Jeg er redd og forferdelig lei meg :'(

[Lea-Pea]

I går kveld, når jeg skulle legge meg fikk jeg voldsomme menssmerter. I dag tidlig blødde jeg friskt blod. Jeg er veldig sikker på at min lille spire, desverre ikke finnes mer. Skal ringe fastlegen snart, så får vi se hva som skjer. Har ikke noen fysiske smerter mer, bare et trykk i magen. Men siden jeg ble gravid, har jeg ikke følt meg alene i kroppen min. Det gjør jeg nå...vet det kanskje høres rart ut, men jeg har hatt den følelsen av å ha barn i magen. Den er ikke der mer. Jeg er helt knust og har ikke gjort noe annet enn å gråte i hele natt :'(

[amy_de]

Krysser fingrene for at du tar feil, håper du får svaret du ønsker av legen din.

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Hvor langt var du på vei? Jeg mistet for et par uker siden ca. 9+2, og da var det ingen tvil. Det kom ut en stor klump. Dersom du var et stykke på vei burde du merke at "det kom ut" om du skjønner? Eller så kan det være en MA. Men mest sannsynlig har det gått helt fint :-) Krysser fingrene! Godt å få det sjekka ut uansett. Sender en sror klem :-)))

[Trilletrill]

Huff Lea-Pea dette var ikke noe hyggelig å lese! Blod må alltid sjekkes ut av legen. Selv aborterte jeg i 4 uka for en mnd siden. Da startet det med rosa spotting og dagen etter stor blødning. Det fortsatte i ca 6 dager før det stoppet. Legen finner rask ut om dette er en abort eller ikke. Husk at en blødning ikke trenger å bety abort, men om dette er en abort så er det kroppen som rydder opp. Vet det er svært lite trøst i dette akkurat nå men viktig å vite. Du får komme deg til legen og bli hjemme noen dager. For meg var det viktig å være hjemme å sørge i noen dager og få det ut av systemet. Håper dette går bra! Klem

[Lea-Pea]

Takk for trøstende ord. Jeg er 11+3 og hadde akuratt begynt å slappe av. Tenkte at faren for SA nå snart var over. Jeg blør ikke mer og heller ikke smerter. Har ikke kjent at noe kommer ut heller. Bare friskt blod, det var kanskje ikke så mye heller. Skal til legen min kl 10:40, hun var ikke så veldig optimistisk. Men jeg har et godt forhold til henne og hun tar ting seriøst. Jeg håper at jeg tar feil ang SA. Jeg kjenner sorg og kommer til å ta det tungt om jeg mister den lille. Min samboer er ogaå selvsagt redd. Han har tatt seg fri i dag, han ville være me til legen og evnt Sykhuset. Legen min har ikke UL, så jeg må evnt på Sykhuset.

[Maysan81<3+gutta<3]

Huff, lykke til Lea-Pea! Jeg krysser alt som krysses kan for dere!

[Maya med nr.3]

Hei.

 

Skjønner at du er redd og lei deg, kan bare tenke meg til hvordan det er, men jeg tror dette går bra jeg. Du har kommet såpass langt og jeg tror det skal mere blod og smerter til ved en SA, uten at jeg hedligvis ikke har noe erfaring med det selv. Jeg tror det går bra i dag, sikker på at spiren din spreller der inne!=)

 

Ønsker dere masse lykke til.

[MammaMø med to små]

Hvordan gikk det med deg Lea?? Tenker på dere, håper at alt er bra med spiren din:) Sender over masse klemmer<3

[Linerlen og pipipen]

Hei..

Håper dere får positivt svar hos legen.

Jeg mista selv 10+2 og det var ikke tvil i min sjel om hva som skjedde. Fossblødde så fælt at jeg satt på do i et par timer sammenhengende. Og jeg kjente godt at det kom ut. Forferdelig vondt, med rielignende kramper som varte i et døgn.

Jeg krysser fingra for at det har gått bra og at lille spire fortsatt er trygg og frisk.

Stor klem

[Florida11]

Håper det går bra med dere, og at det ikke er SA! Krysser fingrene.

[Lea-Pea]

Desverre så er dette en MA :'( det er ihvertfall 5 uker eller mer siden fosteret sluttet å utvikle seg. Jeg er helt knust...samtidig så må jeg vente til mandag før jeg får utskrapning. Alt føles så nyttesløst og jeg er helt tom. Ønsker bare at det ikke skal være sant...

[Maysan81<3+gutta<3]

Sender deg en trøsteklem!

[Trilletrill]

Å nei! Nå må du få lov til å sørge og gråte ut og bearbeide. Det er en svært mager trøst at du kan bli gravid og at du vil bli gravid igjen. Nå må du ta tiden til hjelp og få ut følelser. Fikk en klump i halsen her jeg sitter på jobb:(

[Lea-Pea]

takk for omtanken. Ja, vi skal bearbeide denne sorgen nå. Det føles som et tap, selvom det er egentlig ikke er noe som er tapt. Det ble jo aldri noe foster. Jeg føler meg dum og lurt egentlig. Føler meg dum som har kjent alle de symptomene man skal kjenne i de rette ukene, det var jo bare tull alt sammen. Skjønner ikke at det er mulig en gang. Lurt, fordi jeg har trodd jeg har vært gravid i 11+3....Jeg er rett og slett flau, lei meg og føler meg dum...

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Huff, så trist! Sender deg en god og varm klem!!! Ta den tiden du trenger, det er lov å ha masse føleser nå. De må bare få komme så du får bearbeidet sorgen. Lykke til videre!

[Florida11]

Det var veldig leit Lea-Pea. Jeg skjønner du føler deg lurt, men du trenger ikke føle deg flau (jeg skjønner du ikke kan styre dine følelser, men jeg håper du skjønner at jeg mener bare godt). Tror ikke noen rundt deg mener du har noe å være flau over... Det er forferdelig når kroppen lurer man slik og at barnet blir liggende i så mange uker uten at kroppen reagerer. Hadde vært kjekt med tilbud om ultralyd rundt uke 11-12 synes jeg, så hadde i alle fall mange spart seg å gå så lenge som til ordinær ul...

 

Jeg hadde selv en MA for 12 uker siden og det var forferdelig tungt. Sender deg en klem og håper det går greit med deg. Synd du må vente helt til mandag med utskrapning da (hva med cytotec??). Unødvendig lenge synes jeg.

[thessi og lillemor]

Så forferdelig trist :-( Sender deg en stor trøsteklem!

[Novembernurkimagen<3]

Hei,

 

føler for å sende deg en varm tanke fordi man aldri kan få for mange av dem der du er nå. Jeg håper du tar godt vare på deg selv og at dere tar godt vare på hverandre. Selv mistet jeg i ma for godt og vel en mnd siden i uke 11. Vi trodde alt var i orden og vi fant ut av det på ultralyd vi gikk til for å få skrytebilder til vi skulle samle familiene våre og sprette nyheten. Det traff meg å lese "alene i kroppen min", for i ettertid vet jeg at jeg selv kjente det slik mot slutten men uten å tillate meg å tenke at noe var galt. Selv om spiren din døde tidligere i svangerskapet har jo kroppen din fortsatt produsert hormoner som om ingenting skulle ha skjedd. Det skulle ikke vært lov at det gikk an. Hva har du å være flau over? Jeg brukte de første dagene på å hulke panisk, de neste på å gruble meg halvt ihjel "hva hvis, kunne det, er jeg...", de neste på å klistre på meg et pokeransikt og gå videre slik jeg følte at det var forventet av meg. For meg hadde det vært godt om noen sa "alle reaksjonene dine er helt normale, la dem være akkurat slik de er"..derfor sier jeg det til deg. Vær snill med deg selv, og la andre hjelpe deg. Hvis det er betryggende kan jeg si at selve utskrapningen går fort og ikke er smertefull. Jeg var heldig og fikk inngrepet dagen etter at jeg fikk vite at fosteret ikke levde. På den andre siden skjedde det hele så fort at jeg heller ikke rakk å venne meg til tanken eller ta farvel før magen brått var borte. Iallefall. Vær snill med deg selv. Vær forferdelig trist, motløs, sint, håpefull, redd. Når vi fikk vite at vi hadde mista har jeg visstnok sagt "dette klarer jeg ikke". Det var så forferdelig vondt. I dag har jeg fremdeles vondt, men livet har gått videre på en mye bedre måte en jeg hadde trodd når jeg var der du er nå. En god klem sender jeg deg

[Lea-Pea]

Jeg føler meg flau for at jeg faktisk har gått rundt å trodd at jeg var gravid. Hatt alle symtomene...godt å høre at fler har opplevd det samme. Takk for trøstende ord. Legene har presisert mange ganger for meg, at dette ikke er min eller min samboer sin feil. Vi kunne ikke gjort noe fra eller til. Fikk også beskjed om at kroppen min er godt på å holde på svangerskap. Jeg vet ikke hva cytotech er. Ja, det er lenge. Men jeg orket ikke å bli lagt inn på Sykhuset i dag. Da hadde jeg kanskje måttet vente i mange timer og kanskje i døgn. Jeg ville hjem sammen med samboeren min. Glad jeg har han nå!

[magica78]

Jeg hadde undersøkt muligheten for Cycotec, jeg hadde MA i uke 12 for en stund siden, og brukte disse.Det er noen kapsler du fører opp i skjeden og så går det noen timer før man aborterer. Da slipper du utskrapning og hele den sykehus greia. Rart de ikke ga deg muligheten til det egentlig?

 

Lykke til videre:)

[Lea-Pea]

Da har jeg tatt dette før. Tok selv abort for noen år siden. De kapslene skal aldri inn i meg igjen. Jeg hadde så sterke smerter at jeg fikk morfinsprøyter og spydde av smerte. Jeg holdt på i 5 timer før jeg abortere. Da vil jeg heller legges i narkose og får det gjort fort.

[Engel, skatt og lite frø.]

Så trist Lea-Pea! Har aldri hatt MA selv, men vet godt hva sorg er. Mistet min første gutt i uke 39. dagen før planlagt KS.

Fødselen var svært traumatisk, men jeg slapp med livet i behold.

 

Jeg ville bare si til deg at selv om det er mørkt nå, så kommer det bedre tider. Og forhåpentligvis blir du gravid igjen om ikke så lenge!

 

Masse lykke til!

[Lillababy]

Så grusomt Lea- Pea. Eg vil berre senda min medfølelse. Eg mista sjølv i ma i veke 9,5. Fann det ut på tidlig ultralyd, hadde ingen blødning først. Det var heilt grusomt. Og eg måtte venta ei lita veke på ny ultralyd for å konstantera det på ny fordi hcg prøvane var høge og stigande. Det er som eit endelaust mareritt når det står på. Men som andre har sagt før, og som ho 83 skreiv så fint. Det blir betre. Kanskej blir du overraska over deg sjølv, og korleis dette går? Men veldig viktig ja å ikkje ta seg sammen. Sørg, sørg sørg! Det er eit kjempetap, og det er naturleg å sørga som ein har mista eit barn, det seier legane og, det er jo det me har mista, berre at levetida var så kort.11 veker er uendeleg lenge det når ein er gravid. Ein kjenenr seg som mamma frå første dag... Ver snill med deg sjølv.

 

Holder med deg i dette med cytotec. Eg fekk det først, og det heile endte med tur i ambulanse til sjukehuset, morfin, ny cytotec over natta, og til slutt utskraping likevel. Utskrapinga gjekk kjempefint, og eg følte at eg var komt mykje lenger i prosessen då det var gjort. Men det er ofte ventetid på sjukehusa, sjølv om dei har oppsatt time. Eg låg klar for operasjon i 10 timar. Ta med ei bok eller noko. Seier det berre for at du skal vera forberedt, for ventetida var vond.

 

Eg føler verkeleg med dykk begge. Eg er ikkje gravid enno, så vidt eg veit, håpar eg er. Men det eg veit er at når eg står med min baby i armane, så vil eg tenka at eg ikkje ville ftt den babyen om eg hadde fått den forrige, og då vil eg truleg vera utelukka takknemleg og førnøgd over den eg har fått. Det har fleire fortalt til meg om når dei mista/ fekk barn etterpå.

 

Livet til den vesle var verdifullt, og graviditeten var ekte og viktig, men den vesle skatten sitt liv skulle ikkje vara lenger- frå naturen si side. Den hadde det godt hos deg så lenge den fekk leva. God betring og lukke til desse dagane!