Gå til innhold

Ting går ikke alltid som planlagt :-/


Anbefalte innlegg

Her skulle jeg ha skrevet om min fantastiske hjemmefødsel som skjedde i ro og mak i trygge omgivelser. Istedet ligger jeg på sykehuset og har knapt sett babyen min (som er et døgn gammel) og jeg har fortsatt ikke vært ute av sengen.

 

Hjemmefødseldrømmen ble til en dramatisk sykehusfødsel. Jeg hadde en ekstrem lang latensfase. For 4 uker siden hadde jeg 1 cm åpning. Deretter brukte jeg 3,5 uke på den neste centimeteren. Så har jeg gått med regelmessige og vonde rier i 3-4 dager. Jeg fikk ikke sove eller spise, så formen begynte å bli dårlig. Jeg fikk tips om å dra på sykehuset for å få litt beroligende å sove på silk at jeg kunne være klar når fødselen startet. Jeg dro på sykehuset og fikk tatt et bad og fikk noe beroligende å sove på. Da jeg la meg hadde jeg 3 cm åpning og ingen gode rier. Ved halv to-tiden på natten våkner jeg med rier som kommer raskere og raskere. De er smertefulle, men ikke særlige virkningsfulle. Ved halv fire-tiden blir jeg sjekket på nytt og har da 6 cm åpning. Derfra går ting litt dårlig. Pulsen går ned på babyen og jeg har konstante rier. Jeg har fortsatt ikke noen smertelindring og plutselig er rommet fylt med 6-7 personer. Det blir besluttet keisersnitt, men så faller pulsen ytterligere. En av legene tilstede åpner meg "manuelt" de siste 3-4 cm og tar ut barnet med tang. Heldigvis kommer barnet seg raskt, og det er det viktigste! Jeg blir klippet og revner en del, halebeinet blir brekt og jeg mister veldig mye blod.

 

Nå fokuserer vi på det som er positivt; den nydelige sønnen vår! Vi har heldigvis fått god oppfølging på sykehuset og vi fikk god informasjon underveis i fødselen til tross for dramatikken som rådet.

 

Og drømmen om den koselige hjemmefødselen får vi se blir oppfylt ved neste fødsel?! Jeg har fått beskjed om at det var tilfeldig at dette skjedde (kort navlesnor som kom i klem), og at sannsynligheten for at dette skjer en gang til er liten.

Fortsetter under...

Huff da :( Så synd at du ikke fikk oppleve "drømmefødselen" og hjemmefødsel!!! Men enda godt det gikk bra med den lille!!! Så får vi håpe du heller får oppleve hjemmefødsel med nestemann! Godt du ikke er blitt skremt fra å tenke på en fødsel til! Det er bra! Nei, sjelden at to fødsler er like! Har selv hatt to ulike og fine fødsler!!!

 

Gratulerer så mye med babyen og masse god bedring til deg!!! =)

Huff Nuunu, dette hørtes ut som en lei opplevelse. Godt at gutten din kom ut og har det bra, og du høres virkelig ut til å takle dette flott! God bedring til deg, og lykke til med baby og barseltid. Håper tiden fremover blir fin for deg og din nye familie:)

 

Og så håper jeg at din neste fødsel kan bli

en fin hjemmefødsel! Ser frem til min første hjemmefødsel om noen uker, forhåpentligvis!

 

God klem

  • 2 uker senere...

Kjære deg. Det hørtes vondt ut på alle måter. Det er godt at du fikk den hjelpen du trengte, men det gjør det ikke mindre vondt - alt du har gått gjennom.

 

Gratulerer med din lille gutt - kos deg alt du kan og be om hjelp fra de rundt deg når du trenger det!

  • 2 uker senere...

Åjåjåj, det høyrtest utruleg forferdeleg ut.... Men, no må du fokusera på det positive med at alle har det bra! Håpar du får hjelp til å bearbeida fødselen.

 

Eg kryssar fingrane for heimefødsel nestegong :)

 

God klem til deg!

Gratulerer med frisk baby! Men er sjokkert over svarene du får her. "Håper du får hjemmefødsel neste gang?????" Denne babyen hadde jo neppe overlevd en hjemmefødsel. Gudskjelov at du var på sykehus sier jeg. Gudskjelov at du hadde så lang latensfase og dermed havna på føden. Kos deg med babyen:-)

Annonse

Og jeg håper selvsagt at du får ha hjemmefødsel neste gang Nuunu. Husk at neste gang kan situasjonen være en helt annen og at du ikke trenger ekstraordinær hjelp. Men som sagt, det er selvsagt at den hjelpen du trengte var tilgjengelig. Alt trygt og godt! Håper det går bra med deg babyen nå i barseltida!

  • 2 måneder senere...

Gratulerer med lille prinsen.

Så bra at alt gikk greit likevel, ingen fødsler er like så man kan ikke velge verken det ene eller andre før rett før fødsel.

 

Jeg skal ha hjemmefødsel, såfremt at litjtuppa ligger rett vei og alt ser greit ut. Sykehuset er ikke så langt unna heller. Man må kjenne på sin egen "magefølelse" og ikke høre på alle som maser om at man Må føde her eller der.

 

Håper du gror sammen kjapt, og kan sendes hjem snart sammen lille hjertet ditt.

 

Husk å bruke helsepersjonell, snakk om fødselen. Alt av traumer og sjokk, like greit å få det ut. Det gjorde ikke jeg, det blir større og større inni deg til man bare må snakke med noen. Detaljene blir desverre verre jo mere man tenker på dem i ettertid.

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...