Til dere som har en såkalla "high need baby"

[Divine85]

Hvordan vil dere beskrive dette?

[Babyønske ��]

Min eldste var noe a la en high need baby. Og han var slik beskivelsen av en high need baby er.

Sånn som det står her: http://sovlillebaby.com/highneed.htm

 

Bortsett fra det siste punktet, separasjonsangst har han aldri hatt. Ei heller frykt for fremmede.

[C.L.H85]

Viktig å påpeke at det visstnok ikke er en diagnose, men et begrep på en veldig krevende baby. Trodde min var det og hadde kolikk i tillegg, men hun hadde KISS så var ikke helt den typen. Madolyn&Muffin kan få fortelle om hvordan det er å ha en krevende baby....Er vel nesten et personlighets trekk, så jeg i en eller annen psykologibok?

[Gjest Madolyn & Muffin]

Denne siden gir en veldig god beskrivelse om hva en high need baby er. Det er mye å lese, men high need babies er veldig komplekse:

 

http://www.askdrsears.com/topics/fussy-baby/high-need-baby/12-features-high-need-baby

 

"Muffin" var en high need baby frem til han var 4 måneder, etter dette har han bare vært noe ekstra krevende i fht mine venninners/andres babyer. De vanskeligste aspektene for meg mens han var en high need baby var:

 

* Voldsom separasjonsangst. Vi kunne ikke legge ham fra oss, ikke engang ned på stellebordet. Bleieskift og påkledning var et helvete og noe vi grudde oss til, med såre skrik som fikk tårene til å trille også hos oss. Rett og slett intens skriking, så snart han ikke kjente kroppsvarme.

 

* Søvnvansker. Jeg førte søvnlogg fra han var 3 uker gammel, og han sov knappe 9 timer tilsammen per døgn, og aldri mer enn 2 timer i strekk. Han våknet av selv den minste lyd, og om vi ikke la absolutt alt til rette for ham, så sov han INGENTING. Han klarte kun å sove mens han lå oppå faren eller meg. Ikke ved siden av/inntil; OPPÅ!

 

* Hyppig mating. Han krevde pupp minimum hver andre time, og la voldsomt på seg. Han hadde doblet kroppsvekten når han var 8 uker gammel.

 

* "Sikre triks" funket IKKE. Trillevogn var et helvete, det samme var bilkjøring. Intens gråt absolutt hele veien, slik at jeg ble fullstendig isolert i eget hjem. Brukte mye penger på ulike smokker, kosekluter/kosedyr, varmeflasker osv, men dette var han overhodet ikke interessert i.

 

* Emosjonelt tappende - jeg mistet hele meg, i fht personlighet, mine egne behov var en stor vits. Gikk fort en uke i strekk uten at jeg orka å dusje.

 

Fra han var 4 mnd skjedde det store forbedringer, og jeg er utrulig glad for at jeg ikke lenger har en high need baby; kun en litt mer krevende gutt <3

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg har faktisk ikke lest beskrivelsen på hva en "high need baby" er, men jeg har bare regnet med at nr.1 var slik, og ut ifra hva madolyn og muffin skriver så er det akkurat sånn det var hos oss også. Sov aldri mer enn 20 minutt i strekk på dagtid, sov faktisk 2-3 timer istrekk på natta da..så. Men vi kunne aldri legge henne ifra oss uten at det ble gråt. Hun måtte ha konstant kroppskontakt, ellers ble det gråt.

Skal sies at hun sov i vogn og i bil, men hun ble født den vinteren vi hadde mellom 20 og 30 minus i flere måneder i strekk, så det var ikke aktuelt å trille så mye tur da. Og vi kunne liksom ikke kjøre bil hele tiden heller. Så det ble mye bæring og byssing innendørs. Tilslutt kunne hun sove i vogna inne, da hun var 3-4 mnd, men da brukte vi lenger tid på å trille henne i søvn enn den tiden hun brukte på å sove.

Hun bodde ved puppen. Jeg ammet mye hyppigere enn hver 2. time på dag og kveld, frem til hun var ca. 3 mnd. Hun la ikke på seg for mye, hun la på seg akkurat nok.

Hun hadde også voldsom separasjonsangst og tålte ikke å bli holdt av annet enn mamma, pappa og bestemor.

 

Har tenkt på i ettertid om hun hadde KISS. For kolikk vil jeg ikke kalle det heller. Hun roet seg jo ved puppen eller hvis vi bærte henne rundt, stort sett da. Men det var i hovedsak ved puppen det ble stilt.

 

Jeg endte opp med fødselsdepresjon. Så derfor har jeg bae ansett henne som en high-need baby. Men har aldri brukt det som en diagnose eller betegnelse i dagligtalen. Jeg har bare kalt henne en krevende baby. Mer krevende enn det som er normalt.

 

Nr.2 er det jeg vil kalle en vanlig, normal baby. Snakk om å oppleve en helt annen babytilværelse. Det var jo en fryd i forhold. Da skjønte jeg endelig hva de andre mente som syns det var så koselig med babyer og permisjon. Så denne gangen gruer jeg meg til å gå tilbake i jobb igjen. Forrige gang ønsket jeg så inderlig å bytte plass med mannen min. Syns det var et pes å være hjemme.

[mammantilguttensin]

Nå er det viktig å påpeke at KISS heller ikke er en diagnose.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Og som CLH85 skriver, og som jeg ser det diskuteres litt om i "Vet ikke om jeg tør å få ett barn til"; High need baby er ingen medisinsk diagnose. Og det er det ingen som har påstått heller, hvertfall ikke ila de 4 mnd jeg har vært aktiv på dette forumet hehe

 

En high need baby er rett og slett en svært krevende baby, uten at det ligger somatiske grunner til det.

 

Det er svært frustrerende og vanskelig å ha en så utrulig krevende baby, uten å kunne si "ja han har kolikk", eller "ja, han har KISS", eller andre medisinske termer. Man føler seg ubrukelig som mamma, fordi man har et så krevende barn og ikke har noen unnskyldning for det. For ungen er jo frisk, det får man som regel sjekket ut av diverse eksperter (selv var vi til helsesøster, barnelege, fysioterapeut, manuellterapeut og kiropraktor, og bortsett fra en nakkelåsning så var han jo frisk som bare det).

 

Selv gråt jeg av lettelse når jeg oppdaget High need babies begrepet, fordi det var da jeg skjønte at det ikke var jeg som var ubrukelig som mamma; jeg hadde rett og slett fått utdelt en særdeles krevende liten engel.

 

Så la dem med svært krevende babyer få søke trøst og likesinnede under dette begrepet "high need babies". For man trenger å få vite at det finnes flere der ute, og at det ikke er en selv som er totalt udugelig som forelder.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Jeg trodde de fleste babyer var mer eller mindre krevende jeg, er det ikke snarere unntaket at de er så snille og greie? Det er selvsagt de rolige babyene vi ser i shoppingsentere og på cafe og som har mammaer som rekker å skrive blogg, så det kan jo virke mange av de ;-) Ikke godt å vite, har jo bare hatt en, og ville aldri ha byttet ham ut!

 

Var aldri noe tema å ha med gutten min på cafe/shopping de første 5 månedene. Og så trur jeg kanskje de blir vanskeligere å ha med å gjøre hvis vi mødre stresser med å "endre på de", føye de inn i bestemte rutiner og ikke nøyer oss med at de vil ha pupp og være tett inntil hele tiden. Den dagen jeg godtok å være mat og sovstasjon i en periode fikk vi det så mye bedre sammen minsten og jeg. Ammet hver 1,5 timer de første 3 måneder, og vi sov sammen i godstolen fra 3-5 måneder når han nektet å sove i vogn.

 

 

[mammantilguttensin]

Nei, heldigvis er det nok "snille" babyer som er hovedregelen. De historiene her inne er jo helt utrolige, Har jo lest innlegg hvor noen sier de ikke tørr få flere barn pga alle beskrivelsens av vanskelige babyer. Huff.

 

Å ha barn er slitsomt, men de fleste barn sover noen timer sammenhengende i løpet av dagen og natten. De fleste mødre kan være med på aktiviteter og trille og gå på café.

 

De med vanskelige barn trenger naturlig nok masse støtte og er nok derfor noe overrepresentatert i forum. noe som kan gi et litt skjevt bilde.