Ultralyd nr 3 i dag..

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

var på ul i uke 8 og 18.. Nå var jeg fullgått 22 uker i går, og skal inn igjen i dag.. Starter allerede å gå lei. Det er jo koselig å se tulla vår, men jeg blir lett stressa av å dra på ultralyd ofte, jeg har konstant panik for å skulle ha ultralyd, aldri slått meg til ro med det, til tross for at vi gikk en gang pr mnd med sønnen vår.

Skal være med lege i dag, avgjøre hvordan oppfølgingen ved ul skal bli denne gangen.

 

Mistet tvillinger i 09, grunnet infksjon på fosterhinnen til tvilling 1, så i alle svangerskap vil jeg måtte ta bakterieprøve innen 25 svangerskaps uke (regner med at den blir tatt i dag), også vil de følge opp ungen ved ultralyd også, for de kan vist se om fosterhinna er som den skal da.. Er jo godt å vite at de passer slik på både meg og ungen i magen, men helt ærlig føler jeg det bare er stressende..

I dag skal vi ha med sønnen vår på 8,5 mnd da, så kanskje jeg føler meg litt roligere da, han pleier hvertfall å være flink til å roe meg ned

 

Vel, da har jeg fått en utblåsning for dette hehe

[Minilille]

Hei.

Ville bare si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier om at ultralyd ikke bare er kos, og at det vekker gamle minner.. Vi mistet også tvillinger(08), og da vi ventet jenta vår etterpå gikk jeg på mange ul. Jeg ville det selv, for å bli betrygget. Årsaken til at vi mistet var en infeksjon og for tidlig vannavgang, så jeg måtte ikke følges opp med prøver som deg. Men det var en kjempebelastning! Jeg begynte å gråte etter første ul fordi det ikke var to.. jeg begynte å gråte på andre ul fordi jeg visste akkurat hvor stor hun var (vi mistet tvillingene 2 uker etter ordinær ul), og jeg var både sint og frustrert på de andre ultralydene da jeg hele tiden måtte forholde meg til ulikt helsepersonell, og for at de ikke kunne se ting jeg ville de skulle se (hadde ungen navlestrengen rundt hodet? etc).

 

Denne gang ville jeg også ha en tidlig ul, men valgte å ha den hos gynekolog da jeg har et anstrengt forhold til sykehuset. På ordinær var jeg helt kvalm av blandede følelser mens vi ventet, men det ble en god opplevelse! Foreløpig ønsker jeg ikke flere ul nettopp av den grunn du beskriver. Det kan være like ubehagelig som betryggende. Men når du først må på de (hvis du må ha flere senere) ville jeg ytret ønske om å ha en fast oppfølgningsperson.. Og må det være på sykehuset eller kan du være hos en gynekolog/privat jordmor med ul?

 

Lykke til videre

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Takk for meddelelsen av din egen erfaring, kjenner meg godt igjen på det meste av det du nevner, foruten ønsket om tvillinger igjen, både sist gang og denne gangen, så var jeg i full panikkangst for at det skulle være tvillinger, maktet bare ikke tanken på tvillinger igjen. Det med tvillingene her var også infeksjon som medførte for tidlig vann avgang i uke 21.

 

Her må jeg følges opp av sykehuset direkte, men de er veldig flinke her, i forhold til å alltid ha en jordmor som følger oss opp, og for tryggheten veddet, så er det samme jordmor denne gangen, som sist svangerskap, hun er veldig flink til å sjekke alt og svarer på alle spm vi har.

Jeg hater det å måtte gjenoppleve tapet av tvillingene gang på gang, for det er jo det vi må :-/ Siste ultralyd ved tvilling svangerskapet, var dagen etter jenta (tvilling 1) var født, gutten så så ensom ut der inne, og livmora var alt for stor for han å være i, så de var redd for navlstrengen skulle feste seg rundt hodet hans ol :-/ Men 3 dager etter mistet vi han også desvrre.

 

Skulle bare ønske jeg for en gang skyld kunne gå inn til den ultralyden, uten å få så sterkt minne om tapet av tvillingene :-/

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Etter noe frem og tilbake ble vi enige med sykehuset om oppfølging. Skal inn på ultralyd i uke 28 og rundt uke 32-34.. Utenom det skal jeg bare ringe føden om jeg skulle trenge en ultralyd, eller at de sjekker at alt er som det skal. De prøvde seg på en gang i månden igjen, slik som sist, men samboeren fikk de til å forstå at det er stor belastning for meg mentalt å skulle gjøre det, så erglad han var med i dag. Følte meg ganske så tappet for energi når vi gikk ut igjen, var godt å se jentavår har det bra, men var veldig godt åfå det hele overstått for denne gangen også.. Felte noen tårer på vei hjem igjen, men var lettere i dag enn hva det var sist, så tror det hjalp å ha med sønnen vår.

Han lillegutt fant det veldig moro å se jordmora trykke et aparat på magen til mor, fliret og pludret veldig mye..