Baby, liten leilighet...og katt

[Vermilion]

..og ja, det er en innekatt siden vi bor midt i Oslo. Katten er som regel snill, dvs så lenge bebisen er stille. Begynner hun å skrike kommer hun med en gang og skal "hysje" bebisen. Jeg er livredd hun skal bruke klør! Har heldigvis unngått dette foreløpig da jeg tar henne opp og unna katten med en gang hun begynner å gråte som heldigvis er sjelden. Føler at jeg alltid er på vakt! Slitsomt, spesielt på natten da jeg ikke har kontroll når jeg sover selv. Har kjøpt kattenett til å ha over sengen, men dette liker jo selvfølgelig katten å pelle på, dvs henge seg fast i:P Vil ikke gi bort katten, er så glad i henne:/ Noen som har bred erfraring med katter og bebiser her?

[Flaggermusa]

Katten våres klikka totalt i det jeg ble gravid!! Og da mener jeg totalt!

Rett etter jeg fant ut at jeg var gravid så forandret personligheten hennes seg helt.

Fra å være verdens mest kosekatt som låg i fotenden av senga hver natt, så nektet hun i det hele tatt å gå inn på soverommet.

Begynte å gjøre fra seg inne, både tisse og bæsje. Slutta å spise i perioder. Begynte å ule som en ulv, fikk klager fra naboene i sameiet så vi måtte ha henne inne 24/7. Fikk ikke sove fordi hun satt i stuevinduet å ulte. Hørtes ut som en skikkelig gra hankatt.

Når vi løftet henne opp så bare ristet og skalv hun.

 

Tok henne med til dyrlegen 4 ganger for å finne ut hva som feilte henne.

Steriliserte henne, men det hjalp ikke. Og dyrlegen sa bare at hun hadde bikket over psykisk. Så vi måtte bare avlive henne Hun hadde det så fælt med seg selv stakkar.

Aner ikke hva som skjedde med henne. Og aner ikke hva som hadde skjedd om vi fortsatt hadde hatt henne når babyen kom.

 

Sikkert ikke svar på spørsmålet ditt Men det er hvertfall min erfaring med katten.

[Mumblenumber1]

Bred erfaring har jeg ikke, vet jo at enkelte katter vil ha baby sine ting, kanskje fordi de var babyen mens du var gravid. Men her har pusifern helt egne soveplasser, egen vinduskarm, egne leker og det fungerer kjempebra. Han varsler til og med om babyen er urolig, men ikke roper på meg. En gang f.eks kurret han (ja, han kurrer) og tittet på soverommet til babyen etter vi hadde lagt oss. Og jaggu, guttungen hadde dratt gulpekluten over hodet og var littegrann fortvilt.

 

Kanskje du kan gi katten en hylle eller lignende? Et sted den kan ligge og trone over leiligheten og rett å slett være dronninga? Og ta henne til side når du har tid og gjøre ting hun liker?

 

Her tar jeg katten på fanget iblandt og klipper negler og steller pelsen, han maler som besatt og får godis etterpå. Og når jeg legger meg er det ofte en liten lekestund hvor han kryper under pleddet sitt vi har i sengen og angriper det litt. Vi har jo to soverom, babyen ligger på eget og vi ligger med døren oppe. Han går ut før jeg sovner og kommer inn igjen på morgenkvisten.

[Isa-]

Du må ikke holde babyen unna katta, da blir den sjalu... Du burde inkludere den i alt... ha den med på stellinga, om den ønsker det, ha baby og katt på fanger og kos, ikke plukk opp babyen når den kommer bort til den, sitt heller å passe på (men ikke på en hysterisk måte, slik at katten merker det). Jeg tror den merker at du er redd for babyen og prøver å holde den unna katta, og at babyen får mer oppmerksomhet osv... da er det klart at den blir sjalu og oppfører seg annerledes! Prøv å inkluder henne på alle mulige måter, så tror jeg det går seg til :-)

[Isa-]

oi, skulle være svar til Vermilion, ikke flaggermusa

[Vermilion]

Tusen takk for svar! Skal prøve å inkludere henne litt mer, selvom hun ikke bryr seg så mye så lenge bebisen ikke gråter, hehe. Da vil hun bare kose:) Men lett å glemme bort katten opp i all ammetåka;)