Mye stress og press?

[zassy☆]

Sitter her og tenker på hvor opptatt jeg har vært av dette med søvnen til lillejenta mi den siste tiden, prøver alt mulig for å finne ut hvordan jeg kan legge henne slik at hun finner søvnen selv og sover lenge og kan sove alene osv osv. I går f.eks ble det en del sutring før hun til slutt sovnet, jeg lar henne ikke skrike men sitter ved siden av og trøster og stryker på henne (gråter hun veldig tar jeg henne opp). Da hun endelig sovner er det først godt..men så får jeg dårlig samvittighet etterpå og får nesten lyst å ta henne opp og klemme henne lenge og si unnskyld for at jeg lot henne ligge og smågråte og kanskje føle seg utrygg og trist

 

Og så tenker jeg på det at hvorfor stresser jeg sånn med dette? Jo jeg innrømmer at jeg gjerne vil ha en unge som er lett å legge og som sover for seg selv, og jeg vil gjerne ha noe av kvelden og natten alene sammen med samboeren min og da må jeg jo lære henne dette.

 

Men hun er jo så lita enda..hun er jo knappe 3 måneder..hun ønsker jo nærhet og kos og føler seg trygg i armene mine.

 

Må også innrømme at jeg føler et slags press fra andre, fra de rundt meg på at jeg skal "greie å være en god mor", at jeg ikke skal få en unge som er "godt vant", at jeg skal gjøre "det riktige" med henne. At hun skal være blid og fornøyd og sove lenge og være lett å legge osv og er hun alt dette så vet de at jeg gjør en god jobb..mens når hun er urolig føler jeg at det er et bevis på at jeg gjør noe feil..

 

VET jo at det ikke er sånn egentlig! Alle barn er forskjellige og babyer er jo babyer, de gråter! De har mageknip, de er overtrøtte, de er overstimulert, de er understimulert osv osv. man må jo bare finne ut av det på egenhånd, det er ingen fasit, det er ikke så lett..

 

Tenker bare på det i kveld at jeg ikke vil stresse sånn..jeg vil kose meg med at hun er slik hun er, jeg vil gi henne ekstra nærhet og kos uten å tenke på at hun "blir bortskjemt" og at jeg lager dårlige vaner hos henne osv..jeg vil blåse i hva andre mener og tenker og tror!!

 

Men det er jammen ikke lett.

 

Å ha baby er mye mer bekymring enn jeg var forberedt på, mye vondt i mammahjertet og mye redd for om jeg gjør ting riktig, elsker jo den lille skatten min så høyt og vil bare det beste for henne, håper jeg greier å være en god mamma for henne og at jeg greier å legge fra meg stresset litt og nyte tiden, nyte at hun lukker øynene når hun ligger nær meg, at hun holder hånda si på brystet mitt og blir rolig og trygg, tenk at den lille nydelige ungen er min, jeg får helt klump i halsen av å skrive nå, i morgen skal hun få ekstra mye kos!

 

tror jeg må gå å titte litt på henne i vugga..

[skilpaddemadde]

Du peker på noe viktig, å faktisk nyte og kose oss i denne perioden vi aldri får tilbake...ofte er vi så opptatt av hva barn skal bli eller ikke bli, at vi glemmer at barnet hele tiden ER NÅ. Så kos deg og gjør som hjertet ditt sier, og babyen din får det viktigste av alt...vissheten og tryggheten om at du elsker henne...!

[Nosferia *gravid med nr.2*]

Tror det er mange mødre som føler med deg i det du skriver her Jeg kan ikke gjøre annet enn å signere innlegget ditt.

 

Min mamma sa så fint til meg: du må følge mammahjertet ditt!

 

Andre kan gi deg gode råd på ferden, men til syvende og sist - er det DU som kjenner barnet ditt best.

 

Kos deg med din lille prinsesse!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det er nok mange som føler det slik som du. Det er et press om at ting skal være så rutinepreget, men sånn der det ikke for det fleste. Hvordan skal man det når man ikke kjenner barnet sitt.

 

De fleste babyer havner i sin egen rutine tilslutt uten at foreldrene trenger å gjøre så mye. Kjenn på magefølelsen i stedet. Tenk på hva du ville gjort uten de rådene du får i overflod på nettet. Tror egentlig vi blir mer stresset av andre sine råd og erfaringer fordi de fikk det til ved å gjøre sånn og sånn. Bare slapp av og tenk at du har all verdens tid. Det er ikke om å gjøre å at babyen din er først ute med alt. Det har ingenting med intelligens å gjøre. Det meste går seg til helt av seg selv. Følg babyens behov i starten og du vil etterhvert forstå hva han eller hun vil

Lykke til!

[OBS ! En liten skatt til <3]

Hei Zazzy:)

Har fulgt deg fra 1.tri, men skriver ikke så ofte.

Du aner ikke hvor rett du har i det du skriver.Jeg fikk mitt 5.barn rett etter deg og koser meg mere enn noen gang.Han er riktignok en rolig baby, men jeg er også roligere enn med alle de andre.Bestemte meg for at mammahjertet skulle besteme. Livet blir fort nok fyllt av rutiner og stress for våre små.

En klok mann sa engang: før jeg fikk barn hadde jeg mange prinsipper. Nå har meg mange barn, men ingen prinsipper.

Kanskje litt på spissen, men det er ett godt poeng der:)

KKos deg med snuppa di, og gjør det som gjør deg og snuppa fornøyd<3 Det er det som teller.

God klem og en god helg:)

[gulda]

Fint sagt! )

 

Har hatt to barn som har vært vanskelige å legge. Har jo lyst å oppleve å ha en baby som sovner enkelt, sover godt og lenge, men sånn har det ikke vært.

 

Men nummer en spesielt så mente så mange så masse. Måtte la ham gråte, finne roen selv, og "Der er nok du som har gjort ham slik".. Jeg følte det ikke godt å skulle la en liten tass ligge skrike! (Må nevnes at noen av bedreviterne som sa det bare var å la dem skrike et par ganger så var det greit, opplevde at nummer to ikke var så lett -trillet og bysset som bare det!).

 

Så har også tenkt litt på at jeg vil kose meg med ham som best jeg kan!

 

Var godt å lese det du skrev. Får litt skjeve blikk, men barn er ulike! Min finner ikke roen selv, og sånn var første også. Men plutselig, uten at vi gjorde noe spesielt, så fant han roen, og har vært utrolig lett og grei siden. Så har håp for denne også.. ;o)

 

En gjør det beste en kan, og en må føle seg komfortabel med valgene en tar.

 

Mamma sier så fint at et barn tåler at vi gjør en del feil, så lenge de vet de er elsket. Foreldre er også bare mennesker..

 

Kos deg med jenta di!!! )

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Godt innlegg HI=)

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, for det er sannelig mye fokus på å lære bittesmå babyer å finne søvnen selv, at de skal sove hele natta i egen seng, uten mat, 12 timer i strekk osv osv- både her inne på småtroll og på helsestasjon og i barselgrupper. Jeg er veldig glad for at det ikke var samme presset her inne da jeg selv var usikker førstegangs, for jeg stresset mer enn nok som det var;)

 

Følte på en måte at jeg stresset i stykker deler av barseltiden med førstemann, skulle gjøre alt etter boka og få inn rutiner tidlig, så jeg var veldig bevisst på å ikke gå i samme fella denne gangen med barn nr 2! Og selv om minstemor var en svært krevende baby så klarte jeg å kose meg glugg ihjel med bittelille kosebabyen min- med bæring i sjal på dagen (hun nektet å ligge alene 1 sek) og samsoving med fri bar hele natta.

 

Hvis jeg skulle prøvd å få henne "selvstendig" helt fra start, over i egen seng, sovne selv osv osv så hadde jeg garantert blitt utslitt rimelig fort, og det hadde garantert betydd store mengder hyl og skrik, og gråt hos oss begge! For alle babyer ER ikke like, noen babyer krever mer nærhet og kos enn andre- det har jeg selv opplevd med jentene mine, som var veldig forskjellige som babyer

 

Og uansett så er babyer flest ganske så fleksible, pluss at dette med søvn går som regel litt i faser, så det at baby må puppes i søvn når den er liten betyr f.eks ikke at den må puppes i søvn til evig tid. Samme med samsoving, byssing i søvn osv- de aller fleste vokser det av seg med tiden og blir mer selvstendige for hver måned som går! Så derfor mener jeg at alt dette snakket om å skape dårlige vaner og gjøre seg selv bjørnetjenester er litt overdrevent rett og slett, og godt egnet til å gjøre hver og en ganske så stresset og usikker på sitt eget morsinstinkt.

 

Jeg valgte derfor å leve mer i nuet med minstemor, kose meg masse med nærheten og ikke stresse sånn med hva som muligens-kanskje kan skje i fremtiden hvis jeg puppet henne i søvn og lot henne sove på brystet mitt. Så fikk heller helsesøster mase så mye hun bare ville, for noe av det første hun spurte om var alltid- sover hun i egen seng nå, hun puppes vel ikke i søvn lenger osv osv. (jooooda, det gjør hun vettu- men vi koser oss med det og da er det vel ikke noe problem egentlig?

 

Synes denne bloggeren har noen gode poeng, om at samsoving er jo egentlig noe av det mest naturlige for våre søte små;

 

http://www.barnavnaturen.no/sunn-samsoving/

 

 

[zassy☆]

Så bra at det ikke bare er jeg som har hatt disse følelsene Godt å høre.

 

Tilfeldig eller ikke, men i dag bestemte vi oss for å slutte å stresse og bare kose oss med henne og i dag har hun sovet for seg selv i bagen og ligger nå i babygymmen og leker alene og har aldri ligget der så lenge før, kanskje merker hun også at vi ikke stresser mer ?

 

Greier nok ikke legge fra meg disse tankene helt sånn med en gang, særlig det med hva andre tenker, det mangler jo ikke på "gode råd" og tips fra de rundt oss, men skal øve meg på å høre hva de har å si, men likevel finne ut selv hva som passer for oss Skal sjekke ut den bloggen også!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Så godt å høre at det gikk bedre idag! Leste på den andre tråden din at du hadde suksess med babyburrito/ reiving idag, og det har virkelig vært gull verdt for begge jentene mine også! Er veldig vanlig i andre land, men ikke fullt så utbredt her i Norge har jeg inntrykk av. Men det er virkelig helt knall, og spesielt på eldstejenta brukte jeg det mye og lenge

[C&L snart m BaBy igjen]

Hei, har baby på 12 uker og en jente på 3,5. Kjenner meg også godt igjen i det du skriver og det fikk meg til å tenke etter. Vil slappe mer av og følge jentenes tempo.

 

til deg!

[Gladmor30]

Så flott innlegg HI!

Jeg vil bare tilføye at jeg har ei datter på 6 mnd som har sovnet av seg selv siden hun var 6 uker.Hun legger seg 18.30. Men jeg føler virkelig ikke at det er min fortjeneste! Jeg har ikke jobbet eller stresset for å få inn disse gode rutinene, dette er noe hun har funnet ut av selv!

Vi har rett og slett vært heldige, med tanke på legging.

Poenget mitt er at uansett hvilke råd du får om det ene eller det andre, så er alle barn så utrolig forskjellige. Det er en god konklusjon du har kommet frem til at du skal slappe mer av fremover. GJØR nettopp det. Rutinene vil komme tidsnok.

Gi barn kjærlighet, mye kjærlighet og enda mer kjærlighet! Sier Astrid Lindgren, så pleier folkevettet å komme av seg selv

Alt vil falle på plass etterhvert. Nå må du nyte babyen din og den fantastiske tiden det er. Så tar du tak i et problem av gangen når du føler deg klar for det selv

Lykke til!

[zassy☆]

Lykkelig og gla: Ja det var virkelig et godt tips jeg fikk der pakker henne ikke alltid inn på kvelden da for hun blir så svett men var kjempelurt på dagtid iallefall Tenkte kanskje at det var forsent, at man må begynne når de er helt små for at de skal bli vant til det, men det funket fint, hun roet seg veldig når armene slapp å veive rundt

 

C&L : ja det er nettopp det jeg også har lyst til, følge hennes tempo og slutte å stresse sånn, viktig å huske på å leve akkurat nå, jeg har en tendens til å tenke lenger frem hele tiden istedet for å ta vare på tiden som er akkurat nå

 

Likte det som ble skrevet over her om prinsipper, for jammen er det sant. Husker før jeg fikk barn selv var jeg veeeldig opptatt av at sånn og sånn skulle iallefall IKKE jeg ha det (om ting andre foreldre gjorde eller ikke gjorde med sine barn) men jammen får man litt ahaopplevelser når man er blitt mamma selv, man tenker rett og slett litt anderledes og ting er ikke så svarthvitt likevel..

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Hei zazzy! Jeg har fulgt deg litt, siden vi har barn på ca samme alder, og jeg liker måten du skriver på, og du har mye fornuftig å si Nå har jeg fått ei rolig jente med sine egne rutiner, og de har endret seg litt underveis, men hun er så utrolig flink! Sover 12 timer, sovner selv osv...

 

Men, her om dagen var det navnefest, og akkurat da var jeg så opptatt av klokka, at hun skulle spise da og da, sove sånn og sånn, og timeplanen var lagt opp slik at det skulle passe perfekt med seremoni og fest og det hele. Men det skjærte seg totalt, så en time før oppmøte satte jeg meg i bilen med en svært overtrøtt baby og bare kjørte rundt for å få henne til å sove (det har jeg ikke gjort før, det var helt krise), og hun sovnet ikke etterpå heller, jeg rugget og vugget og ordnet, så det endte med at hun sov seg gjennom den første timen av festen, så deltok hun på resten.... Etterpå forstod jeg at det var min klokke jeg fulgte, ikke hennes. Hadde hun fått styre, hadde det helt sikkert gått helt fint

 

Så senk skuldrene og følg hennes rytme en stund. Studerer du henne, kanskje du kjenner igjen tegn på at hun er sliten, klar for å sove, sulten, søkende etter kontakt. Jeg føler ihvertfall at mi lille klarer å gi tegn på det, ved å komme med enkelte lyder, snu seg bort fra aktivitetene rundt, eller gråte/sutre

 

 

 

 

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Jeg ser at du lar henne sutre seg i søvn. Lillemin gjør også det, men det kun kort tid før hun sovner (30 sek-1 min kanskje). Går det lenger tid, kommer hun ikke til å klare å sovne, da må det andre midler til, stort sett mat (kanskje bare 20 ml), eller nærhet. Prøver å legge henne igjen etter noen min, og hvis hun fortsetter tar jeg henne opp igjen. Hun sovner best alene, men noen ganger har hun en uro i kroppen som jeg må hjelpe henne med

[zassy☆]

Hei så koselig at du har fulgt meg og synes jeg har litt fornuftige ting å komme med, hehe Ja det er noe med det å følge deres rytme istedet for min timeplan..bare i dag f.eks så skal vi til fysio og jeg tenkte at det passet perfekt når hun våknet kl 9 at hun skulle sove igjen halv elleve og være i tipp topp form til fysio..tuppa sovnet kvart på ti hehe..men hun blir sikkert i god form likevel når det er hun som har fått bestemme håper jeg Ja må prøve å være flinkere til å lese tegnene hennes, blir jo bedre og bedre kjent med henne så det blir lettere merker jeg, men fortsatt er det tider der jeg bare må prøve meg fram med alt mulig for å finne ut hvorfor hun gråter. Min sutrer nok en del lenger enn et minutt ja..men nå har vi begynt å ta henne opp å trøste istedet og så heller legge henne ned når hun er roligere igjen. Så får se hvordan det går Heldig du er som har en så flink sovejente :-D klager ikke jeg heller egentlig, hun våkner jo bare en gang i løpet av natta for mat og sovner igjen med en gang så på natta er vi veldig heldige

[M&M+1]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, så beklager om jeg gjentar noe. Men jeg har også tenkt helt likt deg. Vi begynte å stresse med dette sove-greien når han var rundt 4mnd fordi venner sa at 'det må dere nå!! ellers er det for sent!!' osv. Så da satte vi i gang da, og jeg fikk vondt i hele kroppen og gruet meg hele dagen til kvelden - til de timene hvor jeg skulle føle meg som den verste moren i verden og ikke kunne gi babyen min den kjærligheten og nærheten jeg så gjerne ville bare fordi 'han skulle lære!!'.

 

Ush, jeg får helt vondt bare av å tenke på det. Vi ga opp etter 3 dager! Kom på helsestasjonen og fortalte om dette og fikk der, av alle steder (liker ikke så godt mentaliteten etc på helsestasjoen), beskjed om å ikke stresse med det!! Og at vi ikke var sent ute i det heletatt og at man absolutt ikke trenger, eller egentlig skal, pushe på med dette før de er hvertfall 6 mnd! Og selv da håper jeg på en naturlig overgang.

I det siste har vi begynt med noe nytt her, hvor jeg og baby har tatt over dobbeltsengen mens sambo har flyttet inn på gjesterommet, så da sovner lillegutt enten inntil meg om han trenger det og så flytter jeg meg bort, eller så sovner han for seg selv med meg i sengen, men ikke inntil han. Det jeg synes har vært så fint med dette er at han har blitt vandt til å sove i en stor seng med mye plass rundt seg, og da håper jeg at overgangen til sprinkelseng blir lettere for han enn den hadde blitt om vi hadde fortsatt med at han lå tett inntil meg hele natten eller tettpakket i vognbaggen sin.

[Pix]

Nå har du fått mange gode svar, men ville bare si at vi har det ganske likt. Min lille har plutselig blitt urolig den siste uken (hun er 12 uker til onsdag), og jeg har ikke helt skjønt hvorfor. MEN jeg har merket en endring i personligheten hennes. Hun prater mye mer, er mer våken, nysgjerrig osv. Tror kanskje hun bare skjønner litt mer:) Og det er kanskje derfor hun ikke har så lyst å sove lengre.. Mye mer morro å være våken med mamma;)

 

Men når det er sagt så er eneste måten å få henne til å sove på og la henne sutre litt. På dagtid legger jeg henne på magen med klut opp til nesen, hun klager fra 2 min til 5 min. Jeg går bort hvert minutt og legger en hånd på ryggen og puster henne i nakken. Sier rolig shhh. Da roer hun seg som regel og hun sovner tilslutt. Hun MÅ sove så da MÅ hun klage litt også Samme på kveldstid. Men hun ligger på ryggen såklart. Jeg går inn og ut kanskje en halvtime. Hun sovner da enten av at jeg kommer inn å roer henne med å holde hånda, puste rolig på henne etc. Eller gi litt mer mat i senga. Om hun har vært urolig opp til en time...

 

MEN litt morsomt, jeg kjøpte en sånn babysnuggle (burrito) ting for noen uker siden men har ikke brukt den. Prøvde den en gang og hun ble litt sint så har ikke gjort det igjen. I kveld var hun urolig igjen og jeg tenkte hvorfor ikke prøve. Så jeg tok den på, hun klagde litt men jammen sovnet hun ikke etter 2 min! Kan være flaks, men jeg skal så absolutt prøve det igjen i morgen!

 

Det viktigste oppi det hele er å følge sitt eget hjerte og hva man selv føler er riktig for barnet sitt. Vi er alle født forskjellig for en grunn! Hvis ikke hadde det blitt litt kjedelig:) Lykke til videre!

[Galathea73]

Hei, som så mange andre allerede har sagt; kjenner meg utrolig godt igjen. Jeg var også veldig opptatt av søvn da jeg var nybakt førstgangsmor, leste mye både i bøker og på forum om at det var viktig å "lære babyen å finne roen selv" og at dette av en aller annen grunn måtte gjøres så tidlig som mulig ellers var det for seint og man kom til å oppdra en persn med livsvarige søvnproblemer... Jeg lest og prøvde fere ulike metoder fra datteren var var en 2-3 måneder (ikke gråtekur da), brukte timer på å prøve å roe ned en unge som var lys våken og som sovna kun ved puppen. Resignerte til slutt og lot henne sove i senga vår, og vi koste oss alle 3. Da hun var ca 5 mnd løste hele soveproblemet seg av seg sjøl, plutselig sovna hun av seg sjøl, og vi har nå en toåring som vi sier god natt til, legger henne i senga, og så hører vi ikke noe mer til henne hele kvelden. Hun elsker senga si og sovner som regel med en gang hun legger hodet på puta.

 

Rart at man skal bli så opphengt i dette med søvn, det er vel kanskje fordi de fleste går rundt med litt søvnunderskudd i babyperioden?

 

Nå har er vi så heldige å ha blitt tobarnsforeldre, og lillegutt har vi ikke engang kjøpt vugge eller seng til, han ligger sammen med oss og ammes i søvn om natta. Får noen kommentarer fra folk om at vi skjemmer han bort, men bryr meg ikke, det er så få måneder i mitt liv jeg skal ha en baby liggende inntil meg om natta (dette er nok vår siste) at denne tida skal jeg bare nyte!

 

Hva er mest naturlig for et spedbarn, å sove for seg sjøl i egen seng eller i varmen inntil mammas bryst? Syns ikke svaret er så vanskelig å tenke seg til jeg :-)

[zassy☆]

M&M+1 så godt å høre at du faktisk fikk det rådet på helsestasjonen jeg skal dit denne uken på 3mnd kontroll så tenkte å spørre helsesøsteren min hva hun har å si også, men det er jo så sant at de ER jo små enda, føler at jeg har stresset med dette mest pga alle forventningene utenfra og redselen for å ikke være god mor (lære barnet å sovne av seg selv, sove alene osv).Nei nå når jeg har blitt bevisst at jeg har følt på dette presset så har jeg stresset helt ned og det er så godt, jeg stoler plutselig på at jeg er en god mor og kjenner barnet mitt best og at vi ikke trenger stresse med dette, at hun tar ting i sitt tempo og det kommer ulike faser som er mer eller mindre krevende. Alt jeg kan gjøre er å la henne bestemme rytmen og så heller prøve innimellom å gjøre det slik jeg ønsker og se om hun er klar Sikker på at babyen din kommer til å ville sove i sprinkelseng etterhvert.

 

 

Når de er så små som nå så skjønner de jo ikke hvorfor de må ligge å gråte tenker jeg, alt de skjønner er at de gråter og ikke får trøst, at de roper og ikke blir hørt..nei fikk altfor vondt i mammahjertet ved å prøve å la babyen legge seg med gråt. Og for en måte å avslutte dagen på, vil ikke at det siste babyen min skal oppleve før hun sovner at hun kjenner på utrygghet. Så nå tar jeg henne opp ved gråt istedet for å trøste henne i vugga, men hvis hun bare "klager" så kan hun ligge og få trøst. Og gjett hva, i kveld sovnet hun kjemperaskt! Gikk inn til henne bare 3 ganger da hun klagde litt (kaller det klaging når det ikke er gråt men mer sånn klagelyder, hehe) strøk litt på henne, sa såså og gikk ut igjen og hun ble stille hver gang, ble helt forundret over at hun sovnet så raskt, kanskje den urolige perioden er over? Kanskje jeg bare var heldig og hun var veldig trøtt i kveld? kanskje la jeg henne på rett tidspunkt før hun ble overtrøtt? Aner ikke, men det funket

 

Pix: Jenta mi har også blitt mye mer våken og "med", kjempegøy! Ja det med babyburrito var jammen kjempelurt, har funnet ut at jeg trenger ikke ta det veldig stramt fordi da blir hun bare mer urolig men bare at det holder armene hennes ganske i ro gjør at hun sover mye bedre, i dag sov hun en time på hver dagdupp og det er evigheter siden hun sov så godt og alene Vet ikke om det er det som har gjort at ting har løsnet, eller om det bare var en urolig periode, men godt er det iallefall. Meeen selv om jeg skriver mye om dette nå så stresser jeg ikke mer, er forberedt på og klar over at det kommer nye urolige perioder også og det er på en måte greit nå, for jeg vet at jeg bare må følge henne og vet at jeg gjør mitt beste uansett, og uansett hva andre måtte tro eller si, og det er det jeg prøver å minne meg selv på hele tiden..usj at man skal tenke så mye på andre! Men er så utrolig mange som dømmer veldig lett og skal komme med råd og bedreviter kommentarer så man blir jo påvirket. Men nå lukker jeg ørene :-P

 

Så gøy at hun sovnet så raskt i burritoen! Tror de føler seg trygge i den, omsluttet + at de ikke vekker seg selv ved å slå ut med armene, det gjorde jenta mi ofte. Lykke til til deg også, så koselig at dere skriver til meg, ble langt dette innlegget, jeg skravler visst i vei like mye når jeg skriver som når jeg snakker hehe.

 

Ha en fin kveld alle sammen, er så fint her inne på småtroll med så mange koselige mennesker som bryr seg

[zassy☆]

Galathea73, hehe jeg er også skyldig i å sluke alt jeg kommer over i bøker og på internettsider og det er sant at det er svært mye fokus på at babyen må finne søvnen selv. Så fint å høre at det hele gikk naturlig da hun var 5 mnd, da var hun sikkert klar da Ja jeg sa til kjæresten i går at jeg leste et sted at vi mennesker er det eneste "dyret" som absolutt skal la babyen sove alene såpass raskt. Det ER jo naturlig at de vil være nær oss og jeg tror at hvis de får være mye trygge i begynnelsen av sitt liv så kommer de også lettere til å kunne gjøre "utrygge" ting senere som å sove alene, for da vet de at de lever med kjærlighet og trygghet i bunn og da er det kanskje lettere? Bare noen tanker jeg har gjort meg. Du sier noe der at kanskje er grunnen til at mange blir opptatt av dette rett og slett også fordi man har søvnmangel i babyperioden.

 

Ja blås i kommentarene du får! Irriterer meg sånn at folk skal legge seg bort i hva andre gjør!! iallefall folk som er foreldre selv for de av alle burde skjønne bedre, jeg innrømmer at før jeg ble mamma selv så tenkte jeg veldig at sånn skal jeg aaaldri ha det (f.eks sove med barnet i senga mi) mens nå tenker jeg anderledes, vil kose meg med henne, vil gjøre henne trygg osv osv og det er ikke verdt å gå gjennom masse gråt fordi babyen på død og liv skal sove i egen seng! Det er ikke det!

 

Mener jeg..... Ah blir litt engasjert kjenner jeg, hehe Takk for innlegget

[Cruella De Vil]

Hei,

 

jeg ville bare si at jeg også følte mye press i forhold til leggerutiner osv. når storebror var liten. Blant annet var det flere venner av meg som predikerte at alle burde bruke den berømte "skrikekuren" (ferber) fordi det gjorde leggingen "så enkel som bare det resten av livet (mer eller mindre )". Jeg leste meg opp på dette, men fulgte heldigvis mammahjertet mitt og tok ikke noen "kur" på storebror. Som alle barn var han litt opp og ned i forhold til søvn; noen perioder måtte vi sitte og holde ham på magen til han sovnet, andre perioder måtte vi faktisk gå ut av rommet for at han skulle finne roen. Uansett, selv om vi brukte litt tid noen perioder på å få ham til å sovne, og da satt inne hos ham, har vi en liten gutt som har vært kjempeenkel å legge fra han var ca. ett år. Dette uten å ha brukt noen "kur" eller lignende, men ved å følge mammahjerte og hans behov etter som tiden gikk. Dette er ikke ment som noen kritikk til de som har funnet ut at gitte "kurer"/rutiner er det som fungerer for sine barn, men for å illustrere at man absolutt ikke trenger å følge noen spesielle "kurer"/rutiner bare fordi andre forteller en det.

 

Med lillesøster følger jeg også mammahjertet nå, og jeg regner med at vi vil få noen perioder fremover hvor legging blir mer "slitsomt" enn det har vært hittil. Men uansett vet jeg nå av erfaring at det går helt fint å følge mammahjertet sitt og gjøre det som passer i situasjonen man er i der og da, og at det ikke er noe som heter å skjemme bort barna slik at de blir håpløse å legge siden (i hvert fall ble ikke min gutt det).

 

Bare for å ha det sagt har vi altså faste rutiner ved legging (vi starter ca. samme tidspunkt hver kveld, og det er samme ting som gjøres i forkant av legging hver kveld), men vi tilpasser oss altså barnet når det skal sove, og sitter heller hos barnet og trøster hvis det trengs når barnet er urolig og ikke finner søvnen selv.

 

Så jeg vil bare si at jeg synes du skal forsette som du gjør og følge mammahjertet ditt, zazzy. Ta imot de gode rådene du får og som fungerer for å få jenta til å sove, men ikke føl deg presset til å skulle få til "perfekte innsovingsrutiner" nå; det går seg til etter hvert!

[zassy☆]

Nei jeg mener heller ikke å rakke ned på dem som bruker f.eks ferbers metode, men mener jenta mi er for lita til det og det er det som er poenget, hvorfor føler man dette presset allerede nå når hun er så lita? hvorfor forventer folk at man skal presse henne inn i alle mulige rutiner allerede? Helsesøster sa i dag at man kan fint vente til 6 måneder, men kan være litt bevisst rundt det nå også, prøve seg forsiktig frem.

 

Men det er godt å høre Minni75 at du også fikk gode rutiner på gutten senere, er jo mange som sier det så da lukker jeg ørene for dem som sier at man måå starte tidlig ellers er det forsent, hehe.

 

[Galathea73]

Ja, ikke sant, jeg tror også at nærhet og trygghet er viktig og naturlig i de første månedene av "menneskedyrets" liv.

 

Når det gjelder babyens mat, er det liksom ikke måte på krav om naturlighet, det skal ammes, uten hjelpemidler og nåde den som gir en flaske i ny og ne. Litt underlig at man da skal bruke all slags metoder og triks for å få orden på søvnen i grunnen ;-)

Lykke til videre!

[zassy☆]

Ja du sier noe der Galathea73 amming er jo "hellig" virker det som lykke til til deg også!

[Anastasia ♂11 ♀13 ♂16 ♀19]

Vil bare si at her er det mange gode innlegg, og tanker som jeg selv også har gjort meg som førstegangsmamma:)