noen andre her som har lyst på en nummer 3? :)

[mamman til 2 godjenter:)]

vi har to flotte jenter på 3,5 og 1 år. babysjuken har begynte å komme snikende...hehe...men, så er det noe som stopper meg da, nattevåk (selvom jentene har sovet hele nattaen rundt fra 2 mnd) fødselsdeprsjon som jeg har hatt begge gangene og vil sikkert få det igjen, ødelegger forholdet, men vi holder sammen enda, vi har greid det 2 ganger, men takler vi det en 3. gang? gubben vil ikke, så litt vanskelig å gjøre det alene da....hehe....og har man tid og ork til en 3.?

 

hvordan tenker dere? og dere som har 3, hvordan er det?

 

Takker for svar

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Ja,vi har begge lyst på en nr.3 selv om vi har det ganske likt som dere.

størstejenta har nettopp fylt 2 år og minsten er 10 mnd.

Men vi vil ikke prøver før til neste sommer, da han er ca 1.5 år.

 

Hadde også fødselsdepresjon med nr.1 Ikke med nr.2, selv om jeg var ganske ustabil i humøret og kunne ha tyngre perioder. Syns likevel det var 100 gang lettere å bli mor andre gang, derfor håper jeg på det samme 3. gang, selv om jeg vet at jeg blir ekstremt hormonell i flere mnd etter en fødsel. Det er tøft for forholdet, men nå er vi vel begge såpass klar over det og vi vet at det bedrer seg.

 

Men mannen vil jo kanskje vente enda lengre enn meg nettopp fordi han sikkert vil fokusere mer på oss to og ha fått en slags ro først.

 

Men jeg vil ikke har for stor aldersforskjell imellom dem jeg da.

 

Dessuten hører jeg at de fleste sier at overgangen fra 2-3 barn nesten ikke er merkbar, bortsett fra logistikken kanskje. Men selvsagt finnes det noen som nesten ønsket at de holdt seg til 2 barn.

 

Jeg er ikke superfan av babytiden, selv om jeg savner en liten baby. Jeg elsker dette stadiet som størstejenta er på nå. Nå som vi kan kommunisere sammen. Derfor ønsker jeg bare å få første del av småbarnsperioden overstått. Også fordi jeg vet at jeg er så hormonell i den perioden. Så kan vi bare leve resten av livet, uten å tenke mer på at vi skal igjennom en intensiv periode med nattevåk, x antall bleieskift, pakking av stellebag og alt det der.

 

Vet at man alltid blir å savne babytiden, men det er alltid lett å savne ting når man plutselig sitter igjen med overskudd og energi. Da har man glemt hvordan det egentlig var. Man var så sliten og trøtt at det tidvis kunne være vanskelig å kose seg .For meg føltes det slik ihvertfall. Når man kommer ut av tåka virker alt så himla enkelt.

 

Men jeg har motstridene tanker også. Det hadde vært godt å bare sagt seg ferdig nå. Føler jeg har stort sett stålkontroll på hverdagen igjen nå, blir tøft å skal hive seg uti igjen. Men jeg tror ikke jeg klarer å slå meg til ro med at jeg aldri skal få en siste gang til.

 

Dessuten så tror jeg på dette at man aldri angrer på et barn man har fått. Man blir jo så glad i disse barna. Selvsagt kan det få konsekvenser hvis det blir for tøft. Som samlivsbrudd, men vil man angre på barnet man har fått uansett?

Og samlivsbrudd er man ikke garantert å være foruten likevel. Trenger ikke være barnet som har skylda.

 

Men tror det er viktig å prate om forventninger og rutiner før neste baby kommer. Nå har man jo erfart hvilke situasjoner som kan oppstå og da kan man være så forberedt som man kan. Hva trenger du som nybakt mamma for å redusere en eventuell fødselsdepresjon? Hvordan skal arbeidsoppgavene fordeles? Skal man stå opp med barna annenhver helg, slik at en forelder alltid for sovet ut? Hvem skal gjøre hva under kveldsstell og morgenstell og hvem skal ta hvem?

 

Tror det er lurt å ha alt slikt klart på forhånd, slik at man ikke står og krangler om dette når man er trøtt og sliten. Har man satt en standard, så slipper man å bruke unødvendig energi på å kverulere eller irritere seg over hvem som skulle gjort hva, og hvem sin tur det er nå osv.

Vet ikke om det er slik hos dere, men jeg merker at jeg kan irritere meg grønn over mye, fordi jeg hadde for høye forventninger. Samtidig som mannen min virkelig er en god pappa, gjør like mye husarbeid som meg, tar seg av barna på lik linje med meg. Likevel er det småting som jeg kan blåse meg opp over når jeg er trøtt og hormonell som kanskje kunne vært unngått om vi snakket om dette på forhånd.

 

nei, det er klart det er mange tanker rundt dette. Men man klarer det man må har jeg funnet ut

 

[mammatetogansketette:))]

Har en på 2.5 og ei på 16 mnd. Tenker at vi var gale som fikk så tette, gutten var jo like gammel som lillejenta vår er nå da han ble storebror Meen... hadde jeg vært noen år yngre, så hadde jeg nok prøvd på en, ikke akkurat nå- men om et års tid kanskje! Babysjuka dukker fort opp her i huset igjen ja... gjelder både far og mor... hehe... men vi stopper der, i grunn kun pga vår alder

[mamman til 2 godjenter:)]

vet du, når jeg leste dette fikk jeg skikkelig gåsehud, var som om jeg skulle skrevet det selv!!!!

akkurat sånne tanker jeg sitter med og. er som deg, savner babaytiden, samtidig som jeg ikke liker den i det hele tatt, elsker den tiden fra de er 1 år jeg da

 

men vi får se, gubben vil jo som sagt ikke, så skal ikke mase, bare se hvordan ting blir fremover.

 

Takk for et bra svar

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vi har også begynt å tenke litt på nummer 3... Men det blir ikke noe prøving før til sommern, tidligst.. Tenker litt sånn for og imot egentlig.

 

For:

Vi har lyst på et barn til. Føler oss ikke "ferdig".

For barna er det jo topp å være tre tette, lekekamerater osv.

 

Mot:

Mindre oppmerksomhet og ro til de to nydelige små vi har nå

Har hørt veldig mange si at barn nr 3 var den som "veltet lasset".. at mange føler at det blir altfor travelt i hverdagen- at man føler at man mangler en voksen. Med to barn kan man jo bare ta en hver, det går ikke med tre stykk.

Tre barn som skal følges opp med lekser osv, og kjøres hit og dit høres slitsomt og stressende ut med full jobb og er ikke noe for meg. Da skal jeg i såfall jobbe redusert, evt være hjemme på fulltid.

 

Og sist men ikke minst så skal vi komme oss gjennom denne vintersesongen her først, og se hvordan det går i forhold til sykdom osv. I fjor vinter var det mye sykdom som storesøster fikk med seg hjem fra barnehagen, og det blir mye nattevåk og slitsomme tider med to syke små å ta seg av. Omgangssyken flere ganger på rad er slitsomt nok med to små barn, og tanken på et tredje barn frister ikke akkurat da nei Så vi skal ihvertfall komme oss gjennom denne vintern før vi tar noen endelig avgjørelse, og nyte fredfulle kvelder, sammenhengende nattesøvn og rolige tider- så godt det lar seg gjøre med to små i hus

[<3_2gutterogeijente_<3]

Hei og hopp!

 

Nå er ikke jeg en av de som ønsker en 3. Mann,men er så heldig å allerede ha 3 herlige:)

 

Nå er det ganske stor aldersforskjell mellom nr 1 og 2 (6 år). Nr 2 og 3 er det 3 år imellom.

 

Forskjellen fra 1 til 2 syntes jeg faktisk var veldig grei. Ting gikk liksom ganske greit,nettopp som lykkeli&gla sier,man kan ta en hver eller en tar 2:)

 

Savnet også babytiden når nr 2 var 2 år gammel så vi tok avgjørelsen på at vi ville ha en nr 3:)

 

Jeg også hadde hørt av mange at nr 3 føyer seg bare inn i rekken..

DET må jeg nesten få si meg litt uenig i. Merket det godt at det var nok en liten en og skulle gi oppmerksomhet til. Følte ikke jeg fikk kost like mye og skikkelig nytt babytiden. Den bare fløy avgårde da jeg følte at jeg alltid hadde noe å gjøre.. Enten så var det noe møter her og der,lekselesing,fritidsaktiviteter(til eldste),kjøring hit og dit,sykdom osv.

 

Etterhvert har det gått bedre og hverdagen er ganske preget av rutiner. Jeg har heldigvis trappet ned i jobb for å få mer tid til barna og unngå en stressende hverdag (så godt det lar seg gjøre)

 

Merker at jeg ikke har så mye "fritid" lenger heller da jeg føler jeg konstant har ett eller to barn med meg:) Er ganske preget av dårlig samvittighet til tider da jeg føler at jeg skulle hatt mye mer tid med hver og en av gulla mine:) Så jeg ville ikke bare sagt at nr 3 føyer seg inn i rekken;)

 

Men jeg ville aldri gjort det noe annerledes om jeg fikk valget igjen! Har 3 super herlige barn og jeg nyter hvert sekund selv om det til tider kan være dager som er relativt hektiske... Men hva er vel mer kos enn en mandags ettermiddag hvor en trenger hjelp med lekser,en som maser om å leke og ei som roter ut absolutt ALT fra alle skap mens man prøver iherdig å lage middag så man rekker fotballtreningen kl 17.00! Ha ha

 

Så nei.. Nr 3 føyde seg ikke bare inn i rekken,men hun føyde seg rett inn i hjertet mitt:)

 

Nå som jeg er så heldig å ha fått 3 friske og nydelige barn kan jeg si med hånden på hjertet at jeg aldri har angret på å få 3, men at det er mer hektisk enn 2 er helt sikkert:)

 

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det tror jeg på Godt sagt

Dette oppfattes vel forskjellig fra familie til familie. Kommer vel an på barnas personlighet også. Har en venninne med 3 barn og hun sier at det nesten ikke merkes å gå fra 2 til 3.

 

Selv syns jeg den aller største overgangen var i fra 0-1 barn. Det var mer hektisk med nr.1 enn det var å ha to tilsammen. Ihvertfall i starten. Nå er det mer hektisk siden jeg har to unger som faktisk beveger på seg. Minsten ligger ikke stille på gulvet lenger. Likevel så føler jeg en mye større kontroll enn første gang.

Så kanskje får jeg et sjokk igjen når nummer 3 kommer. tror likevel aldri jeg kommer til å bli så sjokket som jeg ble da jeg fikk første.

Å løpe etter et ekstra barn og pakke x antall sekker og pakke 3 i bilstoler det tror jeg virkelig er hektiske greier, men tror jeg skal takle greit mentalt hehehe er virkelig selvsikker her jeg sitter ja. Får meg nok en midt på trynet

 

Leste nettopp en artikkel om at mange syns det ble lettere jo flere barn det ble. Så er nok 50 /50 dette, så man må jo bare ta en sjans. alt ordner seg jo uansett.

 

Så syns det var veldig fint det du sa om at nr. 3 føyde seg rett i hjertet ditt. Det er nettopp det jeg også satser på Resten får man bare ta som det kommer.

[<3_2gutterogeijente_<3]

Helt enig med deg at det er nok forskjellig fra familie til familie,hvordan barn man har og ikke minst hvor gamle barna er:)

 

Jeg syntes det er lettere for hvert barn jeg også mtp min egen trygghet på hvordan jeg skal håndtere ting. Nå VET jeg mye mer enn hva jeg gjorde med 1. mann og er blitt ganske så løsningsorientert! Ha ha

 

Jeg er veldig glad for at vi endte opp med 3 herlige barn som jeg håper vil få mye glede av hverandre både nå og i fremtiden:)

 

Du får deg nok ingen midt på trynet vestlandsfanden,men heller en rett i hjertet:) Er superkos med 3( selv om det er ett slit av og til)