ALT for tidlig!

[Mamma i vinden]

Hvordan griper jeg det an når bekkenløsningen melder sin ankomst i uke 12?

Står i kø hos fysio. Litt frustrerende.

 

Kjenner det framme og i halebeinet. Ikke hele tiden. Men innimellom så vondt at jeg halter ufrivillig. Det sitter bare på ene siden framme.

[esilou]

Huff, det kunne vært meg som skrev det der...Jeg er også 12 uker på vei, og for en uke siden merket jeg det godt foran i symfysen...Det er da alt for tidlig...Nå har ryggen også begynt å verke. Hadde bekkenløsning sist også, men da var det ikke før i 7 mnd det virkelig gjorde seg gjeldende...Frykter at dette kan bli et langt svangerskap ja. Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an nå. Skal til lege om en ukes tid så får vel høre litt med henne da.

[Mamma i vinden]

Nå har jeg akkurat vært hos fysio. Får det ikke dekket da, men verdt det. Det er så sykt lange ventelister her hos de som har avtale med Trygdeetaten. Rundt 1 mnd. Våger ikke gå så lenge uten å gjøre noe. Det kjentes bra med behandling. Mye mindre stivt. Jeg har heldigvis bare hatt det så vondt at jeg ikke klarte gå skikkelig en gang, men kjenner det godt innimellom.

Går også til kiropkrator. Kan anbefale begge deler. Og trening. Bare det å gjøre noen få øvelser hver kveld, ser ut til å hjelpe. Jeg klarer ikke stort mer ennå pga kvalme, men skal gå på zumba viss det ikke gjør for vondt.

 

Jeg tror det alle viktigste er å ikke gå i kjelleren, men tenke at dette skal jeg gjøre det beste ut av. Jeg tar ei uke om gangen. Er fremdeles veldig kvalm, så håper ihvertfall det gir seg før bekkenet begynner å krangle skikkelig.

 

Lykke, lykke til!

[majom]

Bekkenet mitt begynte å krangle i uke 10, i uke 11 ble jeg helt plutselig veldig mye dårligere. Kan ha vært tilfeldig men jeg hadde vært på Zumba dagen før, så vet ikke om jeg ville anbefale det akkurat. Nå ville nok jeg blitt dårlig uansett altså. Er snart 14 uker på vei, har gått på krykker i over to uker allerede, og selv med dem kan jeg ikke gå over 100 meter. Det verste er nok likevel at jeg ikke klarer å sitte mer enn et par minutter om gangen, og at jeg har konstante smerter uansett hva jeg gjør, også når jeg ligger sånn at det er vanskelig med søvn. Håper virkelig for dere at dere slipper å få det sånn og kan holde det litt i sjakk med behandling. Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff da, kjære deg...det høres helt grusomt ut:(

 

Jeg luftet dette med min lege, men her hvor jeg bor får man ikke henvisning til behandling før man har gangproblemer siden det er sprengt kapasitet både i basseng og hos fysio, så jeg får da bare håpe at det holder seg i sjakk så lenge som mulig.

Foreløpig klarer jeg meg fint, selv om jeg merker at jeg så absolutt har et bekken, men noen dager kjenner jeg ingenting og satser på at det forblir slik en god stund til.

[Nithuviel]

Huff ja, det går nok an desverre. Her er det slik at det er på bekkenet/korsryggen jeg merker at jeg er gravid, før noen test kan bevise det. Men jeg er nok ikke så plaget som deg. Men gikk til fysioterapeut forrige svangerskap, hun rådet meg til å ikke sitte med bena i kryss. Høres merkelig ut, men når jeg kjente etter, så kjentes det jo i grunnen litt feil ut, selv omd et er en vant og grei stilling. Altså, ikke bena i kryss når jeg er gravid iallfall. Hun mente til og med at det at damer har denne uvanen, er en stor årsak til at damer myyye oftere enn menn må bytte hofte når de blir eldre. Noe å tenke på? I tillegg rådet hun meg til å kjøpe meg enten en gymball eller balansepute. Eller begge deler, selvsagt. Jeg kjøpte balansepute (kjøpes for omkring 200 i sportsbutikk) og sitter på den hele tiden når jeg sitter. Og det funker! mai gadd hvor det letter på smertene! Ikke så rart når man tenker over det, man får på en måte vippet bekkenet litt ned, slik at ryggen ikke får en unaturlig svai. Brystsvømming frarådet hun meg, men "jogging" i vann med sånn jalla belte på var veldig bra. Ellers unngå ting som gir smerter så langt det lar seg gjøre. Gå som ei ku om du må, så lenge det er behagelig. Jeg vagger allerede, og det er ingenting ved meg som ellers skulle tilsi at jeg har bolle i ovnen. Gakk gakk!

[vibba 73]

Vet akkurat hvordan du har det:( Er i snart 17 uke og har blitt 100% sykemeldt.Vanskelig og stå,gå og sitte for lenge...beste er og ligge.Korsryggen er verst her.Balansepute hørtes bra ut...kjøpe en sånn da.Vagger avgårde jeg også.

[Anonym bruker]

fikk bekkenløsning fra uke 8 jeg..

 

ser lengre opp at du ikke får dekket fysioen, du får det så lenge legen din skriver på opp at du har bekkenplager med gangvansker...

[Anonym bruker]

Hei jenter.

Jeg er bare 6 uke på vei og jeg begynner å kjenne det allerede:O( Håper bare at det er hormonene mine som spiller meg et puss og at det blir bedre etterhvert. Forrige gang jeg var gravid, da begynte det også veldig tidlig. Da måtte jeg begynne med krykker når jeg var 3mnd på vei. Nå har jeg vært sykemeldt i 1 mmd, så kanskje derfor jeg føler meg stiv og støl i bekkenet. Jeg føler meg stiv, vondt i magen når jeg går og det er iling innsiden av lårene. Vond rygg, i baken og nede i underlivet... Håper virkelig jeg blir bedre, men så lenge nurket holder seg inni magen min til august så blir jeg glad og lettet.

Lykke til dere andre. Håper vi alle blir bedre og at alt føles lettere etterhvert.

[Mamma i vinden]

Takk for mange gode svar. Der er ein god gjeng! Det er så godt å bli forstått og høre om andre som er i samme situasjon!

 

Jeg er nå i uke 17, og til nå har det egentlig gått veldig bra. Har gått til fysio og kiropraktor ca annenhver uke. Føler jeg har gjort alt rett. Gått til behandling, trent jevnlig, gjort de enbefalte øvelsene på stuegulvet, ikke sittet med beina i kryss, gått kortere skritt, passet meg for sidebevegelser osv osv... Og bekkenet har vært mye bedre enn sist.

 

Begynte virkelig å få troa på at dette kunne gå bra. Men denne uka har det virkelig ramla på. Nå sitter det som et jevnt ubehag/smerte framme i lysken. I tillegg til ned mot halebeina. Kjenner det veldig godt når jeg går. Kjenner det også godt av å sitte lenge, stå lenge osv...

 

ÅHH! Ble rett og slett veldig lei meg! Sitter på jobb med tårer i øynene, og vet ikke hvordan jeg skal gripe det an. Eller, det vil si, jeg vet jo hva jeg burde, men det er ikke så lett.

Har en krevende og uforutsigbar jobb. Jobber turnusvakter med mye overtid. Har en slags utrykningsvakt, i tillegg til full dag på dagtid. Kjenner det sliter på. Vi er bare fire som deler på. Viss jeg melder pass, blir det mer arbeid for andre, eller eventuelt vikar på en eller annen måte.

 

Og selvfølgelig er det min tur til å jobbe julehelga. Ikke akkurat gøy å måtte presse den vakta på andre. Vet at jeg ikke skal tenke sånn, men går ut i fra at dere damer forstår hva jeg mener... Måtte bare få ut litt frustrasjon. Ble så skuffet av smertene som kom denne uka... Og er helt totalt utslitt når ungene på 4 og 5 1/2 er i seng om kvelden.

 

Skulle ønske jeg var i uke 27, ikke i uke 17. Da hadde det ikke vært så nederlag å måtte ha delvis sykemelding.

 

Det hører også med til historien at jeg har slitt med veldig kvalme og vært sykemeldt pga det. Har jobbet fullt litt over to uker nå, og 50 % to uker før det. Så var så glad for å være i gang igjen og være litt til nytte.

 

Skulle så gjerne ønske at jeg hadde idylliske svangerskap og kunne kose meg med magen. Og jeg gjør jo det innimellom, men dette her overskygger litt.

 

Huff, dette ble langt.