ikke har vi her en forelder me store problemer, "å få barn er det verste som har hendt meg" "noen som vil ha hn?" måten du snakker til barnet ditt på er grunn til å ta hn fra deg, det er forbudt med psykisk mishandling i norge -heldigvis. når hn blir så stor at hn kan fortelle f.eks i barnehagen hva du sier vil det garantert bli meldt inn til barnevernet, og da vil kanskje slippe å slite med hn lenger!

[Anonym bruker]

Du har fått mange gode råd her allerede, en ide kan være å spørre helsesøster eller legen om anbefalt lesestoff angående barn og søvn. Det finnes jo mange former for søvnkurer, du finner muligens en du selv kan klare å gjennomføre.

[Anonym bruker]

Hei dere. Det går mye bedre. Baby sov til 09.30 i dag og i går. Hn var nok utslitt hn også pga søvnmangel. Snakket med alle mulige instanser. Ikludert en fra Tourettes for´bundet, dette er desverre ikke uvanlig for mødre med ts at de sier like grusomme ting til barnet i frustrasjon. Det er ikke ok, men iallefal godt å vite at det faktisk ikke er så uvanlig.

 

Og til de som mener jeg bagatelliserer dette, det gjør jeg ikke. Jeg har selvinnsikt nok til å vite dette er galt. Og kjærlighet til barnet som gjør at jeg søker hjelp uten å mukke.

 

Ikke vits å melde til moderator denne tråden blir jo ikke slettet da det ikke er personhets, eller uthenging av privatpersoner ol.

 

Min baby er smilende og super fornøyd og det er heldigvis noe som blir komentert av alle, så da vet jeg at jeg ikke har ødelagt hn.

 

Jeg tar meg selv i nakken og vet jo hvor ufattelig høyt jeg elsker dette vidunderlige barnet, så jeg skal gå inn på et annet rom når trangen for å lire av meg blir for stor, håper jo jeg slipper det så klart. Håper god søvn vedvarer iallefal det gjør jo faktisk underverker!

 

Takk for mange gode råd og støttende ord, det har betydd ufattelig mange at ikke alle mener jeg er et så stort monster, men som ser at dette er skrevet i frustrasjon av en utslitt mor.

 

Hjertet mitt smeltet helt i sted da hun så på meg med et lurt smil strakk armen mot meg og sa mamma. Hun er fremdeles trygg på meg og elsker meg, jeg skal ikke ødelegge det!

 

hi

[Suzie89]

Så flott at ting har gått bedre inatt, håper virkelig det varer, både for din og ungen sin del:)

Du må jo være fullstendig utslitt, og da sier vi ting vi ikke mener, det er slik vi mennesker er, av en eller annen grunn...:/

Du får prøve å gå på et annet rom eller noe hvis frustrasjonen tar deg for hardt, for å roe ned og puste, så du får samlet deg hvis det går tilbake til det gamle.

Syns selv at det er skummelt hvor fordømmende mange er... Konstruktiv kritikk funker så mye bedre!

Ser jo at noen er flinke til å gi råd og tips istedenfor å kjefte, heldigvis;)

Synd jeg ikke bor nærmere, isåfall skulle jeg gjerne hjulpet til med litt avlastning selv, så du har fått muligheten til å sove og hvile ut litt, men befinner meg i Trondheim, så det blir vanskelig...

 

Men lykke til!

Krysser fingrene for at du finner løsningen på søvnproblemene!

[Cat.68]

Hei, jeg leste igjennom dette innlegget nå og det ABSOLUTT første jeg tenkte på da du sa at du har touretts var akkurat at dette godt kunne være verbale utrykk av det. Litt rart at du ikke blitt informert om det av legen din? Det er jo ganske vanlig at personer med touretts kan utvikle verbale tics i stressende situasjoner til tross for at dem ikke hatt det tidligere. Heldigvis så går det jo som regel over, og gir seg andre utrykk etterhvert. Synes helt klart at du skal fortsette samarbeide med legen og ta imor hjelp hos psykolog og andre for å prøve å senke stress nivået ditt, og for å finne tilbake til deg selv. Fordi dette vil i lengden uansett påvirke både deg som menneske, din sykdom og babyen. Lykke til . synes det vitner om omsorg og masse kjærlighet når du faktisk tar problemen til deg, erkjenner dem og gjør noe med dem. Dette kommer å gå fint. Stor klem!!