Er dette unormal atferd for en 3,5 -åring?

[Lita tulle & stor gutt <3]

Pjokken vår er vel ferdig med den verste trassingen, han har vært "ekstremtrasser" om vi kan kalle han det. Veldig temperamentsfull som person, og ganske så teateralsk. Nå har trassen gått mer over til at han hvis ting ikke går slik han har tenkt, blir veldig "baby", med at han hulker/sutrer, blir lut i ryggen og gir tydelig uttrykk for at dette er verdens undergang..Noen ganger blir det også storgråting..

 

Jeg tenker at dette er ganske vanlig for alderen, jeg furta vel helt til jeg var i tenåra og vel så det når jeg ikke fikk vilja mi..

 

Men bhg mener altså at dette er han for stor til, og burde slutte med det. Nå skal det sies at de er kun 4 gutter på 3-4 år på hans gruppe, og de tre andre er ekstremt rolige til gutter å være og virker alltid å være blid, mens vår gutt spiller på hele følelsesregisteret sitt.

 

Jeg tenker jo at unger er så forskjellige, og lovpriser de ungene som får bli kjent med hele følelsesregisteret sitt. Men får en følelse av at bhg synes han skal sitte pent på en stol hele dagen og smile.

 

Er det bare vår gutt som er slik?

[lille sprelle]

Vi har en "snill" jente, men hun kan få slike runder når hun ikke får viljen sin. Vi har lært henne sette ord på følelsene og det fungerer som regel helt greit. Vi forklarer også hvorfor det og det ikke går og prøver etter beste evne å la henne bestemme de tingene hun kan bestemme og være tydelig på hva hun ikke kan bestemme.

 

Jeg er enig med deg i at barn må lære å bli kjent med alle følelsene sine, men de må også lære hvordan de skal komme til uttrykk. En på 3,5 år skal nå etterhvert lære å sette ord på det og ikke reagere som en baby.

[Tante Gustava]

Vår gutt er også 3,5 år og kan både være skikkelig trassig og "sår" når ting går ham imot. Han blir gjerne kjempelei seg, og bryter ut i storhulking. Jeg kjenner veldig igjen mine følelser fra tenårene, hvor jeg rett og slett ikke greide å kontrollere følelsene.

 

Jeg vil si at dette er vanlig for en på 3,5 år. Nå er det bare 2 andre gutter som er 2008barn på avdelingen hans i barnehagen, og jeg opplever at de har mye de samme reaksjonsmønstrene. Barnehagen har i alle fall ikke uttrykt noe mening om at han er for gammel til dette.

 

Jeg tenker som deg, at det er sunt for barna å få kjenne på og få utløp for følelsene sine. Vi snakker mye om at det f.eks er lov å bli sint og lei seg, men at man må styre reaksjonene sine (f.eks ikke slå lillebror selv om man blir sint på ham).

[Lita tulle & stor gutt <3]

Vi snakker jo mye om dette med følelser hjemme, for jeg vil at han skal lære seg å sette ord på følelsene sine etterhvert- for det er jo ikke noe særlig å være feks 6-7 år og fortsatt gjøre dette, da synes jeg de er for "gamle"..

 

Men vi snakker om dette å være lei seg, være sint, være glad osv..Og hvordan føler vi oss da. Så snakker vi om at alle kan være lei seg av og til, og at dette er helt vanlig. Det samme med å være sint- det er også lov, men da er det lurt å være litt for seg selv, og heller komme tilbake til de andre når han/hun kan være blid og leke sammen igjen, for det er mye koseligere.

 

Jeg blir jo litt fortvila over at noen som er utdannet til å jobbe med så små barn har sånne forventninger til ungene. For meg er det helt greit at vi og bhg kanskje har forskjellige syn på ting- men så er det nå en gang slik at det er vi foreldre som kjenner barna våre best, så det bør kanskje være lurt å lytte litt til oss, tenker jeg.

 

Det blir vel til at vi tar en samtale med bhg igjen, for å klarne lufta litt.

[Bad habits har tre små]

Jeg er enig med deg i at det er dere som kjenner barnet deres best, og at alle barn er forskjellige. Selv om barnehagepersonalet har utdanning, så kjenner de ikke nødvendigvis DITT barn. Det er viktig å være klar over. Slike følelsesutbrudd pleier å justere seg selv, ved at barn får reaksjoner fra andre barn på at det ikke er ok å oppføre seg på den eller den måten. Vi voksne kan veilede, snakke og reagere på oppførselen, men å bare bestemme seg for at "Nå skal det barnet slutte med det", blir litt for enkelt.

 

Det er klart det er lettere å både oppdra og omgås barn med lette temperament, men vi må ta vare på de barna som er stikk motsatt også. Vi har bruk for alle mennesketyper. Dessverre er både barnehage (til en viss grad) og skole (i stor grad) innrettet på en måte som favner om de barna som er rolige. Barn som har et høyt aktivitetsnivå blir sett på som problematiske - når det i bunn og grunn er systemene det er noe feil med.

[Tullsjura]

ja, tror det er ganske normalt!

vi har en gutt på 3,5 år.. å han er også ferdig med de verste trassen, nå er det suttring, hvis han ikke får det slik han vil.. men det er vel en fase det også..