Møkka mann....hver helg

[simsone]

Han bare stikker avgårde ut med kompiser HVER helg. Ingen varsel, bare ,- jeg går. Bryr seg katten om at jeg går gjennom en meget vanskelig tid nå. Heller ikke om at jeg forrige uke måtte innlegges ( i uke 29) for fødselen nesten var satt i gang. Fikk beskjed om IKKE å stresse, men han bare styrer på. På tross av at han vet hva det gjør med meg. I tillegg klager han seg på, han har ikke noe liv eller gjør noe som vennene gjør.

Får ikke sove. Føler meg avvist og tråkket på...

 

Driver dere typer å stikke av hver helg????

[Trollmora86 - to fine gutter]

Mannen min er vel ute for fjerde gang iløpet av to mnd nå tror jeg. Å så skal han ut om to uker igjen. Men jeg synes det er greit da. Unner han å kose seg litt, og han har sagt at jeg må si ifra hvis jeg heller vil at han skal være hjemme.

 

Hvis du ikke synes det er greit så burde han jo tatt hensyn til det. Og svangerskapet ditt høres jo en smule mer "komplisert" ut enn mitt med tanke på at du er i fare for prematur fødsel. Siden det er så kort tid siden du var innlagt så hadde ikke jeg turt å dra ut så tidlig om jeg hadde vært mannen din. Men ikke godt å si hvordan disse mannfolka tenker alltid.

[prøver1991]

Jeg tror det er noe dem gjør nå den tiden før di blir pappa for dem veit at når babyen er født blir det slutt på all festing

[<3 mine søte små<3]

det er vel siste inspurt før fødsel:)

 

her i gården så spør samboer om han kan gå ut.

jeg sier sjeldent nei, for jeg vet at jeg kan stole på han.

 

men. når han er ute med sine venner, kan ikke du invitere noen av dine venninder hjem?

ha en film kveld eller et mini spa:)

 

 

[kleika]

hei

vi venter nr 3 og nei min mann flyr overhodet ingen steder hver helg, han har jobbet de siste 7 lørdage hvilket er tøft nokk,men han har aldri vært typen til å dra ut i helgene og jeg ville heller ikke ha acceptert det

 

[Major HotLips Houlihan]

Jeg synes mannen din høres litt umoden ut eller litt redd, kanskje? Det beste er vel å snakke med han og fortelle hva du føler rundt dette og oppfordre han til å gjøre det samme.

 

Min mann jobber 12 timers vakter annenhver helg og frihelgene tilbringer han med oss, noe annet hadde vært uaktuelt for han er borte nok som det er.

[solfrøken-♂♂♂]

Min mann er ikke typen til å gå ut slik hver helg.. Han har ikke vært ute mer enn kanskje 5 ganger på de årene vi har vært sammen (snart 9 år).... Så det er igrunn ikke en problemstilling her i huset uansett. Men jeg hadde vel ikke vært så blid jeg heller hvis han på død og liv skulle noe hver helg, ute/med venner... og ihvertfall i din dituasjon!

 

Det beste er kommunikasjon!!!!!!!!! Det kommer man ofte langt med! Snakk om hva du forventer av han, han må si hva han forventer av deg. Hva forventer dere av hverandre når babyen er født?? Hva ser dere for dere når babyen er født osv......

 

Det høres ut som at han 1. er redd/nervøs for noe (kanskje han gruer seg til fødselen og tiden etterpå??) eller 2. er bare veldig umoden!

[*flux*]

Min mann drar aldri ut med mindre han skal spille kort med kompisene, noe han gjør kanskje en eller to ganger annen hver mnd. Han er ikke alltid like til stede på lørdagskveldene, kan fint sitte med PC i fanget noen timer men aldri at han bare stikker ifra oss.

 

Tror jeg hadde eksplodert om han hadde tatt for gitt at han kunne stikke ut hver helg. Nå er jo ikke eksplosjoner det mest konstruktive, og det kan jo være at han er ung, men jeg ville forklart han at han ødelegger forholdet deres med oppførselen hans, og så hadde jeg kanskje snakket med moren hans, fått henne på lag for å legge litt press på han.

 

Du kan jo også legge opp til fellesaktiviteter i helgene: typ konsert eller kino, eller leie film, planlegge å lage god mat sammen på kvelden, finne på noe sammen så han ikke føler at han går glipp av så mye med å være hjemme. Eller gjøre noe koselig på dagtid som krever at han ikke er fyllesyk.

 

Uansett, lykke til. Det går sikkert bra på et vis, og når ungen kommer blir han sikkert en fin pappa - men skjønner frustrasjonen din veldig godt.

 

Klem

 

[simsone]

Takk for mange gode innspill!

 

Jeg føler meg bare sinnsykt ensom for tiden.

Vi har hatt det tøft de siste årene med renovering av hus, masse jobb, tre barn og en kjempevanskelig sak med min x. ( far til den ene sønnen min)

Denne saken har gjort svangerskapet kjempe slitsomt og krever mye av meg og oss, siden han konstant prøver å ødelegge for oss. I tillegg er jeg konstant bekymret for sønnen min. Måtte gå til systemet for hjelp, men dette var ikke så enkelt heller.

Det som sårer er at han vet alt dette. Han et hvor sliten jeg er og hvor dette tar på. Er ikke i noen form til alt dette og i tillegg være gravid.

 

Er bare måten han gjør det på. Jeg er hjemmeværende og føler ikke jeg har så mye "liv" for tiden. Karriere og jobb er på hold, vond bekkenløsning og mye alene. Han reiser en del i jobben også.

 

Men er ikke planlagt når han stikker. Føler ikke jeg klarer å slappe av i helgene. Hvis jeg sier noe, bare kjefter han å sier hvor lite normalt liv vi har og hvor jeg boikotter hans liv. Han sier bare , du den og den har ringt og 2 min etter står de på døren og så stikker de. Eller han går ut med våre felles venner og jeg er hjemme barnevakt. Etterpå sier han beklager tok lengre tid enne jeg hadde trodd etc.

I går var han å jobbet i huset. Ventet hele kvelden til han var ferdig, så kommer han opp og sier jeg stikker. Jeg sa at det fikk være nok nå. Om ikke han synes alle helgene hadde laget nok styr for meg med etterfølgende krangel. Så bare sier han at han skal gå en tur og klokken 0300 når jeg ringer er han på fest i byen.

Bagatelliserer det hele og igjen avviser meg. Sier det hele er min feil,Jeg som ikke lar han gjøre noe og ikek lar han gjøre noen ting. Bare lager problemer for han.

Han har en tendens til å være meget stor i kjeften og si mange sårende ting til meg. Dette gjør ikke saken bedre. Forrige helg, kom jeg rett fra sykehuset pga mulig for tidlig fødsel på gang,- likevel stakk han fra meg. Blir så utrolig såret. Han VET at jeg ikke skulle ha noen stressfaktorer rundt meg, men avfeier dette med at jeg bare må slutte å stresse...Det er jo bare å ikke reagere..JA,- enkelt.

 

Hva gjør jeg?

 

I går sa jeg at jeg hadde fått nok og ville gjøre det slutt. At jeg ikke orket dette mer og ikke har godt av dette nå. Men vet ikke.

Han er snill og en god familie mann etc, men når det kommer til dette overkjører han meg totalt føler jeg.

Er det slik at alle er super aktive, på fest og tilsteldinger hver helg eller gutteturer? Heisa turer med andre ord? Når dama er gravid?

ER det meg det er noe feil med?????

[*Miss Flua*]

Huff det her høres ikke greit ut...:/

 

Jeg følte det mye likt en periode. Samboeren min bytta vakter til stadighet så vi jobbet motsatt, dro vekk i helger osv...det endte med at jeg nesten ble litt deprimert, og gikk rundt og var småsur på han hele tiden. Så jeg fant ut at jeg måtte sette med ned å prate med han, og sa på forhånd at jeg ikke ville at noen skulle bli sure på hverandre, men ha en saklig prat. Fortalte hvordan jeg følte meg, at jeg følte meg alene..og at jeg forsto at han trenger kompistid, men jeg trenger også kjærestetid. For når ungen kommer blir det ikke mye kjærestetid på oss på en god stund fremover. Og skulle han bytte vakter gikk det an å høre med meg først hvordan han jobber, sånn at vi ikke alltid jobber motsatt (vi har turnus fra før av begge to som gjør at vi jobber en del motsatt)...Og han forsto det! Etter vi hadde praten så har alt blitt så mye bedre! Han er fortsatt med kompiser, men er blitt flinkere til å samkjøre! Og vi har det så mye bedre begge to, humøret er noe helt annet enn det var...så jeg ser jo selv hvor viktig det er med god kommunikasjon, for disse mannfolka kan jo ikke lese hva vi faktisk tenker Og når jeg forklarte for min kjære hva jeg tenkte og følte, så forsto han meg jo faktisk...

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere!

[simsone]

Takk;) det ordner seg sikkert. Gjør det ikke bedre med alle disse hormonene heller da....

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg tror nesten dette er et mye større problem enn du kan ta her inne. Du bør ta kontakt med familievernkontoret og be om hjelp! Da får dere time til å snakke sammen og med en fagperson tilstede som kan veilede dere.

 

Det kan virke som at han prøver å rømme fra ett eller annet! Men så lenge han ikke sier mer enn at det er "din skyld" så må dere få profesjonell hjelp!

Dere har snart 3 barn sammen (slik jeg skjønner det) og derfor er det ikke bare å stikke heller... Kan du ta med barna og bo en kortere periode hos familie eller noe bare så han får ting på avstand???

 

Skjønner det er tungt for deg dette, men det kan jo virke som han også sliter mye med noe rundt dette forholdet og alt som er med. Hvis han da ikke klarer å snakke om det så kan dette bare være en måte for han å komme seg gjennom det på, uten at han ser det ødlegger for dere!!!!!

 

Eneste jeg vil oppfordre til er å be om hjelp!!!!! Det virker som dere TRENGER det =) Lykke til =)

[*flux*]

Vi hadde det sånn for et år siden, jeg var gravid og mye dårlig og han var på noe hver helg. Jeg prøvde å klage men fikk bare til svar at jeg ikke unnet han noe.

Så mistet jeg, to ganger, og den ene gangen var det ganske dramatisk, mye på sykehuset, flere runder med cytotec før utskraping. I denne perioden var han helt om dagen, tok seg fri fra jobb og var med meg, pleiet meg godt men stakk ut om kveldene (helg) både rett etter jeg fikk vite at jeg hadde hatt en MA og rett etter utskrapning, selv om jeg gråt og ba han være hjemme.

 

Han sa jeg ikke unnet han noe... hva det var han gikk igjennom vites ikke men det ødela nesten forholdet vårt. Jeg klarte ikke å komme over det og det neste halve året kom det opp i alle diskusjoner vi hadde. Vi har måttet "kjempe" for å komme oss over dette som jeg opplevde som det ultimate tillitsbrudd og han slet med at uansett hva han gjorde så brukte jeg dette i mot han.

 

Nå er alt mye bedre, og jeg tenker at jeg skulle satt foten ned og krevd, kanskje til og med stilt ultimatum, men det du beskriver er så grove tillitsbrudd at uansett hva som skjer med dere vil dere/du nok slite med det i lang tid fremover.

 

Har ingen svar til deg, men om han er villig, så er det nok lurt å snakke med noen om dette. Sammen.

 

Lykke til<3

[2 prinser og et nurk på vei]

Slik hadde eg det i min forje sv.skap for 5 år siden. Ene dagen ringte eg min mamma mens han var i butikken for å handle øl å når han kom hjem sto eg klar da forsto han eg mente alvor han tok seg tid og lyttet og ringte og ga besje eg må var heime.. Å året etter det kan eg telle på 1 hand hvor mye han gjekk ut. Og på følgene år. Så etter det fikk eg reise ut og kose meg heller med mine venner,mens han satt hjemme. Og forholde vårt kunne ikke vore bedre enn de er nå. Nå reiser han kun ut når ungene er i seng om han skal ut. EN sjelden gang før vist det er en begivenhet han skal i. Nå skal de sies at eg er ikke gla i å gå ut å drikke så klarer meg godt hjemme med ungene vi har fra før. Og nå venter vi nr3 og har kommet gjennom stormen.

Eneste er at min sa aldri det var min feil og det. De høres ut som han vil ha en makt over deg og vet hvilke knapper han skal trykke på for å psyke deg ned og gi deg dårlig samvittighet. Du bør absolutt ta kontakt med familievern kontoret før det går ut over ungene og du havner helt ned i kjelleren. Gå til felles samtaler der for å få han til å lytte før det er for sent.

 

Masse lykke til.

[popstar]

Det høres absolutt ikke bra ut! Når du har en mann som ikke respekterer deg og dine følelser, og attpåtil skylder på deg hele tiden...burde varsellampa blinke hysterisk.

 

Jeg var sammen med en som hele tiden vrengte og vridde på det jeg sa! Det beste som kom fra han var når jeg visste han hadde vært utro, og med hvem...var....

 

Jeg: Nå har du ligget med ......!

Han: Du er for faen sjuk i huet, du må ha hjelp!

 

Hvem falt ned på kne og innrømmet utroskapen en uke etterpå? Joda, han....

 

Mine varsellamper lyser ihvertfall når du beskriver forholdet!

 

Lykke til og ta vare på deg selv, og husk...DU og barna dine er viktigst:)