SA igjen :'(

[fjordpia*3gullunger*+spire]

Begynte å blø på lørdagen, men det var bare litt, søndagen dro jeg på legevakten, å ble henvist til Gynekolog, men sku ikke dra opp dit før på mandagen.

Når jeg kom dit, så undersøkte gynekologen meg med innvendig ultralyd, å da så jeg hjerte slå på ett 6 ukers gammelt foster. Så gynekologen roet meg ned, med at alt var i orden,siden hjertet slo.

På tirsdagen dro jeg på jobb 10.00 og jobbet til 18.00. Rundt klokken 15.00 begynte jeg å få litt murringer i magen, men ikke noe mer enn at jeg tenkte at magen vokste.

18.15 så gikk jeg for å skifte, å tittet samtidig i bindet, å da var jeg begynt å blø mye mer, så jeg ropte at sjefen min måtte komme (heldigvis er det en jente) å fortalte henne at jeg sannsynligvis mistet.

Så vi gikk ut å tok oss en røyk, for at jeg skulle få roet meg ned, etter at vi var ferdig å røyke så gikk vi inn på lagret, å her kjenner jeg det begynner å renne. å fikk fikset meg mer bind, å gikk på do, å her kommer den første blodklumpen, å da knakk jeg sammen.

Jeg gjorde meg ferdig, å gikk ut på lagertrappen igjen, for å ta meg en ny røyk, å ringte inn til sjefen min, for å høre om hun kunne komme ut å stå sammen med meg til at jeg ble hentet. (svigermor hadde bilen vår) å sjefen min kom ut, å der knakk jeg sammen igjen, jeg klarte såvidt å stå på benene,sjefen min sto å holdt rundt meg, å trøstet meg.

 

Svigermor kom å hentet meg, men hun visste ingenting, vi hadde ikke fortalt henne at jeg var gravid, vi skulle fortelle henne det når jeg var ferdig på jobb. Men jeg fortalte det i bilen til henne, å der fikk jeg bare høre, ja men det er sånn som skjer, mange som har det verre enn deg, det var ikke meningen at det skulle leve. Det var ingen trøst som f.eks.går det bra med deg? jeg er her vis det skulle være noe. Nei jeg møtte bare en iskald skulder. Å når jeg kommer hjem, så sitter søstra til mannen min i stuen, å den er grei, har ingenting i mot at hun var på besøk, men hun ble fortalt at jeg hadde mistet. (Søsteren til mannen min er 16 uker på vei) å klarte å sitt å fortell om hvor vondt hun hadde i ryggen, for at hun er gravid.

Jeg holdt på å si til henne, kan du være så snill å ti stille, for jeg kunne gjerne hatt bekkenløsning å kvalme å hele pakken, bare jeg hadde fått være gravid.

 

20.30 dro jeg på legevakten igjen, for det kom veldig mange store blodklumper. Å der får jeg beskjed av legen at nei,du trenger ikke å dra på ultralyd, for det er ikke noe vits med en så stor blødning som du har. Jeg måtte krangle meg til UL, jeg sa til legen at jeg vil vite med sikkerhet at det her faktisk er en abort (selv om jeg visste det innerst inne)å la til grunn at jeg hadde en SA i mai også, å ville nå vite med sikkerhet at det var en til SA.

Så jeg fikk komme på UL å der var det ingenting igjen :'(

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Så trist

 

Sender deg en klem, og håper at neste spire klorer seg fast

[mokkemikka12]

Tragedie. Ikke "bare" fordi du har mistet hjertet ditt men fordi svigermor og svigersøster kan være så kalde. Jeg sender deg en sviger-wannabe-søsterklem og håper du får sørge i fred. Gråt, skrik og hyl alt hva hjertet trenger og makter. Puta og dyna er verdens beste venner når slikt skjer. Slå og spark og gråt. Når det er tomt og du føler deg tom kan du åpne vinduet på soverommet og pust. Trekk inn frisk luft og tenk på at den lille stunden du hadde spiren hos deg var den elsket. Den er ikke der mer men er fortsatt elsket. Varm og trøstende klem fra ei som har vært der. (mine erfaringer som har vært lik dine, har gjort at jeg ikke forteller familie ol om slike ting som SA eller graviditeten før langt uti svangerskapet- livet. Når jeg har fått det litt på avstand. Få vet om mine SA. Legene og pappa(ene) selvfølgelig. )