Dere som har abortert: hvordan begynte det?

[<35og3åring+lillejunispire<3]

Trodde ikke jeg skulle spørre om dette her, siden jeg aldri har abortert eller blødd under mine to tidligere svangerskap. Har liksom tenkt at kanskje ikke det kunne skje med meg nå, siden jeg ikke har opplevd det før. Kanskje naivt, men har hatt en følelse at noen genetisk "har lettere for å abortere" enn andre. Men nå ser det ut til at det er min tur...

 

Idag ble jeg bare så innmari svimmel, og plutselig begynte jeg bare å blø. Var overbevist om at jeg aborterte da. Men kom ikke så veldig mye, men mer enn litt. Nå er det bare litt akkurat når jeg tørker meg. Er kvalm og veldig trøtt, så gravid-symptomene er der fortsatt.

Er 6+6 idag. Litt mens vondt i magen og rygg...

Er det noe håp?

 

Er forferdelig lei meg, hadde alt gleda meg masse.

 

Kan det være noe annet? Noen som kjenner seg igjen?

 

Skal til legen i morra, men vil gjerne høre andres erfaringer.

 

 

 

 

[Trilletrill]

Jeg tror neppe abort er genetisk betegnet, mulig i enkelte tilfeller men det er faktisk ikke så uvanlig som mange tror. Jeg spontanaborte i uke 4+6 og da startet det med bittelitt rosa utflod kvelden før. Deretter begynte jeg å blø akkurat som en vanlig mens med helt lik mensesmerter og alt. Det kom ut en liten klump på kvelden og blødde så i 6 dager. Så bare toppet det. Husk at det ikke nødvendigvis trenger å være noe galt. Hvis ikke det fortsetter eller tar seg opp til imorgen tror jeg neppe det er en sa. Det er jo ikke hyggelig at slikt skjer men husk at det absolutt ikke trenger å bety at noe er galt for mye hormoner på gang som kan føre til blødning!

[Økning:)]

Hei, håper det går bra med deg og at du ikke har blødd mer. Måtte svare på dette, for jeg kjente meg så inderlig igjen!! Jeg har 2 svangerskap bak meg, aldri blødd en dråpe, alt har gått bra. Jeg har ikke mistet... Men nå er jeg gravid for tredje gang.. tenkte alt skulle gå bra denne gangen og, og fikk helt sjokk da jeg plutselig blødde. Men jeg skal forklare MIN opplevelse, så håper vi det er det samme med deg:)

 

Stod på kjøkkenet og vasket opp, plutselig kjente jeg at det rant.. (det bare sildret liksom), tenkte ikke i min villeste fantasi at jeg blødde, men jeg så ned mellom beina, og så var det blod.

 

Fikk helt panikken, løp på do, tørket og tørket.. også ble det litt brunlig, utflod... også var det slutt, Det hele varte kanskje 1 time. Jeg var sikker på at jeg hadde mistet, siden jeg aldri har blødd i et svangerskap.. tok blodprøver hos legen, men jeg klarte ikke å vente på svar. Heldigvis hadde jeg dato til operasjon i nær fremtid, og jeg brukte dette som "unnskyldning" til å få ultralyd (kan ikke operere om jeg er gravid, men hvis ikke ville jeg gjerne).

 

Gikk på ultralyd og alt så bare bra ut. Hadde en blodansamlig i livmoren, og han kunne se at jeg hadde blødd.. men selve "beibien" eller fosteret (var bare 6 uker på vei), hadde sirkulasjon og var ikke rammet. Overlykkelig:)

 

Håper det går bra med deg!!!!

 

Har hørt man skal blød ganske mye når man aborterer, og ha veldig vondt.. men jeg aner ikke. Det er også endel som egentlig er gravid med tvillinger, men som mister den ene og derfor blør litt. Lykke til, krysser alt jeg har:)

[<35og3åring+lillejunispire<3]

Tusen tusen takk "Økning :)" for at du tok deg tid til ett langt og positivt svar. Betydde masse at du tok deg tid til å svare meg, var som en god god Trøsteklem fra ei ukjent, men omsorgsfull venninne!

Igjen takk!

 

Kjente meg veldig igjen i det du også skrev, så øyner ett lite håp, selv om jeg selvfølgelig er forberedt på det verste. Har ikke blødd mye og ingen sterke smerter.

 

Veldig glad på dine vegner :-)

 

Tvi tvi for at jeg fortsetter her, med sånne snille mennesker som deg!

 

Klem

[<35og3åring+lillejunispire<3]

Tusen tusen takk til deg også Trilletrill!

 

Så takknemlig for at noen bryr seg.

 

[Trilletrill]

Kjære deg, håper ikke du bekymrer deg i hjel bare. Noen ganger så går det opp et lite lys for meg, nemlig at det er visse ting i livet vi har 0 kontroll over. Det naturlige forløpet i et svangerskap er en av dem. Jeg bekymrer meg veldig selv og er ganske så redd for en ny abort men så må jeg bare minne meg selv om at jeg bare må stole på kroppen min. Jeg har blitt velsignet med en nydelig og snill prinsesse som er et levende bevis på at jeg får det til! Så må det gå slik det går, heldigvis i de fleste tilfeller bra. Sånn er livet bare.

[1973modell]

hei hei.

 

Det er fortsatt håp om du har blødd..

jeg er nå 8+3, og jeg har hatt 2 store blødninger med masse frisk blod, samt mange små blødninger..

Har nå blødd gammelt blod i over 1 uke..

Ul viser at jeg har en blodansamling utenfor livmoren.

 

Men spire vokser som bare det.. :-)

 

skjønner du er lei deg, men tenk posetivt..

dette går nok bra..

 

lykke til.

 

klem .

[Økning:)]

Skulle bare mangle, vi er så sårbare disse første mnd, trenger all den støtte vi kan få. Jeg bekymrer meg ihjel, som sikkert mange andre. Men som du og jeg vet, så har vi fått det til før, og sjansen er jo der for at det går bra denne gangen og!

 

Hvordan går det meg i dag? Har du vært hos legen? Jeg håper du ikke har blødd mer, og at du bare får positive svar. Det er så forferdelig når det går gale, og det er ikke mye man kan si for å trøste da... Men vi får klamre oss til håpet:) Det virker som mange blør i svangerskapet uten at det er noe farlig! Og sånn blodansamlig som jeg hadde, er visst litt mer vanlig enn jeg trodde. (i følge det jeg leser på BIM vel og merke, men det er jo en sikker kilde...tenker jeg,,, )

 

Klem til deg

[Bonanza]

Hei, håper alt står bra til med deg og spiren...! Jeg har jo lest om mange som har blødd, mer eller mindre, og hvor alt har gått flott! Jeg hadde en SA for flere år siden, men husker det veldig godt. Det begynte med spotting, men tok seg raskt opp til sinnsyke smerter. Store kramper i magen, lå bare i sengen og knøyt meg av smerter. Det kom masse blod, store klumper. Grusomt vondt. Så har du ikke smerter og ikke blør klumper, så går nok dette fint skal du se. Lykke til videre!

[Bonanza]

Hei, håper alt står bra til med deg og spiren...! Jeg har jo lest om mange som har blødd, mer eller mindre, og hvor alt har gått flott! Jeg hadde en SA for flere år siden, men husker det veldig godt. Det begynte med spotting, men tok seg raskt opp til sinnsyke smerter. Store kramper i magen, lå bare i sengen og knøyt meg av smerter. Det kom masse blod, store klumper. Grusomt vondt. Så har du ikke smerter og ikke blør klumper, så går nok dette fint skal du se. Lykke til videre!

[<35og3åring+lillejunispire<3]

Hei igjen!

Takk til alle dere som har skrevet og tenkt på meg. Har betydd mye for meg :-)

Vært hos legen idag, blødninga har stanset og jeg er skikkelig kvalm. Hcg var ikke steget som den skulle, men hun var positiv. Skal på ul til uka, spent!

 

Håper på det beste!