mannen er sur for 3 dag på rad.

[Anonym bruker]

jeg føler jeg bor sammen med en dritt unge.

han er sur. snakker ikke til meg, svarer surt når jeg spør om noe. er sur på barna.

 

saken han er sur for er fordi jeg ikke vil gå mer til psykolog med familien hans. de sitter bare der og slenger dritt.

jeg er ikke der for og høre mer dritt. jeg er der for at ting skal ordne seg.

vi har hvert der flere ganger nå. og det blir ikke bedre. hører bare hakk i plate fra de. samme hele tiden. psykologen er også lei av og høre om det samme fra de hele tiden. når psykologen prøver og spørre hvordan gå videre. er svaret fra 6 stykker. at de skjønner ikke hvordan de skal gå videre med meg som er frekk og min mann som er en tøffel.

 

jeg orker ikke mer. jeg har prøvd. men orker ikke høre mer nå. det er en grense i meg som nå er nådd.

 

måten min mann er sur på plager meg. han tar det ut på alle rundt oss. vet ikke hvordan jeg skal holde ut med en mann som ikke kan håndtere ting på en voksen måte

[Anonym bruker]

Høres pussig ut at du går til psykolog sammen med hele hans familie. Hva er egentlig grunnen til det?

[Anonym bruker]

Jo fler innlegg du skriver her jo merkeligere høres dette ut altså.

 

Får du NOE positivt ut av å være sammen med denne mannen (og familien hans) i det hele tatt? Hadde fått helt noia tror jeg, får være måte på dilling, bearbeiding og tull, på tide at alle oppfører seg som voksne mennesker kanskje?

[Anonym bruker]

Dette må være ett tulleinnlegg. Ingen går til psykolog med hele svigerfamilien til stede, bare for husfredens skyld

[Anonym bruker]

er ingen tulleinnlegg, jeg går faktisk til psykolog med svigers.

er vist ikke så uvanlig får vi høre hos psykologen.

 

 

[Anonym bruker]

fordi svigers rett og slett ikke er fornøyd med at mannen min valgte meg. så de lager bråk for de minste ting.

jeg orker ikke høre på all dritten fra de.

 

 

[Anonym bruker]

OMG, at du gidder...... Hadde "lagt inn årene" og kommet meg til h.... ut av forholdet.

 

Hvorfor skal du kaste bort verdifull tid av livet ditt på sånne tullinger? Enten får de akseptere det, eller så får de holde seg unna

[Anonym bruker]

jeg og mannen har det utrolig bra sammen men det med foreldrene hans ødelegger veldig mellom oss.

så fort de er ute av livet vårt bare med dager mellom noen her har kontakt med dem eller bare nevner de så er det utrolig fint her, vi har det så bra da.

 

mannen nekter og gi slipp på familien. noe jeg på en måte skjønner, men er utrolig slitsom familie..

 

 

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre har alltid styrt livet til min mann. Også etter han ble voksen. Han er 32 år, og veldig usikker, samt lei av å bli dømt og styrt.

 

Jeg er hans første seriøse forhold, vi bor sammen og har fått tre barn sammen. Men de får ikke styre meg. Dette har ført til mye steiling fra deres side, og de hakker mannen min sønder og sammen.

 

Jeg er ikke godtatt. Fra før de i det hele tatt kjente meg. Ifølge de så er jeg manipulerende(?) og diverse andre nydelige kvaliteter... Noe jeg ikke kjenner meg igjen i.

 

De har kontaktet min mann og lagt press på han for at vi skal gå i terapi med de. Jeg har sagt blankt nei til det. Enkelt og greit. De får behandle meg og mannen som voksne mennesker og med respekt. Problem solved. Min mann er enig. Og lei stakkars..

 

Huff, lykke til videre med svigers, vi er kanskje litt i samme båt.. Jeg trøster meg med det at forutenom de, så er det ingen andre som har dette synet på meg. Jeg har gode venner og familie som setter pris på meg og tydelig viser at de liker å tilbringe tid med meg, lette hjerte til meg og spørre om råd/hjelp for de vet at jeg stiller opp. Det er dette jeg lener meg på. Og som gjør at jeg hever hodet og tenker at jeg er bra nok!