Det gjør så vondt!

[Anonym bruker]

For fem dager siden, kom det som et slag i ansiktet mitt..jeg fikk vite at det var et liv inni meg, glad og oppstemt, samtidig som bekymringene kom frem...er jeg klar?hvordan skal jeg klarer å takle dette...22uker på vei var jeg, uten å vite at det vokste et lite liv inni meg..mye fram og tilbake var jeg bestemt for å beholde babyen.Glad og stolt, tenkte jeg at jeg skulle få min første fødte. I to hele dager, knyttet jeg ett spesielt bånd til det lille livet som lever inni meg, gikk og strøk meg selv på magen, kjente at det kriblet i magen...tegn på at dette er det elskede barnet som snart skal få se ett liv, leve ett liv sammen med sin mamma.Jeg skulle få en gutt..lite visste jeg at dette er noe som ville snu livet mitt på hodet. To dager etter de gode nyhetene, fikk jeg ett nytt slag i ansiktet, barnet mitt er død..det var som om livet mitt falt sammen...min første, min eneste...i en dag lå barnet død i magen min..å føde ut et uskyldig lite barn, som du trodde skulle få leve livet ut..kom ut død..det eneste lykkelige tiden jeg fikk med barnet var å kunne holde det lille gutte nurket, bruke den dyrbare lille tiden hans sammen med meg..bare ved å se på han gjorde meg så inderlig lykkelig, men samtidig så sårbar..tanken på å forlate han her, alene, i kulden...det gjør så vondt..tårene vil ikke stoppe å renne..tiden er inne til å forlate min dyrbare skatt på sykehuset, mens jeg tar veien hjemover..hvordan skal jeg leve videre uten skatten min?hvor lang tid vil dette ta...han vil alltid ha ett avtrykk i mitt hjerte, men å leve videre uten han...føles så meningsløs..jeg vet at jeg må være sterk for hans skyld..men livet føles så meningsløs uten han..og det gjør så vondt...

[Anonym bruker]

Uff - så trist kjære deg. Jeg har ikke noen ord til deg som kan trøste, annet enn å la deg vite at jeg leste historien din og tenker på deg. Jeg kan bare forestille meg hvor vondt det gjør å miste og å måtte føde et dødt barn - det er noe jeg ikke unner noen.

 

Hold deg sterk.