Er det å være psykopat arvelig??

[Anonym bruker]

Svigerfar er psykopat,har fått denne diagnosen,samt litt annet.Han sitter også i fengsel og kommer til å være der en stund.

 

Men,min samboer har på en måte noen av de samme "trekkene" som faren,uten å være så ekstrem på en måte.Vanskelig å forklare,men begynner å bli redd for at min samboer "spiller" i dagliglivet..:/

[Anonym bruker]

Ja det kan være arvelig, kanskje ikke graden men enkelte psykopatiske trekk kan arves. Søk opp psykopatiske trekk på google så kan du lese selv.

[Anonym bruker]

Hm,har prøvd å google,men ble ikke så mye klokere.Noe stemmer veldig godt,men annet stemmer ikke i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Husk at man ikke trenger alle tegn for å være psykopat. Men enda viktigere er det å huske at man kan ha nesten alle tegnene og allikevel ikke være det.... Er du reelt bekymret for mannen din, ville jeg pratet med en lege om det. Altså din lege, bare dere to for å vurdere om det er noe i din mistanken din i det hele tatt. Leser du på nettet kan du lese på ham alt mulig rart etterhvert....

 

Hilsen en med litt erfaring :/

[Anonym bruker]

Det er 30% arvelig til jenter og 50% arvelig til gutter.men man kan lære en psykopat å oppføre seg

[Anonym bruker]

En arver trekk fra miljøet også. Ikke at en blir født med det, men får det pga miljøet. Psykososialt miljø er tingen her. En "lærer" å være sosiopat/psykopat.

 

Din samboer spiller nok ikke, men har sikkert trekk. Han har lært hvordan, fordi hans far har vært hans sterkeste forbilde(jmf at foreldre av samme kjønn er ens sterkeste forbilde i oppveksten).

 

 

[Gjest ->>-]

Psykopat er ingen diagnose lenger.

 

Men ja, man regner med at dyssosial personlighetsforstyrrelse er blant de personlighetsforstyrrelser som har en kraftig arvelig komponent, selv om miljø selvfølgelig betyr noe her også.

[Anonym bruker]

Når det gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse og arvelige komponenter, så er det ueniget om det.

Samspill mellom arv og miljø er ofte vektlagt i større grad. Noen mener sågar at arv spiller mindre rolle (se vedlagt lenke).

 

http://www.altomhelse.info/sykdommer/Personlighetsforstyrrelse.php

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke bruken av begrepet psykopati, men jeg skal svare selv om.

 

Veldig mange psykiske lidelser viser en arvelig tendens, dvs at barn kan ha samme lidelse, eller en som ligner. Tidligere sa man at enkelte familier var svakere, fordi flee ledd bakove hadde "nerver". Nå er bildet litt mer nyansert, og man vet at denne "arveligheten" ikke alltid dreier seg om arv. Det handler ofte vel så mye om miljø. Vokser man opp med en mor som er sterkt preget av angst, vil barnet ofte vise engstelse og usikkerhet, som kan utvikles til angst. Har far en personlighetsforstyrrelse (bla psykopati), vil barnet oppleve at fars holdninger, handlinger, utsagn og opptreden er normalt. Men alle disse tingene kan slå motsatt ut også, barn av voldsomme foreldre kan trekke motsatt og bli svært mye, ettergivende og tålerante. Man kan altså ikke konkludere så my, men forskningen viser altså at trekk ikke nødvendigvis er arvet, men lært.

 

Når det gjelder din samboer så ville jeg i første omgang snakket med han. Uttrykt min bekumring. Han er helt sikkert klar over hvordan det er å leve med en far i fengsel med de diagnosene han har. Det kan hende at han bare trenger veiledning på hvordan han skal fungere som menneske, i form at prat med deg, kanskje terapi. Barn av foreldre med store psykiske problemer misser ofte en del av sosialiseringen. Og det kan gå greit i mange år, men plutselig er det livssituasjoner eller andre forhold som snur på ting. og de mangler plutselig de ferdighetene de fleste får med seg fra trygge hjem.

[Anonym bruker]

Signerer denne, det var akkurat det jeg skulle si...

[Anonym bruker]

Takker for svar,har endel å tenke på..Og aner ikke hva jeg skal gjøre,men får tenke litt til:)

 

Har prøvd å snakke med han,men han ser verden på en helt annen måte og han har ingen forståelse for at andre kan se ting anderledes,jeg får også mer og mer følelse av at han ikke har de "vanlige" følelsene ifht empati,kjærlighet,forståelse,stolthet osv.Det er der jeg føler han spiller,at han så gjerne vil ha kjærlighet og at han har det inni seg,men jeg tviler på at ha virkelig har det i seg.

 

Samme med hvordan han ser på andre mennesker,han ser ned på de fleste,men viser det ikke.Han derimot får folk seg til å føle seg bra.Han har ett enormt fokus på penger og status,og har kommet seg langt sånn sett..

 

Krangler vi,er det min feil,uansett.Han er flink med hersketeknikker,more forteller at han var ganske ung(4-5 år) når han begynte å mannipulere henne..

 

Han er ganske kontrollerende,jeg har vel ingen venner igjen.

 

osv..

[Anonym bruker]

Kom deg vekk, før det blir alvorligere, evt prøv parterapi på familievernkontoret først..

[Anonym bruker]

Han har ikke bare trekk. Han ER sosiopat. Kom deg vekk med vettet i behold!

[Anonym bruker]

Hmm..:/

[Anonym bruker]

Godt skrevet, og veldig sant 20:18. Du har litt fagkunnskap, i motsetning til en del andre her ser jeg.

 

Psykopat er ingen diagnose, men antisosial personlighetsforstyrrelse brukes gjerne i fagterminologien. Det er viktig å huske at det som skiller en person med en slik diagnose fra dem som ikke har det er styrken i trekkene (alle mennesker har slike trekk i sterkere og svakere grad), og høy skåre på mange av trekkene som utgjør diagnosen. I motsetning til hva Wikipedia påstår, så vet man at arv har lite å si, mens læring/ miljø (vet ikke hva som er normalt, og vold føles kjent/ trygt) spiller en større rolle.

 

Husk at du legger en fortolkningsramme på din samboers oppførsel, tanker og følelser siden du vet at hans far er i fengsel og har en slik diagnose... Jeg vil tro at han nok har fått med seg litt bagasje hjemmefra som at det f.eks. ikke var tillatt å vise følelser m.m., og at han er redd for å bli oppfattet som lik sin far og dermed ubevisst ender opp med å overdrive sine følelsesuttrykk... Mange som har vokst opp i dysfunksjonelle hjem har også lært seg å bare "stenge av" når ting blir for sterkt.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg tror ikke jeg lager noen fortolkingsramme her.

 

Han er ikke redd for å bli oppfattet som faren av forskjellige grunner som jeg velger å ikke gå inn på her.Han viser heller ikke overdrevet følelsesspekter,heller motsatt.

 

Oppveksten hans har ikke vært ekstrem på en slik måte at han har behov for å stenge av.

 

Det jeg ligger merke til er småting som har vist seg etterhvert og eskalerer i "uttrykk".Som sagt vanskelig å forklare..

 

 

[Anonym bruker]

Hvis han manipulerer og kontrollerer og du ikke har noen venner igjen: SLÅ OPP! Han høres da ikke ut som noen å samle på!?

[Anonym bruker]

Sitter pris på svar:),og lurer samtidig på om det er andre som har innspill eller erfaring?...