sykemeldt?!

[Skattimagen<3]

Jeg er i uke 26 nå og jeg er sliten... Er på beina hele arbeidsdagen og sliter med kynnere!! Har en fysisk slitsom jobb uten muligheter for å sitte/hvile.. Sliter med humøret pga jeg er så sliten på jobb at det går litt utover jobb! Legen vil sykemelde meg men foreløpig har jeg sagt nei. Jeg har liksom ikke samvittighet til det, vet det blir stress for kollegene mine hvis jeg blir borte nå og vet at de "forventer" at jeg er der til 3 uker før termin! Jeg sliter så med å tørre å si til min leder at jeg blir sykemeldt at jeg blir helt skjelven av det.. Samvittigheten gnager!! Hvordan sier dere det på jobb? Hva sier sjefen din? Tørr du ut å handle f.eks? Tenker jo at er man sykemeldt bør man holde seg hjemme så noen fra jobb ikke ser deg og dømmer men DET blir jo villt da.. uff!!

[Kristiiin]

Aktiv sykmelding?

[Cecelie]

spørs kordan blodtrykket osv har utviklet seg.. har det steget noe så bør du absolutt sykemelde deg! Kan jo utvikle seg til svangerskapsforgiftning, noe som er alvorlig om du ikke tar det med ro nå! Skjedde med meg sist, da var jeg i uke29-30 og ungen ble tatt med keisersnitt 2 dager etter. Utviklet sv.forgf veldig fort...

lykke til..

[Mammaen til Turid]

aktiv sykemelding finnes ikke lengre..

men du er i en sitasjon hvos arbeidsgiver er plikta til å tilrettelegge for deg (spesielt hvis bedriften er en IA-bedrift - inkluderende arbeidsliv..) og dersom ikke arbeidsgiver ikke klarer å tilrettelegge for deg, neivel, da sykemelder du deg - en skal ha lav terskel for helsa når en er gravid, en tåler mye mindre enn ellers.

 

mener eg leste at arbeidsgiver forventa at du var på jobb til du gikk ut i permisjon..?? det er arbeidsgiver sitt problem, ikke ditt.. DU har en helse - et barn- som skal prioriterest, jobben kommer faktisk i andrelinje..

[Ikkesåallerværst]

Jeg holdt på som deg sist jeg var gravid. Endte opp med blødning og sykehusinnleggelse i uke 29. Alt gikk bra, men fikk beskjed om at mye kynnere kan for noen være et tegn på stress, og at dette kan ha bidratt til blødningen. Om du ikke klarer ta hensyn til deg selv, ta hensyn til babyen i magen. Snakk med legen om det å gå ut, når man er sykmeldt. Han kan realitetsorientere deg

[Underveis -->]

Slutt med flink pike-syndromet! Her er kynnere et klart tegn på at jeg er for sliten og at det er på tide å roe ned. Her gidder jeg ikke å holde oppe heltestatusen, så nå som bekkenet bare blir verre, humøret daler og energien følger med i dragsuget, så kommer jeg til å be om 100% sykemelding fra slutten av november når jeg skal tilbake til legen. Jeg har et barn fra før, en mann, hund, et hus og et liv. Jeg skal fungere etter fødsel også, og om jeg kjører meg selv helt i kjeller'n så er det ikke noe å ta av når det skulle være påkrevd da, eller før. Hva om mannen blir syk? Hvem skal ta seg av huset og barnet? Nei, jeg har kastet flink pike-syndromet og satser mest på meg selv ;-) Vi har en lang vei igjen, og jeg har ikke dårlig samvittighet for ikke å være den perfekte gravide som orker alt, klarer alt og er i like god form som før. Det er jeg nemlig ikke!

 

Ja, jeg handler og lever livet akkurat som før, bare med de bekrensinger bekken og generell slitenhet fører med seg. Jeg bruker tiden på å balansere hvile, 50% jobb, bevegelse og barn. Du har forøvrig ingen plikt til å si noe som helst til din arbeidsgiver. Du får med deg papirer fra legen som sier at du er sykemeldt i så eller så mange prosent. Det er det de skal forholde seg til. Årsak har de ingenting med. De fleste skjønner vel at man kan gå seg en tur selv om man er sykemeldt om man er gravid!

[ss28]

At du sliter deg ut i svangerskapet er det ingen som takker deg for etterpå!!

Jeg synes å det var litt ekkelt å sykemelde seg,men det va nødvendig. Bekkenet begynte å svikte . Når man har en jobb der man må stå å gå hele dagen på ukurant gulv så sa kroppen stopp. Ville ikke ha 100% sykemelding så vi prøvde med 50% å det funket veldig bra. Akkurat passa,så klarte jeg faktisk å ha et liv etter jobb også. Før jeg ble sykemeldt lå jeg på sofaen resten av kvelden fordi jeg ikke klarte å gå uten at det gjorde fryktelig vondt.

Det å være gravid er en påkjenning på kroppen,husk det. Selv er jeg tynn og med en liten fotball på magen (uke 27) så jeg er absolutt ikke stor,men jeg kjenner godt at det er tunkt osv.. Så slutt å tenke på hva andre tror å mener. Du kjenner kroppen di best. Husk at det er slitsomt når ungen kommer også. Du skal ha energi til det også. Da er det greit å ha helsa i behold:)

 

Lykke til videre:)

[Mamma i vinden]

Jeg syns du skal ta i mot sykemeldingen fra legen. Jeg har lært at legen ofte vet best. Nå har jeg en lege som kjenner meg godt da, men det er ikke uten grunn legen foreslår sykemelding.

 

Jeg vet at det er kjipt å gå til sjefen, men du trenger ikke si stort egentlig. Legen skriver jo grunnen på sykemeldingen. Kanskje det hadde vært bra for deg med en gradert sykemelding. Det er jo også et hint til arbeidsgiver at du trenger å roe ned litt.

 

Men mitt beste råd til deg: Tenk på deg selv! Ingen takker deg for at du har slitt deg ut mens du var gravid! Sjefen skal være proff og si at det var synd, og ønske deg god bedring og lykke til.

 

Jeg har nå vært sykemeldt 100 prosent i to uker pga kvalme. Skal jobbe 50 denne uka. Selvsagt kan du handle! Du må ikke tenke sånn. Du skal gjøre det du klarer. Å gå en tur kan jo være kjempefint. Viss du klarer ta en kaffe på kaffe, skal du gjøre det også. Det er jo sånt som kan gi overskudd. At du ikke orker å gå fullt på jobb, betyr jo ikke at du ikke orker noe. Men det er forskjell på å gjøre littegrann når du har overskudd, og på å gjøre alt du skal på jobb når det må gjøres.

 

Ikke tenk på andre, tenk på deg selv!

 

Men når det er sagt, så vet jeg godt hva du mener, og vet hvordan det er å ha dårlig samvittighet, men du må bare prøve å komme over den stadiet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[imari]

Ta vare på deg selv og skatten din!

Ikke slit deg ut før fødsel, det er da du virkelig trenger kreftene.

Prøv å ikke tenke på det som skjer på jobb mens du er borte, du får ikke gjort noe med det. Dessuten er jeg sikker på at de også synes du skal sette hensynet til barnet først:)

Om du har et tøft og sliter deg ut er det faktisk ingen som takker deg etterpå..

Lykke til!

[Skattimagen<3]

Takk for gode svar dere! Dere har selvfølgelig helt rett, det er bare å få seg til å gjøre noe med det! Jeg har en sønn på 3 år som trenger mammaen sin også! Tror nok jeg holder ut til kontroll 16 november, også be om gradert i første omgang! Men syns jammen det er tøfft å ikke klare å være super gravid dame! flink pike syndromet som ble nevnt her føles ganske passende! Men er utrolig godt å få bekreftet av dere andre at det ikke bare er "latskap" som jeg er livredd det skal bli tatt for!!

[bittelille_persille]

En jobb er en jobb. Du selger din arbeidskraft for penger. Babyen i magen og din egen helse er livet ditt. Det er det som er viktigst. Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut. Og om de skuler på deg fordi du sykmelder deg når du er syk, har du jammen meg dårlige kolleger!

[MrsMilla]

Skit i samvittigheten din!

 

Om legen mener du skal sykemeldes og ta det med ro, så skal du det.

Han sier det av hensyn til barnet ditt, som er prioritet her, ikke kollegaene dine, det er din sjef sitt ansvar.

 

Har ikke noe med at ingen skal se deg og at du skal ligge i senga om du er sykemeldt hele dagen. Det er for å roe ned deg til gode for barnet ditt!

 

Jeg jobber mye til vanlig, og er på jobb omtrentlig alltid (og mye overtid).

Jeg ble sykmeldt for en måned siden, og vet hvor vanskelig det er å erstatte meg og hvor mye de må gjøre på jobb, men det er sjefen mitt sitt ansvar å ta den utfordringa. Jeg må prioritere barnet foran jobben min - sånn er det.

Sjefen min har kun sagt gode ting til meg - og kun bedt om hjelp for å utforme en annonse for å skaffe erstatter fort mens jeg er syk og snart i permisjon - for å sikre ressursene på jobb. Men det er også hans jobb og plikt som min sjef.

[MrsMilla]

Skjedde ei venninne av meg også. Hun er nå innlagt på sykehus med for tidlig vannavgang.

[bamali 2rosa og 1blå]

Jeg skjønner så utrolig godt hva du mener. Jeg begynte i ny jobb 1 august, 18 august ble jeg sykemeldt på grunn av blødninger. Det var helt for jævlig rett og slett. Jeg er forsatt sykemeldt og tror det kommer til å vare ut svangersapet. Jeg har prøvd å gå tilbake med gradert sykemelding et par ganger, men det funker ikke. Jeg har to barn fra før, en på 7 og en på1 år. 7åringen min sliter med en del ting og trenger mye oppfølging for tiden. Akkurat nå kjenner jeg at selv om blødningene stopper så klarer ikke jeg å fungere både på jobb og hjemme. Jeg er så heldig at jeg har en veldig forståelsesfull arbeidsgiver, det gjør ting veldig mye lettere.

 

Poenget mitt er at du kan ikke sykemelde deg fra mammarollen eller de pliktene du har hjemme, de kommer alltid først. Du må tenke på deg selv og barna dine først. Man skal tross alt leve mens man er gravid, ikke bare eksistere. Lykke til:)

[Enin]

Er helt enig med alle de som har skrevet over her. Jeg ville råde deg til å ringe legen din i dag. Du sier at du kan vente til den 16, men jeg ville ha ringt og fått ordnet med dette så snart som mulig. Jeg har vært gradert sykmeldt siden uke 16 grunnet sterk svangerskapskvalme som gjorde at jeg ikke fungerte på jobb som jeg skulle. Jeg har gått gradvis mer opp og er nå hvor jeg er i uke 26 i 50% stilling.

Legen min har sagt at i det øyeblikket jeg føler at jeg trenger mer så skal jeg ta kontakt med en gang og at det er ingen som vinner noe på at man skal gå å presse seg selv...

 

 

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

Jeg forstår deg så godt. Er gravid i uke 27 + noe dager. Jeg sliter fælt på jobb, jobber i barnehage. Sliter med lav blodtrykk, svimmelhet å bekkene har begynt å skrante. Jeg kan nesten ikke gå men piner meg gjennom dagen på jobb for så å komme hjem å være helt utslitt. Noe som heller ikke er kjekt for mine 2 barn på 4 og 1 år, som så gjerne vil leke med mammaen sin. Idag måtte jeg rett å slett ringe å si jeg ikke kunne komme for jeg klarer ikke gå. Jeg vil heller ikke sykemelde meg, startet i ny jobb i August å får så ufattelig dårlig samvitighet.

 

Vet rett å slett ikke hva jeg skal gjøre.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

Å hos meg også forventer de at jeg skal være på jobb til jeg går ut i permisjon 3 uker før.