Igangsettelse i morgen...med blandede følelser

[kosemæ]

I morgen tidlig legges vi inn for igangsettelse fordi de ikke er helt fornøyd med målinger gjort på ultralyd av fostervannsmengde og at det er stor motstand mot blodstrøm i morkaken. Babyen ser ut til å ha det greit inntil videre, men dersom man venter for lenge kan fødselen bli for strevsom for lillejenta visstnok.

Som jeg har skrevet før så føler jeg meg ikke klar for å "bli ferdig" med denne graviditeten som er min siste, da jeg virkelig nyter denne stille permisjonstiden med gravidemagen og egentlig god form. Skulle gjerne også gjort enda mer forberedelser før baby kommer. Det meste av "nødvendige" babyting er på plass, men alltid flere ting som kunne vært gjort. Julegavehandling og utstrakt organisering i boder og skap for eksempel:)

Og sist men ikke minst, så skulle jeg altså gjerne sluppet denne igangsettingen! Virker ikke som det er modent overhodet der nede, og det hadde vært fint å oppleve en naturlig fødsel som startet på naturlig vis. Men; det viktigste er at det går godt med baby, så da får det bli slik.

 

Lykke til alle dere andre fødeklare!

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

Forstår godt hva du mener! Ble også igangsatt da vi fødte for to uker siden, og følte meg ikke klar!

Håper du allikevel får en fin fødsel, de sier at man kan få det til tross for at man settes i gang! Vi har dessverre ikke vært så heldige med våre tre!

 

Krysser fingre og ønsker deg lykke til!

[novembergutten:)]

Jeg ble satt igang for 3 år siden med jenta vår.. det gikk som en drøm <3 Det er like individuellt som en "vanlig" fødsel uten noen innblandinger av medikamenter.. er sånn med alle fødsler uansett, noen føler de har hatt uflaks med hvordan fødselen utarter seg, andre har bare vært super heldige.. jeg vil bare ønske deg lykke til:)

[kosemæ]

Takk for lykkeønskninger! Og novembergutten; tror nok du har helt rett i at igangsatte fødsler er like forskjellige som de som starter naturlig. Hadde dessverre lagt mye av skylda for forrige ikke så hyggelige fødselsopplevelse på at jeg ble igangsatt, og har tenkt gjennom hele graviditeten at neste gang starter det av seg selv og blir an den grunn helt annerledes! Så blir det igangsettelse igjen, men det går sikkert bra det òg. Gikk jo bra til slutt forrige gang!

Men er skikkelig vemodig at det er over...føler meg litt tullete som ikke bare gleder meg stort over at jeg mest sannsynlig får treffe tulla vår ganske snart! Jeg gleder meg selvfølgelig til det, men foreløpig er det skrekkblandet fryd, og vemod over et avslutta kapittel. Nå blir ikke livet det samme, noensinne! Og en baby skal ta lillegutts plass store deler av døgnet...hmm; rart blir det nok!

Flere som kjenner vemod ved det livet som skal forandre seg så mye, eller er det bare jeg som er litt skrullete, hormonell og "gruende" i dag?

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Heisann, skjønner godt at du er litt gruende til å få satt igang fødsel når man hverken er klar i hodet eller kroppen. Men til syvende og sist så er det jo helsen til den lille som står først. Men er lov å føle seg vemodig for det. Kan tenke meg selv også å bli satt igang akkurat nå før kroppen får sjanse til å sette sånne ting igang selv! Er det imorgen du skal igangsettes? Hvor langt er du på vei?

 

Her er det kun 5 dager igjen til termin, men merker ingenting ennå, og tror nok at det ikke skjer noe på en liten uke heller. Kroppen kjennes ikke ut som den gjorde da storebror ble født, helt enkelt.

 

Kjenner meg også litt vemodig at det skal komme en liten kropp til her i huset, får litt dårlig samvittighet merkelig nok for at denne skal komme og "stjele" plassen til storebror, selv om det er kjekt med søsken. Det blir nok bra greier når lillebror er blitt såpass at disse kan være ilag! :-)

 

Du får ha masse lykke til med igangsettingen da, blir nok deilig å treffe den lille!

 

Klem klem! :-)

[kosemæ]

Takk for lykkeønskninger! Er 39 uker i dag, termin 11.11.

Huff, er sikkert bare hormonell og nervøs, klarer ikke helt skille hva som er fornuftige tanker og følelser. Er jo en DIIIIGER ting i livet det her, det største som skjer oss! Herreminhatt, vi skal få et menneske som på en måte er vårt, som vi skal ta med hjem! Hihi, må le litt også da...skulle tro man ikke ante hva man hadde begitt seg ut på.

Spurte forresten i dag om de ikke bare kunne vifte litt med modningspilla framfor nesen min...gå en runde med den i rommet, evt legge den i lomma mi? Ønsker meg ikke stormrier uten pause og hele det hopprennet. Legen lo bare, men trøstet med at de starter med mindre doser nå enn da jeg ble satt igang forrige gang. Sist ble jeg satt igang 10 dager over, og guttungen kom 11 dager over termin. Det passet nok min trege kropp og hjerne bedre:)

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Må si jeg var mere klar til å føde forrige gang, men da visste jeg jo ikke hva jeg gikk til! he he

 

Fra jeg testet positivt til nå, har jeg ikke hatt noe problem med det som skal skje, men nå...

Hjelper sikkert ikke på at jeg er supersliten hele tiden, hvordan skal jeg kunne gå gjennom en fødsel når jeg sleper meg gjennom dagene?

 

Føler med deg, men er litt misunnelig på at snart er det overstått! (selv om du selv hadde lyst til å vente litt til).

 

Du får satse på å sove godt inatt, lese en god bok på sengen, slik at du ikke blir liggende å tenke. Trenger alle kreftene dine nå! Du vet nå i det minste når ildprøven blir! :-)

[kosemæ]

får prøve på det, samle litt krefter! Lider generelt av insomnia i graviditeten, så det kan nok bli vanskelig med tanke på det som skal skje i morgen. På den andre siden er jeg god til å klare meg med lite søvn, så det skal nok gå bra:)

Takk for "praten" forresten; er så godt å dele tankene med andre likesinnete (når mannen ved min side her er passelig dust dagen lang i disse hormonellatider;) tihi )