Gå til innhold

Vi må ta farvel med lillebror i magen :(


Anbefalte innlegg

Vi var på ordinær ultralyd forrige fredag. Hadde gledet meg masse og var så spent på kjønnet siden vi har to jenter fra før. Det viste seg å være en gutt :) Men vi ble satt opp på en ekstra sjekk da jordmoren ikke fikk sjekket ur hjertet ordentlig. På denne nye sjekken konstanterte de en mulig hjertefeil og vi ble sendt til Rikshospitalet. Vi var der i går, og det ble en grusom opplevelse...

 

Lillebror har hypoplastisk venstre hjertekammersyndrom, dvs at venstre hjertekammer ikke utvikler seg og han har altså et halvt hjerte. Utsiktene hans er dårlige og han har små sjanser.

 

Det er så vondt å måtte ta farvel med han. Hverken jeg eller samboeren min orker eller klarer å gå igjennom det vi måtte ha i vente om vi skulle gi han den lille sjansen han har. Det innebærer altfor mye og vi må også tenke på de små vi allerede har.

Men allikevel. Jeg sitter med mange grusomme tanker, tenk om, hva hvis etc etc.... men til syvende og sist føles valget vårt som det rette for oss, selv om det er et grusomt valg.

 

Jeg gruer meg sånn til å måtte føde ham, er så vondt å kjenne på bevegelsene hans i magen og vite at han snart skal dø... dyp dyp sorg.

 

Måtte bare få ut litt, og kanskje noen her inne har lignende opplevelser de vil dele med meg.

 

All lykke fremover til dere! Håper alt går vel :)

Fortsetter under...

Uff, så trist :( Sender deg en god klem! :)

Jeg vet ikke selv hvordan det er å måtte ta en slik avgjørelse, men jeg vet hvordan det er å ha en sen abort/dødfødsel da jeg selv hadde det i uke 21. Fødsel satte i gang, og jeg hadde noe grusomt med smerter. Da vi ankom sykehuset var det ikke noe liv mer, men vi vet ikke hvorfor dette skjedde.

Dere har en tøff periode foran dere, men det vil gå bedre etter hvert. Ta tiden til hjelp og ta godt vare på hverandre. KLEM <3

kjenner at ord blir litt fattige her.. Ikke lett å vite hva man skal si i en sånn situasjon!

 

Kjenner deg jo ikke, men likevel er du faktisk i tankene mine idag!

 

Dette er utrolig utrolig trist!

Annonse

Kjære, kjære deg.

 

Dette var utrolig vondt å lese. Jeg kan ikke engang fatte hvordan det må være for deg og dere.

Jeg gråter for lillebror og resten av familien. Og jeg håper dere klarer dere gjennom denne tiden.

Ta vare på hverandre, og ta dere god tid til å sørge.

 

Varme tanker og klemmer sendes din vei.

Uff så grusomt! Er grusomt å måtte ta ett slikt valg, vi har selv måttet ta ett valg i januar. der viste det seg at småtten var såpass syk, og hadde veldig liten sjanse til å overleve, var i uke 17 da. Var en grusom opplevelse. Men vet vi tok det rette valget, og det er jeg sikker på at dere også har gjort!! Det er en tøff tid mens det står på, og tøft etterpå. Men likevel det beste! Ønsker dere det beste!!! klem

Annonse

Nei og nei! Ultralyd er en dag man skal glede seg til.. en dag med store forventninger.. Som du sier, han er så stor nå at dere kjenner han godt, og det er et forferdelig tung prosess dere nå skal gjennom.

 

Det er nok mange tanker rundt det som venter, og det er umulig å forberede seg på reaksjoner, eller hva dere ønsker før dere er oppi det hele, men du tenkte kanskje noen har vært i lignende situasjoner, så jeg deler litt og håper det ikke blir for hardt å forholde seg til i forkant av fødsel.

 

Vi mistet tvillinger i uke 20, alt så bra ut, vi kjente turboliv og legen spurte om vi virkelig ikke var lengre på vei da hun kunne se sparkene utenpå magen. Det jeg har til felles med deg er å føde barn man kjenner er i live, men vet skal dø.. Det var helt forferdelig å forstå at fødselen var i gang uten at vi kunne gjøre noe. Å vite at de kom til å dø underveis eller like etter..

 

Jeg håper du får en god jordmor som er mye hos deg/som du kan snakke med underveis i fødselen, og så vil jeg bare tipse litt om ting som kan være greit å tenke gjennom på forhånd.. Ønsker dere gravsted? Har dere tenkt på navn..? Ønsker dere bilder..? De tar vanligvis bilder på sykehuset, og lager et fint minnekort. Jeg skulle gjerne hatt flere minner og bilder, men er veldig glad for det vi fikk der. Vi fikk ha de hos oss etter fødselen, i en babyseng, og det er jeg veldig glad for i ettertid!

 

Jeg håper møtet med lillegutt kan bli et fint møte selv om det blir forferdelig tøft! Ta vare på alle de gode minnene med ham i magen, og studer hver detalj av en nydelig gutt når han blir født. Selv om jeg skulle ønske vi ikke hadde opplevd det vi opplevde ville jeg aldri vært H&E foruten..

Varm klem

Sender deg mange gode og varme klemmer! Så ufattelig trist! Kan ikke tenke meg hvor vondt noe sånt er ...

Skjønner at valget deres er tungt å ta!

Mange gode tanker til dere! :) Lykke til!

Uff dette var veldig trist å lese. Sender deg og familien en stor trøste klem. Jeg skjønner så alt for godt den bunnløse fortvilelsen og sorgen dere føler på nå. Men kan skrive under at ting blir lettere og til å leve med etterhvert.

 

Jeg gikk plutseli gi fødsel i uke 23 i fjor. Fødte da en helt frisk liten gutt. Grunnen var for at jeg hadde gått med en ubemerket bakteriell vaginose.

 

Først i starten er alt bare kaos, man greier ikke fokusere eller noe. Men sagte men sikert løsner ting litt, og en vakker dag våkner du opp og kjenner at du kan smile igjen. Lov meg at du tar i mot alle pausene du får fra sorgen. Ingen greier å være der hele tiden. Vær også obs på at dere som partnere kan reager forskjellig og at alt er normalt..

 

Ta masse bilder, film av lillegutt. De blir gull verdt senere.

 

 

Jeg er helt knust. Det er den værste følelsen jeg noen gang har hatt, en enorm kjærlighetsorg.

I morgen skal vi på sykehuset for å snakke med nemd og for å få en modningspille. Så må jeg vente hjemme frem til onsdag, da skal vi tilbake og fødselen settes i gang.

Jeg har forberedt meg mentalt på hva som venter meg når ham kommer ut, og at han kanskje vil være i live en kort stund. Lille mennesket mitt, det kommer til å bli helt forferdelig og jeg gruer meg noe så sinnsykt! Nå venter jeg bare på å få disse dagene overstått.

Jeg klarer ikke kose meg med sparkene hans i magen, det gjør vondt å kjenne de, og det gjør meg bare trist.

 

Men det gjør godt å ha de livlige jentene mine rundt meg heldigvis :)

De lyser opp i dagen og er helt turbo som vanlig, så dagene går ikke så sakte :)

 

Takk for så mange fine ord fra dere, det hjelper.

Ta tiden til hjelp og bruk folk rundt dere. Snakk mye, det er mitt råd til dere.

 

Dere har krav på støtte, til begravelse og gravstein, intil 19 999kr.

 

http://www.lub.no/

 

Begravelsesbyrået ordnet alt med nav, sendte inn papirer, så alt jeg trengte å gjøre var å signere papirer. Begravelses byrået tok ca 14 200, det var en svært enkel sermoni. Så har jeg bestilt en stein til 11 000kr, fikk beløpet mellom 14 200 og 19 999 utbet for å dekke deler av gravsteinen.

 

Det høres kanskje litt kynisk ut å snakke om penger, men dere skal vite at muligheten er der. Jeg ble gravid på prøverør og vi brukte sykt mye penger på å bli gravide. Så den støtten kom svært godt med for vår del.

 

Jeg har snakket med en kjempe dyktig prest, er ikke spesielt kristen av meg for å si det slik. Men prester kan noe om sorg og det var til stor hjelp for meg å snakke med presten.

 

Nå snakker jeg litt om meg og litt om vi og det er fordi "vi" ikke lengre er vi, for å si det slik. Bruddet har ingen ting med døfødt fødselen å gjøre, samboeren stakk 7 uker etter prøverørsbehandligen. Jeg fødte i midten av juni og i juli/august var eksen min forlovet med ei ny. Poenget mitt er bare at du må ikke bli redd og tro at bruddet kom pga det som skjedde, for det var helt andre grunner.

 

Tenker på dere og vet hvor smertelig vondt dere har det nå, men det blir bedre, helt sant. Bra blir det aldri, men det blir bedre enn det er nå.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...