Føler alle blir gravid etter å ha mista utanom meg!

[Lillababy]

Hei! Etter me mista i juli i ma med utskraping har to venninner blitt gravide, mista og blitt gravide igjen, første forsøk utan å ha fått mensen først. Begge sa og at dei hadde lite sex. Dei har og barn frå før og me er barnlause ( altså unner dei det, men det får fram veldig triste følelser på egne vegne)Me prøver for harde livet med alle råd og tips som er der, og her er syklusen heilt ute og eg blir ikkje gravid. Er så trist i dag. Kva er dykkar erfaringar med dette? Me blei gravid på første forsøk første gongen- i mai.

 

Blir veldig glad for svar. Har vore positiv så lenge no, men i dag kjenner eg at det kom verkeleg over meg igjen

[Erle79]

Å, jeg vet hvor frustrerende det kan være, I'vee been there and done that... Man kan ha mange fæle tanker etter en ufrivillig abort, og sjalusi er ofte en av dem. Det er lov å være sint, for det er jo rett og slett urettferdig - at "alle" andre får det til på skinner, mens alt stokker seg for oss. Heldigvis kan vi "skrike" litt fra oss her inne på forumene...

 

Jeg har tre ufrivillige aborter i bagasjen, og jeg har opplevd både det ene og det andre. Den ene gangen tok det 8 vanvittig lange måneder å bli gravid på ny (da holdt det på å rable for meg), mens en annen gang ble jeg gravid igjen med en gang etter aborten, uten å ha fått mensen igjen. Det vanligste er selvfølgelig et sted midt i mellom, at man blir gravid på ny noen måneder etter aborten.

 

Fortsett å prøve - plutselig er det du som står der og vifter med en positiv graviditetstest!

[Anonym bruker]

Trist å høre at du har mistet.

 

Jeg ble gravid på første forsøk med nummer 1 og det gikk bra. Ble gravid igjen på første forsøk med nummer 2, men det endte i en abort i uke 6. Vi fortsatte rett på med prøvingen, men det gikk nesten et år til neste spire satt. Vi var faktisk så vidt kommet i gang med utredning. Fikk telefon fra legen om at mannens svømmere var helt i orden bare et par dager etter at jeg endelig hadde testet positivt.

 

Tror kanskje det at vi var så innstilt på nummer to kan ha stesset kroppen på et vis (selv om jeg ikke følte meg stresset, men snarere oppgitt etterhvert). I denne test-perioden fikk jeg også lengre syklusser noen måneder så alt var av en eller annen grunn ikke helt som det skulle.

 

Har en venninne som ble gravid på første forsøk etter å ha mistet så det er nok veldig forskjellig. Det er nok sikkert tilnærmet lik vanlig graviditet der de fleste blir gravide før det har gått 1 år.

 

Lykke til

[Bergen87]

Hei!

Jeg hadde SA i august og vi prøver enda, vet det ikke lenge, men føles lenge i min verden. Vi begynte rett på prøvingen etter SA, ble rådet til å ha en vanlig mens, men leste på nettet at det er ikke bevist at man er NØDT til å vente...

 

Jeg blir også veldig sjalu når jeg får høre om personer som er gravid. Blir liksom 50/50. 50 % av meg er superglad og ønsker dem alt godt, mens 50 % av meg blir kjempelei seg og skulle virkelig ønske det var jeg....

Har en venninne som er 5 mnd. på vei, en god kollega som er ca. 4 mnd. på vei (hun har termin noen dager før jeg skulle hatt termin), og en veldig god vennine som er 7 uker på vei...

Pluss en kusine som tydeligvis er blitt gravid, termin samme måneden som jeg skulle hatt.

 

Vet at det blir så feil å tenke at jeg skulle hatt et barn til neste år, når vi mistet... Men de ukene man går og er gravid, så er man virkelig gravid, og gleder seg til å få en liten i hus, og gjerne begynner å tenke på hvordan månedene forandrer seg, hva man må begynne å ta hensyn til, så plutselig blir ALT revet vekk.... Fryktelig tungt.....

 

Masse lykke til med prøvingen, håper det klaffer for "oss alle" snart