Min samboer er IKKE utro, han slår ikke, han er ikke lat, han er en trygg person! Men jeg er ulykkelig med ham!! Best for barna at vi holder sammen? NEI!! NEI!!

[Anonym bruker]

Ok, han er en drittsekk! Hvis han ikke kan unne sin egen kone og barn og være glade! Sykeste jeg har hørt på lenge. Hvis noen er ego av dere to er det han. Forstår meg ikke på svarene du har fått.

[Anonym bruker]

For det første, om du ønsker dere en langweekend, ja så bestill en da. Overrask ham med tur.

For det andre, om dere sliter så kom dere i terapi, det er ingenting å vente på!

[najs]

Men ingen andre kan vel avgjøre når man skal gå? Er seks månader en grense eller hva?

 

Det er ofte en grunn til at man vurderer det, og det trenger ikke handle om at han er en drittsekk.

 

Jeg gikk ifra eksen min på 3 månader. På den tid mistet jeg alle følelser og vet dere...det er det beste jeg har gjort!

 

Idag lever jeg sammen med en annen mann siden 8 år tilbake og har aldrig hatt det bedre, har ikke en dag vurdert å gå fra han.

 

Og vi har felles barn nå og barna er like mye søsken som alle andre barn.

 

Det var min avgjørelse og det an av de beste jeg har gjort!

[Anonym bruker]

Jeg har vært der! Herlighet, tror du ikke alle opplever problemer i forholdet sitt?

Det er nettopp i en slik situasjon dere er i, at det er nødvendig å få inn en 3.part i diskusjonen, fordi dere klarer jo ikke løse problemet på egenhånd. Om du ikke er fornøyd, så gjør noe med det! Slutt å klag, få fingeren ut, bestill en langweekend, ring en parterapeut, ring familievernkontoret!

[Anonym bruker]

Samme for meg hva du gjør HI, men husk gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Hvis du forlater ham, er det stor sjanse for at du angrer. Bedre å PRØVE å gjøre hva man kan for å redde forholdet hvertfall..

 

Prøv å sett deg inn i hans situasjon da. Det kan jo være at han faktisk ikke har det så godt? Jeg kjenner dere jo selvsagt ikke, så skal være forsiktig med å uttale meg... Men synes kanskje det virker som om du tenker litt mye på deg selv, ut fra det du skriver.

 

Følelsene skal jo gå begge veier. Hvis du derimot gir og gir og aldri får, så skjønner jeg godt du blir lei. Da er kanskje parterapi løsningen...

[Anonym bruker]

Men du skriver jo at han jobber veldig mye, da er det jo ikke så rart om han er uengasjert etter jobb. Han er vel stuptrøtt! Be han jobbe mindre, ta fri en uke, ta dere en langweekend uten barna(overrask han), og fortell han at du er på nippet til å gå fordi du syns ikke det virker som om han er engasjert i familien!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje du har en illusjon om hvordan familielivet ditt skal være, men realiteten stemmer ikke overens med illusjonen?

 

Jeg har vært sammen med mannen min i snart 10 år og 3 barn. Vi har ikke engang god sex lenger, men jeg husker at vi hadde det en gang:)

 

Jeg vet også at det kommer bedre tider. har dere små barn? De kan jo suge energien ut av noen og enhver. Mannen min er sliten etter jobb og har null energi til oss hjemme. Han tar aldri initiativ til å finne på noe med de små. MEN han er verdens flinkeste med det store barnet vårt. Finner på mye sammen og er generelt super-dad. Jeg vet at det kommer en tid hvor de små blir større og da øker engasjementet hans der også.

 

 

Min mor sa alltid at jeg skulle se for meg en situasjon hvor jeg møtte mannen min og evt en ny kjæreste, hvordan føles det? Om det er ok er det på tide å gå.......om du kjenner på litt sjalusi og det føles vondt skal du bli.

Jeg tenker alltid på det når motgangen er som størst....jeg kunne ikke tenke meg å se min med en annen.

 

Lykke til, uansett hva du velger!

[Anonym bruker]

Røde varsel lamper blinker over hodet på ham....

Tror dere ikke jeg har fortalt ham at han MÅ jobbe mindre?

 

Tror du ikke jeg har sagt at jeg vil gå hvis det ikke bedrer seg?

 

Spurte han sist i går om vi ikke kunne ta den helgeturen vi har prata om lenge.. Han: har ikke tid.

 

IKKE kom og si at jeg ikke prøver, når det er noe jeg gjør hver eneste dag!!

[Anonym bruker]

Drit i at han sier at han ikke har tid. Gi han et ultimatum! Bestill time hos parterapeut snarest, helst i dag!

[Anonym bruker]

Ja gi opp etter et halvt år dere. Greitt for meg! Om det er så greit for barna deres at dere ikke gadd å prøve mer er en annen ting.

 

Forhold går opp og ned. Hele livet.

[Anonym bruker]

10:47 - hvorfor er det alltid unnskyldning for mannfolk at de driter i å engasjere seg i familien, som kvinnen må godta, samtidig som når kvinnen gjør det, er hun dårlig mor og må skjerpe seg sporenstreks?

[Anonym bruker]

10:47, Jeg velger og ikke provosere meg over setningen om at der virker som jeg tenker mest på meg selv. For det er så langt ifra sannheten som du kan få det. Vær grei og les alle mine svar nedover tråden,så ser du gjerne at jeg er den som kjemper for min familie hver eneste dag, mens han er den som " ikke vet ", " ikke gidder", og " samma faen".

 

Kan godt være han sliter med noe! Og han vet han kan fortelle alt til meg. Noe av det mine venninner setter høyest ved meg er at jeg er en omsorgsfull person og en god lytter som kommer med gode råd.

Han sier at han vet ikke selv hvorfor ditt og hvorfor datt. Men orker ikke åpne seg nok til at jeg kan forstå heller.

 

Sitter han feks og ser tv og jeg vi si noe, tar han tven på pause, snur seg mot meg, stønner og sier " hva eeeer det nåååå"? Da har jeg gjerne sagt en setning for en time siden. Han sier jeg må korte ned setningene, ellers stenger han ørene for det blir så mye "svada".

Jeg er ikke en person som maser hull i hodet på ham, jeg gir han den tiden og firheten han trenger. Han opplever det som mas, for han har mye tanker i hodet og er trøtt. Han er trøtt for han arbeider for masse. Men nekter og jobbe mindre. Det går utover humøret og meg og barna:(

 

Han tror ting går over av seg selv. Jeg er ikke en lang-sint person, av og til kunne jeg ønske jeg var det. For han tror at om vi ler sammen 1 time etter, er alt glemt. Ting må snakkes om, noe han ikke er særlig fan av.

 

Det du skrev over her, den skildringen om jeg hadde blitt knust om jeg så han med ei annen dame,så er svaret JA! Og min holdning til forhold er: " om en elsker hverandre kan en klare ALT!" Vi har vært igjennom MYE tøft sammen, ting som har skjedd oss utenifra! Nå er der ingen tøffe ting som skjer, men hans personlighet som er mye endret, og at han sier han elsker meg om jeg spør. Men viser det ikke, i noen form:(

[Anonym bruker]

10:47, Jeg velger og ikke provosere meg over setningen om at der virker som jeg tenker mest på meg selv. For det er så langt ifra sannheten som du kan få det. Vær grei og les alle mine svar nedover tråden,så ser du gjerne at jeg er den som kjemper for min familie hver eneste dag, mens han er den som " ikke vet ", " ikke gidder", og litt sånn " samma faen".

 

Kan godt være han sliter med noe! Og han vet han kan fortelle alt til meg. Noe av det mine venninner setter høyest ved meg er at jeg er en omsorgsfull person og en god lytter som kommer med gode råd.

Han sier at han vet ikke selv hvorfor ditt og hvorfor datt. Men orker ikke åpne seg nok til at jeg kan forstå heller.

 

Sitter han feks og ser tv og jeg vil si noe, tar han tven på pause, snur seg mot meg, stønner og sier " hva eeeer det nåååå"? Da har jeg gjerne sagt en setning for en time siden. Han sier jeg må korte ned setningene, ellers stenger han ørene for det blir så mye "svada".

Jeg er ikke en person som maser hull i hodet på ham, jeg gir han den tiden og firheten han trenger. Han opplever det som mas, for han har mye tanker i hodet og er trøtt. Han er trøtt for han arbeider for masse. Men nekter og jobbe mindre. Det går utover humøret og meg og barna:(

 

Han tror ting går over av seg selv. Jeg er ikke en lang-sint person, av og til kunne jeg ønske jeg var det. For han tror at om vi ler sammen 1 time etter, er alt glemt. Ting må snakkes om, noe han ikke er særlig fan av.

 

Det du skrev over her, den skildringen om jeg hadde blitt knust om jeg så han med ei annen dame,så er svaret JA! Og min holdning til forhold er: " om en elsker hverandre kan en klare ALT!" Vi har vært igjennom MYE tøft sammen, ting som har skjedd oss utenifra! Nå er der ingen tøffe ting som skjer, men hans personlighet som er mye endret, og at han sier han elsker meg om jeg spør. Men viser det ikke, i noen form:(

[Anonym bruker]

Så enkelt:) Den prøver jeg:)

 

....hallo..... Hadde det vært så enkelt hadde jeg ikke trengt og skrive her engang... Han har "ikke tid" til en weekend. Og terapi er for pyser. Syns han. Han syns ikke vi har ett problem. For han ser det ikke. At all hans jobbing og trøtte og dårlige humør går utover alle oss hjemme.

Jeg jobber 100% jeg også, dersom du måtte lure på om han trenger jobbe masse, det gjør han ikke.

[Anonym bruker]

11:01 - er det sunt for barna at pappa aldri gidder å bli med på noe med familien fordi han nettopp ikke gidder? Virkelig?

[Anonym bruker]

11:02:

Rolig nå!

 

Jeg sier da ikke at det er ok om mennene driter i å engasjere seg, og IKKE kvinnene!!! Du vet da ingenting om hva jeg mener om kvinner som driter i å engasjere seg? Det er visst noe du selv har konkludert med. Jeg svarer jo selvsagt ut fra den info HI gir, og hva JEG tror kan være grunnen til farens lille engasjement i forhold til sin familie...

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du forstod det sikkert, men jeg er 10:47...

[Anonym bruker]

Men, HI, mange har svart deg ut fra hovedinnlegget..Der virker det som om det kun er mangel på og vise følelser...SÅ svarer vi ut fra det,- jeg leste IKKE alle svar og motsvar du hadde gitt før jeg kom med MITT syn ut ifra hovedinnlegget....

 

Deretter blir jeg anklaget for å forsvare mannen din og for å "Mase på deg" til og prøve litt mer..For du har jo sagt at mannen er en egoist, som ikke gjør noe hjemme og som klager på at du gjør det feil når du gjør det..Som ødelegger for deg og barna når dere har det moro sammen osv osv

 

Men dette kommer ikke frem i hovedinnlegget.....Når man først skriver et hovedinnlegg som dette, og hver gang man får råd som strider mot det man tenker og gjøre, så "Utvider" prolbemene seg, og dette skjer helt til alle som svarer er enig med deg....Dette skjer i flere innlegg, ikke bare HI her altså..:Og jeg skjønner ikke vitsen i innlegg hvor man nesten ber om andres mening, men man vil ikke ha meninger fra andre enn de som mener det samme som en selv...Også utbroderere man situasjonene sin litt etter litt,- til man ender opp med at det man selv planla og gjøre fra starten av selvfølgelig er det eneste riktige og gjøre....

[Anonym bruker]

11:01- Les alle svarene mine eller hold kjeften din!

Kjenner jeg begynner og bli forbanna over folk som kun leser det de VIL lese.

 

Jeg er en GOD mor og jeg gir av hele meg til min samboer!! Han gir ikke NOE tilbake.

 

Har noen forresten sagt at jeg ikke kunne tenke meg parterapi?

Da vil jeg spørre dere om tips til hvor jeg kan få kjøpt en lenke som jeg kan dra ham med dit? For han vil ikke det. Har vi problemer da? Neeei..

Han SER IKKE problemene for hjernen hans er full av jobb og stresstanker rundt det. Og kun HAN kan gjøre noe med det.

 

TAKK for flotte svar. Jeg sette PRIS på dere som vil få meg til og kjempe videre, noe jeg tenker og gjør, der var aldri noen som sa jeg skulle gå i DAG!!!

 

Mens noen av dere er bare DRITTKJERRINGER som svarer uten og lese skikkelig. Lurer på hva slags venninner dere er for deres nærmeste jeg.

[Anonym bruker]

For det første, så var det ikke for å provosere deg, at jeg skrev at det virker som du tenker på deg selv. Noen ganger kan det bare være vanskelig å se det selv...

 

... Og ja, jeg har lest svarene dine, og du beskriver rimelig ofte deg selv og DINE følelser. Ikke så ofte du nevner mannens følelser...

 

Hva med parforholdsterapi? Det kan virke som at det er eneste løsning, ut fra det du skriver. Hvis ingen er interessert i det, så vet du vel selv løsningen på denne tråden. Når du legger ut en slik tråd, må du jo også tåle å høre folks meninger. Trodde det var det som var meningen?

 

Det virker som sagt som om du allerede har bestemt deg, så du kan jo like så gjerne få bruddet overstått, hvis forholdet er så jævlig...

[Anonym bruker]

ÅRH! Glemmer det alltid ----> 10:47

[Anonym bruker]

Vel, du er alene om å jobbe for forholdet, og du er ulykkelig... Hva betyr det da om han er "snill"?

Barna skjønner mye mer enn vi liker å tro, det er klart situasjonen påvirker dem. Jeg hadde gått.

[Anonym bruker]

11:19 - jeg svarte ikke til HI, men til anonym over som mener det er høl i huet å gi seg etter 6 mneder, og at barna lider hvis foreldre i deres situasjon går hver til sitt.

[Anonym bruker]

Ser du at jeg har takket for flere av svarene?

Folk trenger ikke være enige for at jeg skal godta svarene. Men det provoserer meg noe veldig når folk synser om ting de ikke vet.

 

- Det er helt vanlig at ting kommer frem underveis fra HI nedover tråden. Det er umulig og få frem alt i første innlegget. Jeg sitter ikke og dikter opp ting for og få flest mulig med meg!

 

- Men ser hva du mener, folk burde gjerne bli flinkere til og spørre videre,før de dømmer. For der ligger somregel flere ting bak enn hovedinnlegger klarer og fortelle i første innlegg.

 

Jeg leser alltid gjennom alt før jeg svarer. Da klarer jeg og gi HI best mulig svar.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke sagt jeg skal gå!! Jeg har sagt at det er noe jeg har lyst til!