Savnet

[Anonym bruker]

Jeg sitter her, klokken er 03..tanken på å legge meg ned, og tankene rundt min lille gutt som skulle egentlig leve inni meg, som er borte...tårene renner i strie strømmer, det vil ikke stoppe..Det har gått 3 dager..og sorgen er så stor og tung..som en mørk mørk sky som ligger over deg. Det gjør så vondt..Hvordan kan jeg leve ett godt liv, nå som jeg vet at du ikke er ved min side?Hvordan vil livet fortsette som en dans på rosene?Det vil den aldri bli..livet mitt er satt på stopp..sulten gnager i magen, men hvordan kan jeg spise meg god og mett når jeg vet at du ikke er inni meg lengre? Du er borte for alltid..alt jeg har er bare minnene og de få bildene jeg fikk tatt av deg min lille engel..men den lille tiden jeg fikk sammen med deg, er ubeskrivelig stort...og vakker.De minnene har jeg lukket godt i hjertet mitt, og vil bære med meg resten av livet..Jeg vet at du er i et bedre sted, men tanken på den lille kroppen din, i det kalde rommet, det tærer på enhver mamma.Det gjør vondt bare tanken på at kroppen din ikke ligger godt og varmt ved min side, men i en kaldt og møkt rom..Hvordan kan jeg leve med meg selv?Hvordan skal jeg klare å gå gjennom dette?Livet betyr ikke så mye for meg lengre uten min lille sønn..min første fødte...hvordan kan jeg blir mamma til en annen baby neste gang det skjer?Har jeg virkelig lyst til å bli gravid igjen???

[Anonym bruker]

Klem til deg.... Du blir ikke bare "mamma til en annen baby" - men faktisk til en TIL baby - han du mistet kommer du aldri til å glemme, det kommer alltid til å være med deg, og gjøre vondt lenge. MEN, hvis du får et barn som lever og vokser opp vil du ha den GLEDEN også - ikke "bare" sorgen....

[Anonym bruker]

Jeg mistet for noen år siden, to ganger. Det er fælt i starten. Gi deg selv lov til å føle sorgen.

For min del kan jeg si at det ble bedre etterhvert.

Jeg fikk et barn til slutt. Håper du opplever det også, hvis du vil prøve igjen.