Gå til innhold

Da trekker jeg meg ut... Dette her går nok ikke rette veien!


Anbefalte innlegg

Da trekker jeg med ut, å langt bort.. Også er det bare å gå i tenkeboksen igjen :( Skal skal ikke ?

Uttakene for min del var forferdelig smertefulle, å dette skremmer meg masse. Så vi vet ikke enda om det da blir noe mer.

 

Grunnen til at jeg trekker meg bort er fordi at jeg kjenne på kroppen at her er det ikke noe som vil gro. Mens smerter har også meldt sin ankomst.

 

Er i dag på dag 8 å skal fortsette med Crinonen (har bare frem til torsdag på den så), åsså er det vel bare å vente på tante rød.

 

Jeg som virkelig håpet denne gangen var det vår tur! :(

 

Ønsker dere ALLE lykke til videre :D

 

Klem

Fortsetter under...

hei :)

Du kan jo ikke gi opp naa som du ikke er lenger enn rd 8!! Menssmerter er jo HELT vanlig aa haa i svangerskapet, saa kanskje det er positivt at du kjenner at det river og rusker litt naa!!

 

Uansett... det var bare det jeg ville si, synes det var litt tidlig i forsøket aa kaste inn handklet....

 

masse lykke til!!

 

Naar har du test dag da ;)

Enig med Adine. Rd 8 er alt for tidlig å gi opp!

Men jeg kjenner tanken da, det er gjerne fra rd 8 jeg har synes ventetiden er uutholdelig og at alt er fælt.

 

Fortsatt lykke til - håpet er absolutt ikke ute på rd 8!

Kjenner igjen følelsen!!

 

Mitt siste uttak var et helvete med kissing eggs, dvs dobbelt så store eggstokker.I tillegg tømte de 40 eggsekker pga kraftig overstimulering. Kroppen stod i bue av smerte og jeg hylte skikkelig...

Sa den gang aldri mer... Men det har jeg tydeligvis glemt nå som jeg går på ny runde.

Man glemmer hvor vondt det var og det er jo ikke sikkert det blir likt neste gang.. Det er det så fint med smerter du glemmer hvor vondt det var...Til neste gang skal jeg jobbe med angsten og frykten min redd den forsterker smerteopplevelsen.

 

En annen ting er hvis man sier til seg selv at dette går ikke, ingenting vil gro i min fiendtlige livmor, jeg har ikke fortjent å bli gravid etc.. og begynner å tro at det er sant .. ja da er det stor sannsynlighet for at det kommer til å skje... Har selv slitt med disse følelsene, og ja det går i bølgedaler..

 

Nå er jeg kommet dit at jeg gråter det ut og prøver å løfte hodet... Sier ikke det er lett!!! Men opplever at det gjør hverdagen litt bedre...

 

Du er bare på rd 8 og det er fortsatt håp!

 

 

Sender deg de beste lykkeønsker:-)

 

 

Jeg har denne runden vært veldig positiv og bestemt på at NÅ går det, eneste er enkelte andre rundt meg som prøver å dempe meg for ting kan skje i det motsatte.. JODA det vet jeg, men det hjelper lite å være negativ.

 

Men i dag å siden jeg skrev tidligere har jeg bare fått mer intens stikking/mensmurring i magen, å dag klarer jeg liksom ikke heeelt å holde mote oppe lenge. Men prøver å håper enda. Men trekker meg ut litt for å se det ann videre. Jeg er redd det er over, men har ikke lyst til at det skal være over :(

 

Mine begge uttak har vært smertefull, å den siste var mye verre enn den første :(

 

Takker uansett for alle ord ;-)

Hei. Jeg opplevde det samme som deg. Hadde mensmurringer/smerte nå på siste forsøk rundt rugedag 8-10 og tenkte at løpet var kjørt. Nå er jeg gravid med dette forsøket og er 6 uker på vei. Så hold motet oppe, du kan fortsatt bli positivt overrasket, noe jeg ble. Lykke til med både rugingen og følelsene dine! Jeg forstår deg så innmari godt;-)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...