Kroppen min er en søppelsekk

[Mamma♥09♥12♥]

Ja et klage innlegg på kropp.. Sist sv.skap fikk jeg omtrent alt jeg trodde jeg kunne få utenom åreknuter å hemorider. Fikk masse strekkmerker på lår, mage, overarmer, på rumpe og rygg, la på meg masse vekt, urenhud(fikk arr), klarte ikke amme, pupper ble jeg mer missfornøyd med, valk over buksekanten, større armer, bekkenløsning både fremme og bak.

 

Nå er jeg i mitt andre svkap 12+ 5. Å i går kom min værste frykt. Åreknute med kneet! Maen min som oppdagte det. å det var så vondt. nå føler jeg som om kroppen min bare er en kropp som bare blir mer og mer ødelagt. Jeg holdet meg veldig aktivt på jobb. Jeg står mye å springer. kanskje det kan også være en del av skylden. Men off.. blir sååå deppa av alt som ska skje me meg. Er nok ikke alene her ute. Men det føles som det nå. Føler meg skikkelig ekkel. Å det er forferdelig.

[jlille]

Strekkmerker kan man få fjernet via visse metoder, noe jeg skal benytte meg av selv hvis det fortsetter slik det har gjort, -også åreknuter kan fjernes. (men både strekkmerkene og åreknutene må vel tas hos lege/sykehus/klinikk, tror jeg...).

 

Under forrige svangerskap fikk jeg ødelagt puppene fullstendig med strekkmerker og "melking", også lårene mine er ganske stygge.. ser jeg har fått noen knuter på leggene under dette svangerskapet...Dritt.

 

[Ikkesåallerværst]

Uff, så kjipt! Åreknuter kan jo fjernes, men det er vel fattig trøst.. Graviditet er jammen en påkjenning for kroppen! Du burde gå med støttestrømper, så slipper du kanskje flere åreknuter. Jeg har sluppet billig unna, noen få strekkmerker (men ble utrolig deppa av dem, så de først en uke etter fødselen) og et ganske arrete underliv. Men jeg følte meg ganske ulekker fra før, litt sånn søppelsekkaktig . Vi får prøve like den kroppen vi har, den gjør jo en utrolig jobb egentlig. Den lager et nytt menneske!

[kleika]

hei

sleit mye med de følelser du beskriver etter mitt første svangerskap, især overfor min mann det var jo ikke den jente(utseendemessigt)han valgte å bli sammen med.

Dette er mitt 3 svangerskap og prisen har vært der for hvert svangerskap,strekkmerker kan fjernes jotakk men med så mange som jeg har må jeg jo ha flere 100 tusen kr for å få råd.

åreknuter har jeg et par stykker ,men heldigvis er de ikke store,puppene må rulles inn i bhen og de faller ut av push up bher hehe.

men det verste var allikevel at jeg ble gråhåret i svangerskap nr 2 som 28 årig det var ikke så morsomt.

men jeg har lært og leve med det mine barn er klart prisen verdt og min mann har aldri sagt et vondt ord om mitt utseende.

da mitt første barn var ca 2 var vi på stranden og da jeg så meg omkring åpnede det litt mine øjne, de fleste andre kvinner der hadde barn med så jo ut som meg strekkmerker og det hele.

vi er ikke søppelsekke vi er mødre der har skapt liv og det kan ses, det betyder selvfølgelig ikke at vi ikke skal prøve,jeg har farget håret siden barn nr 2 helt klart og trenning og andre ting kan jo kun hjelpe.

Jeg har rimelig store pupper i forveien og har da også overveid å løfte dem op kirurgisk etter denne siste babyen(ikke silicone,men fjerne den ekstra huden).

men det er så leit å høre når kvinner som deg føler seg elendig,jeg har selv vært der og skjønner hvordan du har det,det er ergeligt og jeg gir tildels samfunnet skylden vi er ikke alle model eller en størrelse 37 og det fleste kvinner ser heller ikke sådan ut det er ikke normalt,men det er blitt en trend at kvinner skal strebe etter dette.

jeg føler meg selv som en elefant mens jeg gravid hehe.

se deg omkring det tar tid men håper du kommer til å føle deg som den deilige kvinnen du helt sikkert er :-)

 

[Mamma♥09♥12♥]

Oi nei. her klikker daten. hadde skrevet langt innlegg.. typisk. Så får starte på nytt ja..

 

Takk jenter for responsen. hadde kanskje ikke forventet det, men hadde forventet litt refs for å klage. Det var godt å få høre at man ikke er alene her å føle slike ting.

 

Jeg har en mann som er ganske flink til å støtte meg å er skikkelig glad i meg. Men alikevell så føler jeg meg ikke bedre minutter etter han har sakt fine ord til meg. Å det syns jeg er fælt av meg. Han elsker jo meg. Å jeg er utrolig takknemlig for det. Jeg var ikke den samme jenta som jeg var når han traff meg. Han sier selv at vi begge har forandret oss. Å er jo enig i det.

 

Jeg kan selvfølgelig si at dette er verdt vår barn. Jeg gjør alt for mine barn. Men samtidig gjør det utrolig vondt å komme rød i fjese ut av ett klesrom i butikken å ikke klare å finne noe som passe min kropp. Å en fortvilet mann står der å ønsker så gjerne å hjelpe til. Jeg er 21 år. Å ønsker gjerne å få på meg dem klerne som jenter i min alder også går i. Men det er jo umulig.

 

Man kan fjerne strekkmerker og åreknuter.. Men har jo ikke råd til å tenke på å gjøre det en gang. Mannen min fikk åreknutene sine fjernet. Dem er ganske plaget med det på hans side. så han fikk det gjennom legen. Men han var sykemeldt lenge etter operasjonen. Å syns det var skremmende slik opereasjonen fåregikk. Jeg har aldri blitt operert.

 

Ja å oppdage åreknuten fikk meg til å synke enda lengre ned. Jeg hater ellers å vise meg i undertøy til mannen. Å det går veldig utover samlivet. Å det går utover at han ikke føler at han kan få meg til å føle meg pen sammen med han. Noe som jeg er skikkelig lei meg for at han føler. Jeg skulle ønsker jeg kunne vært med på ting han ønsket. Men ting stopper meg pga kroppen min kan jeg ikke fordra..

 

Jeg håper det går over med årene som kommer. at man kan venne seg til denne forandringen som har skjedd på noen få år. Er kanskje litt ung også til å klare å takle det skikkelig. Ikke vet jeg. jeg prøver så godt jeg kan. Kan fint gjør narr av meg selv. selv om jeg er skikkelig såret. Det syns jeg er det værste.. fatter ikke hvorfor jeg gjør det.. =/ for det sårer jo..

 

Jah.. Mine venninner som har barn har ikke en slik kropp som meg, men da har andre plager. Men de plagene dem har syns jo ikke jeg at er så gale. Hehe syns skikkelig synd på meg selv ja! =P

 

Jeg føler litt slikt at. Det er samma søren hvordan kroppen min blir av sv.skapene. å det er absolutt verd alle barna jeg har og skal få. Men samtidig har jeg en mann å en personlighet som ønsker å være tilltrekkende.

 

Det er godt jeg ikke er alene her i verden. for det følest slik. jeg skal prøve å åpne mine øyner å se meg rundt. for jeg har nok ikke vært noe flink til det.