18 år, ønsker KS

[Anonym bruker]

Jeg har tidligere gått igjennom en abort, aborten var veldig komplisert

og ingen fin opplevelse. dette ble satt igang, og jeg lå med rier og veer i over 10 timer, og alt var fryktelig vondt, og jeg klarte ikke styre noe av det.

nå er jeg gravid igjen, og jeg ønsker ikke og gå igjennom noe som minner om dette igjen, det er et fært minne, og aborten skjedde hovedsaklig pga

kraftig fødselsangst fra min side, da viste jeg ikke at igjennom aborten så måtte jeg føde så det kom overaskende på.

 

jeg er nå gravid igjen og ønsker inderlig og beholde dette lille vidunderet, jeg ønsker KS, jeg er redd for smertene og ukontrollerte hendelser, og for og ikke snakke om det skulle skjedd noe med barnet mitt.

 

men oppi alt det her, er jeg redd for at jeg skal bli tatt useriøst,

jeg er trossalt bare 18 år, ønsker barnet og vil ikke føde vaginalt.

jeg er redd for at leger og jordmor ikke skal ta meg på alvor når jeg forteller dette, at de bare tenker det er fordi jeg er så ung, eller for at jeg ønsker og ta vare på mine "edle deler". Jeg ønsker og bli hørt idet her, jeg vil ikke føde og det har blitt min store angst, om det ikke er

mulighet for det vet jeg ikke om jeg tør og bære frem barnet, så ille er det.

 

Mvh C 18 år

[Anonym bruker]

Du skal si nettop det: at angsten din er så sterk at du har vurdert abort. Fortell om din traumatiske opplevelse. Gråt gjerne foran legen/jordmor.

 

Men det viktigste er at du bestemmer deg for hva du vil før du begynner å prate med legen/jordmor om det. Dersom du er i tvil vil du mest sannsynlig ikke bli satt opp på keisersnitt, men til samtaler osv.

 

Dersom du kan velge mellom sykehus kan du jo sjekke hvilket sykehus som utfører flest keisersnitt og så velge det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Høres ut som du kunne trenge hjelp for å bearbeide forrige opplevelse først og fremst. Det finnes hjelp å få! Hilsen en som har bearbeidet en traumatisk fødsel, og hatt en fin vaginal fødsel etterpå. (har også tatt ks, men ville helst ikke gjøre det igjen)

[Anonym bruker]

Hei..

 

Du sier som det det er. Akkurat som her inne. Dei vil ta deg seriøst da.

Når det er sagt så er aborter MYE VERRE enn fødsel. Grunnen er for man mister noe man får det ikke med oss hjem etterpå. Men fødsel gjør vondt ja men etter alle dei vondtene får man en premie som bare er heilt topp og man glemmer nesten hva som akkurat skjedde.

Eg fikk hjelp fra jordmor med psykeatrisk bakgrunn som var med meg gjennom hele første sv.skap. Ho snakka for meg skrev i journalen min at eg hadde angst og post traumatisk stresslidelse og stort behov for å hele tiden føle kontroll så langt det går. Og at ungen skulle oppå meg men forsiktig og dei skulle gi besjed og spør om eg ønsket det.

Men nå har eg noen helt andre grunner enn deg. Ble voldtatt som 15 åring og var redd for å kjenne vondt der nede igjen og støtte fra meg ungen som minte meg på de. MEN DET SKJEDDE ALDRI DA PERSONALET OG DEI RUNDT MEG VAR HELT FANTASTISKE. :-) Dei fleste slike jordmødre finnes på sjukehusene/polikinikkene/kvinne klinikken.

 

Håpe det ordne seg for deg. Masse lykke ønskninger

 

Lillemy

[AO3]

Hei,

 

Du må bare si det som det er. Skriv gjerne ned det viktigste du har tenkt å si på forhånd, i tilfelle du bare blir sittende å gråte uten å klare å snakke.

 

Du må nok regne med at de ikke kaster en ks-dato etter deg, men at du må inn til flere samtaler. Det er egentlig BRA for deg, for det virker som om du trenger å bearbeide angsten din. Uansett om du føder vaginalt eller tar ks, vil det være godt for deg å få snakket om det du er redd for. Her snakker jeg av erfaring... Jeg måtte ta hastesnitt med førstemann, og var helt panisk av angst ved tanken på å bli tvunget til å føde igjen. Det viste seg at bekkenet mitt er for smalt til å føde, så jeg fikk innvilget ks pga det uten problemer, men jeg var likevel til mange bearbeidingstimer for å gå gjennom det som hadde skjedd sist, og mine reaksjoner på det. Selv om jeg tok ks igjen, var det mange traumer jeg måtte finne ut av - ikke for selve ks/fødselssituasjonens del, men fordi jeg skal jo leve videre også. Det er så mye tyngre når man har traumer som ikke er bearbeidet ordentlig i bagasjen. Ta imot all den hjelpen du kan få! Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Etter min erfaring er det vanskelig å få KS pga fødselsangst. Du blir nøye utspurt om grunnen for at du ønsker KS. Det er ikke til å legge skjul på at norsk helsevesen ønsker at færrest mulig tar KS. Grunnen for dette vet ikke jeg, men mistenker at de er økonomisk betinget(selv om helsepersonell sier noe annet).

Jeg var selv til samtale for KS angående fødselsangst, men fikk det ikke innvilget. Hadde ikke samme bakgrunn som deg, men hadde angst for å føde. Selve fødselen kom aldri i gang og endte med haste KS 61 t etter vannavgang grunnet manglende fremdrift i fødselen. Det jeg må påpeke her er at jeg i min iver etter å få innvilget KS i forkant av fødselen ikke hadde tenkt nøye nok gjennom smertene som jeg hadde i etter kant av KS. Detter er også noe du må ta med i din vurdering for om du ønsker KS. Dersom jeg noen gang kommer til å føde igjenn, skal jeg vurdere sterkt om vaginal fødsel kan være bedre en KS med hensyn til rekonvalisent tiden etter KS.

[Celina18]

Takk for mange fine og hjelpsomme svar! problemet mitt er at jeg også er veldig dårlig til og snakke for meg, det kan være vanskelig for meg og si ting som det faktisk er, er en jente som er vant til og alltid holde maska , og uten at jeg bevisst vet om det, så får jeg ting til og virke mye bedre enn det det egentlig er ! jeg

skal tenke meg nøye igjennom hva jeg skal si , har ikke vært hos lege /jordmor enda, da jeg ikke tør ! jeg må vite hva jeg skal si gjøre. tusentakk

[Anonym bruker]

Jeg har vert gjennom ks på grunn av fødselsangst.

 

Det er ingen enkel løsning.

 

Smertene er forferdelige og plagsomme i flere måneder etterpå, hadde det vert smertene jeg var redd for hadde jeg heller valgt vaginal fødsel. Tenk å få være frisk og oppegående med ny baby og ikke være avhengig av hjelp 24timer i døgnet første dagene.

 

Risikoen for ungen og mor er langt større ved ks. Kroppen vår er skapt for å føde ungen vaginalt, ikke for å bli skjært i to på tvers og få ungen presset ut et lite hull som en overmoden kvise.

 

Ikke tro at ks er en enkel løsning.

 

Når du har forstått dette og tatt det med i din vurdering av ks og fremdeles ønsker ks synest jeg du skal ta det opp med jordmor eller lege og få en plan for hvordan du kan få dette til på best mulig måte.

 

Lykke til.