Hvordan er deres eget kosthold i permisjonstiden?!

[littlefairy]

Er det flere som føler at de kunne tatt litt bedre vare på seg selv?

Alt dreier seg om baby, og man tenker jo konstant på hva som er best for dem, hva de skal ha i seg og ikke ha i seg, hvor mye og hvor lite de har spist, og om de får nok vitaminer og gud veit hva!

 

Hehe.. men er du like flink med deg selv?

 

Føler meg litt håpløs om dagen....!!

[A_K]

Har det som deg, kostholdet og fokuset på meg og helsa mi er ikkje braa! Har et enormt sukkerbehov, og fysen og sulten hele tiden. Småspiser alt mulig rart og har blitt så glad i brød, før spiste jeg sjeldent brød, men heller knekkebrød. Ingen slankekur for meg denne ammeperioden nei! Satser på at sukkerbehovet og sulten avtar litt når jeg slutter å amme:)

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Jeg er helt på trynet, sulten hele tiden, og kan ikke ha noe godt i skapet, for da havner det i magen min... Jeg gikk ned 10 kg i løpet av svangerskapet (er overvektig fra før), så jeg lurer på om det er kroppen min som vil i balanse igjen, for jeg er sååå sulten! Jeg har gått opp 4 kg igjen, er ikke så sulten som jeg var, så kanskje jeg kan stoppe nå? Vil jo egentlig ned. Men gruer meg til jula, da kan vi ikke unngå å ha godt i skapet..

[Busy_bee]

Off, dette høres bare så alt for kjent ut. Her går det mye i brød og frokostblandinger (heldigvis de sunnere variantene). Hadde det ikke vært for min kjære tror jeg knapt jeg hadde spist varm middagsmat de første 6 mnd.

Alt for lett å bare ta en liten snacks når det er tilgjengelig... Tenker hele tiden at jeg mååå slutte, men det er så vanskelig. Den verste sulten har nok gitterene seg nå, men ammer fremdeles så kjenner det I perioder. I tillegg blir det nok en del for mange latter og moccaer I løpet av ukene nå. Var så fornøyd med å ha gått ned 3 kilo mer enn jeg la på meg, men de har kommet krypende tilbake de siste månedene dessverre.

Kanskje på tide å ta seg selv I nakken her I gården.. :-)

[Håpefull77]

Jeg har måtte skjerpe meg veldig. Gikk opp i vekt i sommer. Nå er jeg på vei nedover igjen heldigvis. Er fortsatt litt overvektig, men snart i mål.

 

Jeg ammer ikke lengere desverre, men jeg får et veldig sug etter mat og sukker når jeg får sove lite.

 

Så kanskje det hjelper å prøve å sove mer. Det er ikke lett, jeg vet det. Men dropp husarbeid når baby sover, og prøv å sov selv.... kanskje det hjelper. Det hjelper i hvertfall for meg, så kanskje det hjelper for andre også.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Her forsvant heldigvis mye av søtsuget, og en god del av den enorme matlysten, når jeg sluttet å amme

 

Men likevel så kjedespiser og trøstespiser jeg veldig mye; er jo konstant nedstemt og trøtt så jeg syns det er god trøst i mat. Ligger 4 kg over trivselsvekt, og føler meg jo ikke bra. Håper det går i orden med jobben jeg vil ha når permisjonstiden er over, slik at jeg har noe å se frem til

 

Er veldig sikker på at jeg vil få tilbake mye av min gamle kropp, humør og personlighet bare jeg kommer meg ut i hverdagslivet og får brukt hjernen min til mer enn å gi service til en konstant survete unge Ser jo at de få dagene han spiser og sover som en normal unge, så er jeg kjempeglad med masse energi, og da har jeg heller ikke det behovet for å spise hele tiden.

[Billie Jean]

Jeg spiste akkurat IS! Og sjekk klokka folkens!

Jobber med saken... Trener 3 dager i uken, så vi kan jo si at det går opp i opp. Flink i perioder, mindre viljesterk i helgene når mann og barn er hjemme og vi skal kose oss. Og med å kose oss mener jeg at jeg kan komme på å stå på kjøkkenet med en isboks og spise rett utav den. HAHA! Tenker liksom at det som spises stående når ingen ser det, teller ikke! Snakk om å lure seg selv!

Men bekymrer meg ikke, jeg har stått stille på 1,5 kilo over matchvekt i lang tid nå, og er helt komfortabel med å bli stående der en stund til. Vil heller kose meg litt ekstra;)

 

 

 

[Tired mama]

Helt elendig!

 

Spiser mye sunt, men også mye usunt!

 

I går var jeg på trilletur og spiste lunsj på McDonalds. Så middag med familien kl 17, og så kebab på kvelden.

 

I dag til lunsj spiste jeg ostepop.

 

Sulten som en ulv hele tiden og veldig lyst på sukker.

 

Gikk fort ned etter fødselen, men kommer til å legge på meg mye hvis jeg fortsetter i dette tempoet...

[El1]

Jeg kan gå en halv dag også plutselig komme på at jeg ikke har spist for så å spise noe usundt... MEN jeg har begynt å jobbe litt og da kommer gode gamle rutiner tilbake, så har stor tro på at vekta går nedover nå, muligens ikke før etter jul da

[littlefairy]

Godt å høre at man ikke er alene... hehe.

Kan desverre ikke "skylde" på ammingen lenger, da jeg sluttet å amme for 2,5mnd siden, men søtsuget er der fortsatt! Klarte å gå ned alle kiloene jeg gikk opp i svangerskapet mens jeg ammet, men så har jeg gått opp 4 igjen nå.

Men det er ikke bare søtsuget som er problemet, men kostholdet... kan leve på brød og som noen sier her at hvis ikke det hadde vært for mannen så hadde jeg kanskje spist brød til middag også, eller gå flere timer med bare kaffe og vann, og så plutselig bli supersulten å så spise noe usunt eller lettvint :S

 

Men men, merker at lysten til å bli bedre og energien til å ta litt tak i meg selv er bedre nå enn for et par uker siden, så det er jo positivt

 

Men stå på videre jenter! Takk for svar

[Skaubinna]

Sånn har det vært her i huset også!!!!! Litt sånn at halve dagen kunne gå før jeg følte jeg rakk å spise. Kastet kanskje i meg et par brødskiver og så spiste jeg en gedigen middag, avsluttet gjerne med en gigaplate med sjokolade tilslutt.

 

Hadde også et enormt søtsug under amming/pumping.

 

Her gikk jeg opp en skremmende vekt under graviditeten, og da vesla her var 6 mnd og ikke lenger ble fullammet, satte jeg hardt mot hardt og startet diett. Har gått på Grete Roede og syns det har fungert utmerket!!!

 

Først og fremst har det hjulpet meg med å sette av litt tid hver dag til å spise. Spiser nå 5 måltider om dagen og setter av faste dager og klokkeslett til trening. (i tillegg til vogntur og hundetur).

 

Har igjen 2 kg til matchvekt og føler meg MYE bedre! Det å ta vare på meg selv ble for meg en liten terapi. Var en stor omveltning å bli mor for meg og jeg mistet meg selv en stund.

Å tvinge meg til å ta mer vare på meg selv, har hjulpet meg masse psykisk.

Har fremdeles dager hvor jeg tasser rundt med bustete hår, usminket og med onepiece, men stort sett klarer jeg nå og finne tid til å stelle meg LITT hver dag.

Det å endelig kunne gå i klærne jeg hadde før graviditeten var rene sukkerkicket for meg altså!!!!!

 

 

Du er ikke håpløs littlefairy, bare nybakt mor :-)