Tok motet til meg.. *Skrikekur*

[mammantilguttensin]

Selvfølgelig er det viktig at et barn sover godt og er blid. Men jeg er totalt uenig i måten du har fått til dette på. Middelet helliger ikke alltid målet.

 

Jeg er i mot at foreldre tar denne snarveien.

 

Jeg slutter ikke å forundre meg over at såpass mange behandler skrikekur som en nødvendighet. Det er så feil som det kan få blitt.

[mammantilguttensin]

Selvfølgelig sliter de som har hatt kolikkbarn mer enn vi som har sluppet unna dette. Men det betyr ikke at svaret er skrikekur.

 

Jeg skulle ønske verden var så enkel at man kunne si at alle er gode mødre, men det er altså ikke slik at man automatisk blir en god mor av å få barn.

[♥lykkelig♥]

Desverre er det ikke alle som er gode mødre.

Men flertallet er nok det heldigvis...

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Jeg tror faktisk ikke du har forstått at barn er født med ulikt temperament, mitthjerteerditt..

 

Du har tydeligvis hatt et barn som har vært relativt "lett" å få inn i gode rutiner med en god innsats fra deg og pappan. Mange av oss har også lagt opp til samme strategi som dere, men hos en del barn funker det bare ikke. De vil skrike en del uansett!

 

Og jeg mener ikke at de bare skal ligge å skrike og ikke få trøst, men jeg føler at du opptrer som en bedreviter bare fordi du har fått det til med ett barn. Du bør vise litt mer forståelse for at barn er forskjellige og at noen foreldre må ty til en annen løsning. Noen barn kan faktisk sovne av seg selv fra dag 1 og andre kan det være umulig å få det til hos før de er ganske store.

 

Og det er stor forskjell på å la barnet skrike noen få minutter før det får trøst og å la et barn skrike for seg selv selv til det sovner av uttmattelse. Det siste er det vel ingen av oss som synes er riktig.

 

Så la nå HI være i fred og gi henne honnør for at hun har fått til noe som er veldig viktig for barnet: Å sove nok. Og det uten at barnet skrek utrøstelig til det sovnet av utmattelse.

[mammantilguttensin]

Man legger vel ut ting på forumet for å diskutere det og høre andres synspunkter. Dersom man ikke ønsker det anbefaler jeg å heller si det til en god venn man vet ikke vil si en imot.

 

Jeg har full forståelse for at barn er forskjellige, selv om jeg tror det er de færreste barn som sovner av seg selv fra dag 1 nettopp fordi de ikke kan å roe seg selv når de er født. Dette er det vår oppgave som foreldre å lære dem.

 

Vår strategi fungerte, men dersom det ikke hadde virket vil ikke det si at skrikekur var neste eller eneste løsning. Det er det jeg prøver å få frem med mine innlegg i denne debatten: ikke tro at skrikekur er eneste løsning! Uansett såkalt "medfødt" temperament. Selv om noe viser seg å fungere betyr ikke det at det er en god løsning for barnet.

 

 

[Mrs Smutt & Smilende]

...og presiser gjerne også at et barn som gråter noen minutter et par kvelder på rad ikke blir hjerneskadd av dette. Det har du ingen belegg for å påstå.

Hvis så, vil jeg gjerne lese forsningsrapporter som f.eks sier at et barn tar mer skade av å gråte 5 minutter 3 kvelder på rad i en alder av 7 mnd når foreldrene bestemmer at det må være slik mot en kontrollgruppe som gråter 5 minutter 3 kvelder på rad i en alder av 7 mnd når foreldrene av uvisse grunner ikke kan plukke barnet opp fortere enn det (altså at det ikke er et bevisst valg av foreldrene).

 

 

[Gutt 08 Jente11]

Tenkte bare å si at jeg har hatt ett kolikkbarn med kiss som IKKE var enkel i soveveien, og ett barn som vel regnes som en enkel baby. Men jeg brukte ikke skrikekur på noen av dem! Det ER mulig, men JA det tar lenger tid.

 

Jeg har ingen kompetanse til å si noe om hjerneskade eller ikke, så det har jeg ikke tenkt å gå inn på å diskutere.

 

Tenkte bare jeg skulle skrive dette slik at det ikke bare ser ut som det er mitthjerteerditt som helst ikke vil bruke skrikekurer...

[♥lykkelig♥]

Jeg skrev ikke innlegget for og oppfordre til debatt.. Jeg skrev heller innlegget fordi jeg var så glad for at jeg endelig klarte og få hun til og sovne av seg selv.

Jeg bor på andre siden av landet i forhold til familie og venner, og føler da dette er en plass jeg kan få ut litt glede i ny og ne når man har klart og oppnå noe.. Men skjønte jo fort at det kom til og bli diskusjoner...

 

Her kan man jo dele gleder sorger og masse annet, så ser ikke på dette forumet som en stor debattside.

 

Takk til alle dere som har skrevet positive kommentarer )

 

 

 

[mammantilguttensin]

Hjerneskadd? Hehe, det har jeg aldri skrevet

[mammantilguttensin]

Tusen takk Gutt08Jente11. Synes det var rart at det nesten var bare meg her inne som ikke har brukt eller kommer til å bruke skrikekur.

 

Og hjerneskade har jeg aldri nevnt.

[Studentmamma88]

Denne moren som skrev dette innlegget viser god forståelse for sitt barns behov og gjorde dette på en forsvarlig og ansvarsfull måte. Ja skrikekur er ikke heldig, men faglig sett er IKKE dette en skrikekur. Dette var en måte å lære sitt barn å finne søvnen og roen selv. Jeg gjør nøyaktig det samme selv, etter anbefaling fra helsesøster, og jeg er pedagog.

 

Man må kunne se ting i sammenheng og kontekst før man uttaler seg, og man må skille teori og praksis.

 

Denne moren ønsket ikke en faglig debatt om skrikekur, men ville dele sin gode erfaring. Hun ønsket ikke å gjøre seg til et offer for en lang "faglig" debatt og utfordre sin selvtillitt som mor.

 

Til mor: Jeg syntes du har vært tøff som har stått igjennom dette så lenge (det er utrolig utmattende å ha en unge som ikke vil sove), og jeg unner deg all lykke for at du endelig har fått dette til!!

Takk for at du ville dele denne erfaringen med oss, det gav meg videre motivasjon for å holde ut.

Vi har i samarbeid med helsesøster blitt enige om å gjøre det samme da hun er svært urolig (kiss, refluks, spisevegring og kolikk) og kan overhodet ikke finne roen selv, og det nytter ikke å bysse, pakke inn, synge, være der,stryke osv. Det er ikke uvanlig at det tar tre timer å legge henne.

På 2.dag ville jeg gi opp fordi det rev sånn i mammahjertet. Men etter å ha lest ditt innlegg bestemte jeg meg for å fortsette. I går brukte hun 20 minutter på å finne roen alene i sengen, og dette var uten skriking. Det kom bare et tungt pust når jeg la henne ned, et slik "da må jeg vel legge meg da"... Når hun hadde funnet roen, la jeg handa over øynene hennes slik at hun sovnet. Hun gikk altså fra 3 timer til 20 minutter på 2 dager, måtte nesten feire jeg:)

Dette kan selvsagt dreie seg om tilfeldigheter, men vi håper på at det går like bra idag, som er 3.dag:)

 

 

 

 

[♥lykkelig♥]

Studentmamma88

 

Tusen takk for kjempefint svar! Varmet hjertet! )

Håper det går bra med sovingen fremover for din lille <3 Lykke til!

Veldig koselig at du synes innlegget mitt var positivt

 

[mammantilguttensin]

Ok, la oss ikke kalle det skrikekur, men det det virkelig heter: Ferber-metoden. Det er nettopp det hun beskriver i sitt innlegg, og som populært blir kalt skrikekur eller gråtekur.

 

Jeg skulle ønske alle som vurderte denne metoden leste seg opp på det først, og gjerne denne artikkelen fra helsenett:

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=15388&Itemid=97

 

Ett utdrag de har valgt å utheve:

 

"Helsenett anbefaler å ikke benytte Ferber metoden på barn under 1 år. Grunnen er at barna i denne aldersgruppen kan tro at foreldrene er borte for alltid når de forlater rommet. Forståelsen av at de eksisterer også når de ikke er til stede (såkalt objekt-konstans) utvikles mot slutten av de første leveåret. De nevnte metodene kan derimot være aktuell ved litt eldre barn."

 

De unntar ikke barn med en mengde diagnoser heller. Og de vil jo oppleve det på samme måte som andre barn.

 

Helsenett og leder i norsk barnelegeforening viser til det samme som jeg har sagt, nemlig at man må innføre rutiner, og så vil søvnen komme etterhvert. Man MÅ ikke bruke noen metode slik flere her hevder.

 

Jeg vet det finnes både helsesøstre og pedagoger som anbefaler den amerikanske Ferber-metoden, men den anbefales altså ikke av svært mange barneleger og barnepsykologer.

 

Og igjen: selv om ting virker betyr ikke dette at det er det beste for barna. Så beklager om jeg tråkker noen mødre på tærne, men det handler om barna! Og mødre som leter etter tips til hva de skal gjøre med sine egne. Og da kan jeg ikke annet enn å si ifra.

 

[Bad habits har tre små]

Jeg tror jeg kan telle på èn hånd hvor mange ganger jeg har hørt noen benytte Ferbers metode. Å la barnet ligge så lenge alene og gråte er noe de færreste holder på med. Når du leser innleggene her på forumet, så forteller jo de fleste om at de går inn til barnet etter noen minutter - og det er helt ok!! Helsenett anbefaler ikke Ferbers metode, men den praktiseres heller ikke i stor grad av de foreldrene som utveksler erfaringer her inne! Jeg forstår ikke at du fremdeles vifter rundt med parolene dine her inne- for du har bommet fullstendig på målgruppen!

 

 

[mammantilguttensin]

Her er det nok du som bommer "bad habits". Hvis du tar deg bryet med å lese innlegget som startet denne tråden vil du se at hun lot barnet gråte i først 4 minutter og så i 5 minutter. Etter dette hadde hun planer om å vente i seks minutter. Dette er starten på Ferbermetoden.

 

Og hvor er ditt belegg for å si at en modifisert utgave av metoden er greit? Hvilken metode er det og hvilken forskning har det grunn i? Hvor mange minutter mener du er ok før det blir for mye?

 

Ved å applaudere en versjon av ferbermetoden oppfordrer du samtidig andre mødre til å utsette sine barn for en helt unødvendig hard metode du ikke har belegg i forskning for å anbefale.

 

 

[♥lykkelig♥]

Ferber metoden var jo først 5 min, så 10 min, deretter 15 min. Men skjønner at det sammenlignes med måten jeg gjorde dette på..

 

Les kommentarene nedenfor av spesialisten i allmennmedisin. Alle har ulike meninger om dette. Det anbefales ikke, men det er jo bedre at babyen skal ha det bra og sove godt etter dette enn at babyen skal skriike seg i søvn uansett når man sitter ved siden av og koser, og ikke går ut av rommet? Vesla mi skrek faktisk uansett om jeg satt der eller ikke, om jeg tok hun opp eller hva jeg gjorde.

 

Mener du virkelig at det er bedre at hun sover urolig og plages, enn at hun endelig kan sove og være tilfredsstilt når det kommer til søvn?!

 

Nå må du gi deg...

 

Blir mektig provosert.. Når jeg ser nå hvor glad og blid jenta mi har vært etter disse nettene, kjenner jeg meg stolt. Føler jeg virkelig har hjulpet henne!

 

[Bad habits har tre små]

Mitt belegg for å si at en modifisert utgave av Ferber er ok, er på bakgrunn av utdanning og erfaring. Det som er vanskelig når det gjelder forskning på spedbarn og små barn, er de etiske aspektene ved det. Det er få forskere som hadde fått godkjent et prosjekt der de skulle sjekke ut hvor lang tid det tok før et barn ble apatisk grunnet manglende stimuli og respons.

 

Det vi kan si noe om er risikofaktorer og beskyttende faktorer. Hva hemmer et barns utvikling? Og hva fremmer. Dette er mitt fagområde, og en naturlig grunn til hvorfor jeg blir så engasjert i denne debatten. Som fagperson støtter man seg til forskning, til teorier, til empiri og på bakgrunn av dette kan man gjøre vurderinger. Når jeg vurderer at det å forlate barnet i noen minutter er ok, er det en avgjørelse tatt på bakgrunn av kunnskap om hva som kan være til risiko for barnet. Når man sitter i en posisjon hvor man daglig får spørsmål vedrørende omsorgsoppgaver ift barn, så skal det vanskelig gjøres å til enhver tid finne avhandlinger som tar for seg nøyaktig de temaene som blir problematisert. Når jeg diskuterer med kollegaer, ber jeg heller ikke om forskning ved hver uenighet. Vi har en felles plattform av kunnskap, og sammen med egne erfaringer kan vi foreta vurderinger. Jeg synes det er tøvete av deg å kreve at det henvises til forskning før du tar noe innover deg. Det er i mange tilfeller en omfattende, kanskje umulig oppgave å bli gitt.

 

Jeg har aldri rådet noen til å bruke Ferber. Jeg er heller ikke tilhenger av denne metoden selv. Å påstå at jeg oppfordrer mødre til å være unødvendig harde mot egne barn, er riv ruskende galt.

 

Jeg mistenker deg for ikke å ha kjent på følelsen av desperasjon og utilstrekkelighet ift utøvelsen av foreldrerollen. Når man har kjent på disse følelsene, kan man ganske enkelt forstå at dette kan være til risiko for barnet. Når foreldre her inne (og andre steder) kjenner de har nådd grensen for hva de tåler av søvnmangel, er jeg fullstendig og oppriktig enig i at noe må gjøres. Det er gjerne foreldre med barn som har et kraftig temperament som strever med å innføre soverutiner som er levelige. Har barnet et kraftig temperament, vil det protestere. Det skal vanskelig gjøres å unngå det. Disse barna vil ikke roe seg kun ved å få en hånd på magen, eller noen gode stryk på kinnet. Jeg vet at du fikk dine barn til å sove uten store protester - så bra for deg at det gikk så smertefritt. Det vil ikke dermed si at dette er overførbart på ethvert barn. Jeg skulle ønske du ville innse det.

[♥lykkelig♥]

Det skilles ut stresshormoner og mer til når de skriker, som kan hemme hjerneutviklingen ++.. Dette er jo veldig uheldig..

Vesla mi har alltid skreket.. jeg husker når jeg ammet hun i søvn, så skrek hun en halvtime i full flamme og protest til hun endelig tok brystet og etterhvert sovnet.

 

Jeg er ganske så sikker på at hun var like stresset og misfornøyd da, som med det jeg utførte nå.. Og endelig... nå har hun fått ro!

[mammantilguttensin]

Du har brukt en svært omdiskutert metode for å lære ditt barn å sovne selv. Det er et valg du har tatt. Men å legge dette ut på forum for så å få skryt av at du har vært tøff og flink mener jeg ikke kan stå uimotsagt.

 

En ting er hva man gjør i desperasjon, man tar ofte ikke de beste valgene da. Men innlegget var såpass inspirerende at andre har sagt at de vil følge ditt eksempel. De velger altså å følge noe de har lest på et forum, og legger mer vekt på dette enn hva forskere, leger og psykologer sier.

 

Jeg er altså ikke ut etter å "ta deg" eller gi deg dårlig samvittighet. Jeg vil at andre som leser ditt innlegg også ser at dette ikke er en metode som er alment akseptert blant leger og psykologer.

 

 

 

 

[skatten 21.41]

Til mitthjerteerditt: du er HELDIG som har ett barn som fant søvnen selv med den metoden du brukte. Alle barn er ikke like. Jeg skjønner du liker å ta æren for barnets gode sovehjerte, at alle barn kan lære dette av foreldrene sine. Altså, har de som har barn som ikke sovner av seg selv, feilet som gode foreldre. Mange som har svart her, har flere barn og langt mer erfaring, og vet at barn er født med ulikt temperament.

[mammantilguttensin]

På bakgrunn av utdanning og erfaring? Men du kan ikke vise til forskning? Høres rart ut. De barnepsykologene jeg har diskutert dette med har kunne vist til empirisk forskning.

 

Og det finnes da flere avhandlinger rundt dette temaet som er ganske så klare på at dette ikke er bra for barnet. Og dersom du ikke kan vise til avhandlinger som viser at det er bra synes jeg det er direkte uetisk å anbefale en slik metode, modifisert eller ikke. Å fremstå som en "fagperson" på et forum gjør at mange vil ta det du sier for sannhet, så da bør du være ekstra forsiktig og ihvertfall anerkjenne at det er mange fagpersoner som mener at dette er skadelig for barnet.

 

Du omtaler igjen og igjen metoden som en nødvendighet for desperate foreldre. Eller at det er en nødvendighet dersom barnet har mye "temperament" Dette er feil.

 

 

[mammantilguttensin]

Vi brukte ingen metode. Det er hele poenget.

 

Det kan godt være at nestemann blir vanskeligere, det er jeg forberdt på. Det betyr imidlertid ikke at jeg vil utsette det barnet for denne metoden.

 

På samme måte som at det å få ett barn ikke automatisk gjør deg til en god mor er det ikke slik at man blir bedre og bedre jo flere barn man får.

 

 

[♥lykkelig♥]

Du kan komme med så mange forskningsrapporter og div argumenter du bare vil, men det endrer ikke mitt synspunkt iallefall.

Jeg gjorde det JEG syntes var best for min baby...

Om du ikke synes det er greit, så OK!.

 

 

Nå gir vi oss... Vil du diskutere mer kan du lage en ny tråd..