Da var jeg tilbake her :(

[Lea-Pea]

Da var jeg tilbake her, etter å ha fått konstantert MA i dag. Skulle vært 11+3 i dag, men neida. Er lei meg og helt i sjokk. Får ikke utskrapning før på mandag heller... Jeg som nå hadde begynt å venne meg til tanken på å være gravid.

[*lille blomst*]

Huff og huff!

Sender deg en god og varm klem!

 

Skjønner at dette er vondt og tungt! Syns det høres ut som om du har fått alt for lang ventetid! er det ikke mulig å "ordne opp" før??

 

Ta deg god tid nå snuppa! -sykemelding så lenge du trenger det, slapp av og ta vare på deg selv!

Spire ordner seg igjen hvis du/dere slapper av med dette og tar det som det kommer!

 

*klemme på*

[Lea-Pea]

Takk for det. Ja, ventetiden er lang. Men hva skal jeg gjøre? De har ikke tid før...så da får jeg bare vente. Jeg har ikke energi til å bråke og kjefte...

[*lille blomst*]

ikke tid før? inngrepet tar ca 30 min, (kun 10 min i narkose) Da de oppdaget ma på meg ble jeg bedt om å faste med det samme så fikk vi ordnet det samme dag... Hvor i landet er dette da? Skjønner at du ikke vil krangle, men jeg syns over helgen var i overkant lenge å vente...

Som sagt sender deg en god klem!

 

og ikke stress med å begynne prøvingen igjen, jeg tror det ligger mye sannhet i at det ofte klaffer når man gir blaffen:)

 

huff. føler så med deg! Har lyst til å pakke deg inn i ett teppe!

[Lea-Pea]

Dette er i Østfold. Min kjære har pakket meg inni pleddet og jeg ligger i armkroken hans. Plutselig kommer tårene igjen og deretter er ting i orden. Fryktelig ustabilt her nå...

[Bergans]

Klemmer til deg <3

Så ufattelig trist

[Lillababy]

Hei kjære deg, eg har sendt deg einmail på første tri. Klem

[Ballongmage]

stkkars deg:( vet hvordan du har det. utrolig vondt! hadde en MA i midten av september selv. Selv om det ikke føles slik nå så blir det bedre. Mye bedre etter hvert. I begfynnelsen gråt jeg eller ble uvel når jeg så gravide mager. Men nå går det helt greit og jeg blir heller ikke kejmpe skuffet om jeg ikke blir gravid dene prøve perioden. Var veldig opphengt i å bli gravid med en gang,men pga blødninger har jeg bare hatt en pp nå og nå er det ikke sånn stress lenger.

 

Håper du har noen du kan prate med og gi deg en god klem hver gang det "kommer tilbake" også etter utskapingen og tiden etter det.

Selv stakk det hardt i hjertet da jeg fikk vite om en som har termin da jeg skulle hatt. Men etter å ha syntes litt synd på meg selv så gikk det greit:)

 

En god klem til deg. Og tror du vil føle det annereldes etter utskapingen,får ikke begynt på sorgprosessen ordentlig før den er over.

[Frk.håpefull]

Huff, så trist å høre:(

vet akkurat hvordan du har det... jeg fikk konstatert MA i uke 17 og det var helt forferdelig. hadde akkurat funnet "roen" etter en tidlig SA sist, og så får jeg den beskjeden..jeg bare gråt og gråt...

vil egentlig ikke si så veldig mye, bare sende deg en god klem og si at du ikke er alene.. er en fattig trøst, men det er en trøst..

Håper det snat ordner det seg for dere:)

Vil gjerne gi dere et lite tips... ro helt ned nå og vent med prøving en mens.. jeg ventet ikke og startet prøving med en gang... var super stressa og ville bli gravid igjen så raskt som mulig og det var nok ikke så lurt:( Sklart man ikke greier å bli gravid når man stresser kroppen slik som jeg gjorde:( så hvis du greier så vil jeg anbefale dg å stresse ned og roe kroppen... det har man godt av...

 

Lykke til:)

[Grynet:)]

Åh nei..

Akkurat det samme skjedde med meg forrige uke. Jeg skulle vært 12+0 i dag.. Jeg synes alltid det er trist når jeg hører om andre som mister, men har naturlig nok ikke skjønt hvor tungt det er før nå. Jeg gråt som deg i serier først, men klarer meg litt bedre nå. Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg føler med deg

Klem

[Lea-Pea]

Takk for omtanken og trøstende ord. Onsdag kveld begynte smertene og vi ble sendt til Sykhuset. Der ble jeg liggende over natta, neddopa og gråtende hele natta. Når formiddagen kom, fikk jeg ny UL som viste at det fortsatt ikke var tomt i min livmor. Da skulle jeg få utskrapning (uff, jeg hater det ordet der) samme dag. Jeg måtte bare faste først. Min samboer var med meg hele tiden og prøvde og trøste så godt han kunne. Etter oprasjon, var jeg så kraftig neddopet at til og med sykepleieren var litt engstelig. Etter en liten stund bestemte jeg meg for at nå måtte jeg bare hjem. Spydde flere ganger på vei ut av Sykhuset...jeg burde nok ha blitt noen timer til. Var helt gul i ansiktet og pupiller på str med knappenålshoder. Det som forundrer meg at ingen snakker noe om tiden etterpå. Nå kommer tanker, sinne etc. Det finnes ingen oppfølging rundt dette. Jeg sliter veldig, spesielt om kvelden når jeg skal legge meg. Noen som har erfaringer med oppfølginger i etterkant?