Jeg vil bli sosialantropolog, men motarbeides av ALLE.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket å bli sosialantropolog! Jeg elsker å studere kulturer, samfunn, språk, religioner og utvikling. Ingenting fasinerer meg mer!

Jeg har tidligere jobbet i bistandsorganisasjoner, og ønsker å jobbe med dette i fremtiden. Planen er 5 års-studie, altså mastergrad og deretter ta aspirantkurs ved Utenriksdepartementet slik at jeg kan jobbe på ambassade.

Det finnes ingenting jeg brenner mer for. Jeg har riktignok også vurdert førskolelærer, sykepleier og andre mer vanlige studier.. men jeg har liksom ikke helt lyst.

 

Jeg vet at jobbmuligheter for sosialantropologer er veldig få, og det er vanskelig. Men samtidig er jeg en veldig "man lever én gang"-jente.

Hvorfor studere noe jeg ikke helt ønsker?

 

Reaksjonene rundt meg er disse :

 

" Så egoistisk. Tenk om du ikke får jobb? Hva gjør du da? Eller skal samboer betale alt mens du sitter der med utdanningen din uten jobb?"

 

" Dette får du aldri til. Ta en sikrere utdanning"

 

"Dårlig idé" osv

 

Erfaringer? Meninger? Er jeg helt ute på viddene her?

[Anonym bruker]

Herregud så kipe folk du har rundt deg da? Er disse vennene dine?

 

Om du og din samboer har råd til at du begynner på et 5 års studie, er vel det det eneste som teller?

 

Håper du får noen bedre venner under studiene da!

[Anonym bruker]

Æsj, blås i dem og ta den utdanningen du ønsker.

 

Om du blir gående arbeidsledig kan du alltids ta noen vekttall pedagogikk og lære bort noe av kunnskapen din til andre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvis målet er å jobbe i utenriksdepartementet, eller bli diplomat og/ eller jobbe ved norsk ambassade i utlandet (på ambassader i Norge er det generelt ansatt folk fra landet ambassaden representerer), så vil jeg si at du velger helt feil utdannelse.... De fleste som ansettes her har utviklingsstudier, jus, sos. økonomi, statsvitenskap eller liknende.

 

Selv med en mastergrad på områdene jeg nevner, og mange års erfaring fra organisasjonsarbeide, så er det svært vanskelig å bli tatt opp som aspirant ved UDI- da det er hundrevis som er like godt kvalifisert som deg. Men det skader ikke å prøve .

 

Støtter deg uansett fullt ut i å studere. Hva med å begynne med en bachelorgrad i f.eks. sosiologi, sosialøkonomi, statsvitenskap e.l., og så se videre om du ønsker og kan få til å ta en master? En bra jobb får du garantert uansett et sted !

[Anonym bruker]

he h, mener aspirant ved UD, ikke UDI.

[Anonym bruker]

Det er derfor en god grunn til at du skal studerer sosialantropolog. Vis dem at dem tar feil. Lykke til HI.

[Anonym bruker]

jeg er egentlig veldig enig med dem og synes en slik utdannelse er ganske tullete å ta med mindre man tar det i tillegg til noe... men så er jo det du som skal bruke tiden din på dette så da må du jo gjøre det som føles riktig for deg...

 

kjenner mange som tok lignende utdannelser; sosialantropologi, religions studier, sosiologi, criminologi osv i seg selv uten noe base i en mer stabil utdannelse og de lever på nav alle som en.. så tenk deg om 2 ganger før du investerer din tid

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Jeg har også vurdert statsvitenskap! Jeg har vurdert flere lignende utdanninger, men jeg får lik reaksjon på alle sammen. Både fra foreldre, venner og samboer.

 

Har vurdert utviklingsstudier, statsvitenskap, asiatiske studier, utviklingsstudier, globale studier, sosialantropolog osv..

Men jeg er visst voldsomt egoistisk?

 

Eller som samboer sa tidligere : " Du VET hvor viktig økonomisk sikkerhet er for meg. Velg noe mer realistisk"..

[Anonym bruker]

ja, men man gambler vel mye i tilfelle de ikke tar feil...

[Anonym bruker]

11:43 er da HI

[Anonym bruker]

Jeg er antropolog, det er bare tull at man ikke får seg jobb etter endte studier. Jeg har jobbet innen forskjellige sektorer men jobber nå administrativt på et universitet. Mine studiekamerater jobber på universiteter, på stortinget, i bufetat, bufdir, udi, imdi + en rekke departement, i NGOer både i Norge og i utlandet og en jobber i FN.

 

Tror ikke UD er mest interessert i antropologer - med mindre du snakker kinesisk eller arabisk men det er masse jobbmuligheter, særlig i det offentlige, selv om det kanskje kan ta litt tid.

 

Jeg var ferdig utdannet for 5 år siden og har nå en spennende jobb hvor jeg tjener 460.000 - Klager ikke.

 

Så stå på, gjør det du ønsker, bare ikke bli veldig skuffet om du ikke kommer inn i aspiranttjenesten for det er det ekstremt få som klarer, og som nevnt ovenfor så er det mest statsvitere og jurister der.

[Anonym bruker]

PS: men det kommer jo litt an på hvordan du gjør det på skolen da. De som sier karakterer ikke betyr noe tar feil. I alle fall når det kommer til å få de første jobbene. Jeg har fått de fleste jobbene mine fordi jeg har hatt gode resultater på skolen. Nå er det ikke fult så nøye lengre da jeg kan vise til gode resultater fra arbeidslivet men det er greit å ta studiene seriøst.

[Anonym bruker]

Hei,

 

hvis det virkelig er dette du brenner for, synes jeg du skal gjennomføre det. Men som andre har kommentert, er det kanskje andre emner som kan være mer nyttig å studere hvis målet er å bli UD-aspirant?

 

Uansett har jeg selv studert og jobbet på UiO, og har da sett at de fleste som tar sosant ender opp med en jobb som ikke nødvendigvis er så relevant for studiene. De som kommer seg gjennom nåløyet og får en faglig basert jobb på UiO, er de som virkelig brenner for faget. Nå har det vel blitt en god del enklere å bli aspirant i UD enn det det var før, men det er uansett en lang utdannelse du må gjennom først dersom du har planer om å ta master.

 

Til den som sier lenger oppe her at de fleste hun kjente som tok sosant ender opp på NAV, da tenker jeg at du har slappe venner. Mange av dem begynner f.eks. å jobbe i administrasjonen på universitetet, og det er lett å få seg en annen type kontorjobb med en slik utdannelse. Hvis de ender opp på NAV etter en gjennomført master, er de enten noen giddalause slasker, eller veldig kravstore (må ha drømmejobben med en gang), tenker jeg...

[Anonym bruker]

Jeg retter meg selv med en gang, jeg. Som jeg ser 11:45 skriver, er det nok mange som får en mer eller faglig relevant stilling i en offentlig etat, men det er nok fortsatt ganske mange som får en jobb som ikke er direkte faglig relevant.

 

11:53

[Anonym bruker]

Kanskje de jobber på NAV, glemte å si det, NAV er en annen stor arbeidsplass for sosanter jeg kjenner, i alle fall som inngangplass. Mange begynte der før de gikk videre til andre direktorat og departement.

 

Antropologen ovenfor.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar

 

Jeg synes virkelig at sosialantropologstudiet og lignende studier er utrolig spennende! Og jeg ønsker virkelig å studere dette. Godt å høre at det er jobbmuligheter, selv om alle virker veldig negativ her hjemme hos meg.

 

Kanskje jeg bare skal ta sjansen da? Dette er jo noe jeg virkelig vil.. Og hvorfor utdanne seg til noe man ikke egentlig ønsker, bare for å ikke tørre å ta en sjanse?

 

Jeg MÅ ikke nødvendigvis være på en ambassade, men jeg synes det virker spennende blant andre ting

 

Tusen takk for svar, alle sammen! Notert meg alt hehe!

 

[Anonym bruker]

nei,

har faktisk ikke slappe venner bare venner som valgte feil og brente seg på sine valg mange av dem er på omskolering og tar andre ting som f eks økonomi får å kunne konkurere bedre på arbeidsmarkedet... glad jeg valgte en utdannelse som er mye sikrere økonomisk og gir en bedre avkastning i forhold til den tiden man bruker på utdannelse...

 

joda.. man kan jo også jobbe på kiwi etter gjennomført master! da har man jo en jobb og er ikke avhengig av NAV. greit nok det, men ikke alle klarer å nøye seg med det desverre..

 

forsåvidt kjenner mange uten utdannelse som har fått seg heftige jobber også så det varierer selfølgelig, men nå snakket jeg kun om de som valgte sosiale studier ala sosialantropologi...

[Anonym bruker]

må legge til at hvis min samboer hadde sagt at økonomisk sikkerhet var viktig for ham ville jeg tatt det med i betraktning.. han må leve med dine valg like mye som deg!

 

når det er sagt virker det egentlig som om du har bestemt deg og det er uansett bedre å utdanne deg enn å ikke utdanne deg hvis det er det eneste du kunne tenkt deg å jobbe med! så masse lykke til!

[Anonym bruker]

Når det gjelder lønn fikk jeg min første relevante jobb i 2006 og da hadde jeg 320.000 i startlønn. Siden da har jeg økt til 460.000 altså 140.000 på fem år, utgjør i snitt en årlig lønnsøkning på 28.000 kr.

 

Lønna er ikke allverden om man sammenligner med jurister eller leger men det er rimelig bra for noen som har studert akkurat det de drømte om.

 

Mannen er siviløkonom og han har lengre erfaring enn meg, men frem til nå har han tjent mindre enn meg. Han tipper meg akkurat nå fordi han bytter jobb - og han har jobbet i det private i bank - så det er ikke sikkert at "tradisjonelle" sikre yrker er noe mer lønnsomt enn alternative.

 

Og etter mange år på skolebenken vet jeg at det er ingenting som er så demotiverende som å studere noe man ikke brenner for - tenk å jobbe et helt liv innen et yrke man heller ikke har noen lidenskap for. Jeg hatet hver dag det året jeg studerte et alternativt fag som jeg ikke likte, hadde aldri klart å fullføre et femårig løp, ikke uten å miste livsgnisten. Nei takke seg til å følge drømmene og ta litt større risiko.

 

antropologen

[Anonym bruker]

ikke sansynlig eller ihverfall vanlig at en utdannet siviløkonom med en del års erfaring tjener mindre enn 460 000 i året...

[Anonym bruker]

Jeg har stor respekt for sosialantropologer:) er selv antropologisk anlagt, og hadde gjort det samme om jeg hadde mulighet.

Lykke til, og hold oss oppdatert!!

[Anonym bruker]

Det samme sa min familie også da jeg begynte å studere sosiologi. Jeg gjorde det likevel, og det var familien min som like overrasket hver gang, måtte innse at omverdenen syntes mitt valg kvalifiserte til stor respekt, og at jeg selv både da og senere visste at jeg hadde valgt rett

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig i det at samboer skal ha noe å si. Skal han diktere hva HI skal gjøre resten av livet??

Hva om det blir slutt om 10 år, og HI tok den økonomisk "sikre" utdanningen istedet. SÅ skal hun - pga et valg samboer tok - jobbe med det hun ikke ønsker resten av livet?

 

Nei, nei, nei! Ikke tenk samboer og familien her, tenk for din egen fremtid HI!

 

Hilsen ei uten utdanning.

[Anonym bruker]

Ja og hvis hun ikke velger den sikre økonomiske veien og det blir slutt om 10 år? da sitter han igjen med mesteparten av inntekten og huset osv... mens hi sitter igjen med en dårlig betalt jobb og ingen mulighet til å kjøpe han ut av huset og ikke i stand til å føre den livstilen hun er vant til på sin inntekt som er ofte tilfelle for kvinner i lavlønnede yrker...

hvor mannen tenker økonomisk og sikkert og satser på karriare og kvinnen velger med hjertet...

 

Synes det ikke passer å være gift i det hele tatt hvis man ikke er istand til å ta det den andre parten mener på alvor.. nå har jeg ikke sagt at han skal diktere hva hun skal gjøre, men han skal også blir hørt og hans mening skal ha en betydning...

Man skal selfølgelig tenke på samboer, barn og familie og ikke bare på seg selv..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig for å utdanne seg innen noe man har interesse for, MEN det skader ikke å tenke litt realistisk over jobbmulighetene etterpå, heller.

 

Selv er jeg godt i gang med en doktorgrad innen et spennende felt, men skulle egentlig ønske at jeg hadde utdannet meg innen noe annet, da det er håpløst å få seg fast jobb - eller i det hele tatt å få seg jobb. Når jeg er ferdig som stipendiat har jeg ingen anelse hva jeg skal ta meg til, og jeg syns det er ganske trasig å ikke kunne planlegge noe særlig økonomisk fremover. Det eneste jeg vet er at man må jo ha penger, skal man kunne brødfø familien sin...

 

Ikke meningen å være gledesdreper, men tenk litt over hvor viktig økonomisk stabillitet er for dere, iallefall. Min største drøm for tida er rett og slett en fast jobb, med den forutsigbarheten den innebærer...;-)