Tok motet til meg.. *Skrikekur*

[mammantilguttensin]

Hvis du har lest mine innlegg i tråden ser du at jeg har forståelse for at babyer gråter. Det jeg er kritisk til er å bevist ikke ta opp et barn fordi dette er den enkleste måten å lære de å sovne på selv. Og med enkleste måten mener jeg den enkleste for foreldrene, ikke barnet.

[mammantilguttensin]

"De har et fiks ferdig temperament". Hvor er den faglige bakgrunnen for den uttalelsen?

 

Det ville vært ekstremt enkelt å være forelder dersom det var sant.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Dette er en debatt vi kvinner og menn i den vestlige rike verden kan ha. Men tenk da på kvinner i den tredje verden som må gå fra sine små bunnet til sengen for og kunne tjene nok penger til å ha mat på bordet til resten av familien......og disse små vokser også opp og er et resultat av avgjørelser en mor har måttet ta......

 

Vi kan mene mye og mangt, men skal være forsiktig med og dømme noen i deres avgjørelser. Man kan komme med råd og vink. Er man dypt bekymret for avgjørelser noen tar, så ikke ta diskusjonen i det offentlige rom.....

 

Dette med tanke på hvordan HI har det etter å ha skrevet innlegget sitt. Hun har tatt en avgjørelse på hvordan hun ønsket og gjøre det. Hun må nok forvente at alle ikke er enige, men om man ikke er det, vær forsiktig med hvordan man sier det. Som småbarnsforeldre er vi sårbare, og dette skal man tenke på når man svarer her inne synes jeg......

 

Ikke for det, synes dette har vært en grei debatt. Men føler det er viktig å ha i bakhodet.....men det er min mening da:)

[C.L.H85]

Har et spørsmål angående denne metoden:) Hvis barnet ikke roer seg når du kommer inn etter 4 min og kysser, klemmer, smokk også videre... Hva da? Skal man da forlate babyen gråtende igjen? For min vesle roer seg ikke før jeg tar henne opp, å griner gjerne med en gang jeg legger henne ned...

 

 

[Bad habits har tre små]

Tror ikke jeg trenger å vise til faglitteratur for å kunne hevde det. Temperament ER medfødt. Hva er i så fall så enkelt med det? At barnet har et medfødt temperament, er ikke det samme som at barnet er "ferdig" - hvis det er det du tror jeg mener. Litt overrasket over at du ikke forstår det?! Personligheten er jo ikke formet, erfaringer om samspill, tilknytning etc skjer etter fødsel. Hva slags temperament barnet er utstyrt med, har ganske mye å si. Dette er en del av den store Arv vs Miljø-debatten. Hvor mye har arvelige egenskaper å si for utviklingen, og hva bidrar miljøet til. At begge deler spiller en stor rolle, er det vel liten tvil om.

[april2011mamma]

Spennende lesing dette.... !

Vet ikke hva jeg vil si igrunn MEN: det er dumt å lage et innlegg med å skrive jeg tok mot til meg til å gjennomføre skrikerkur... bare jeg leser dte kjenner jeg det river ikroppen!

Når man føler at man virkelig må ta mot til seg for å gjøre noe med sitt barn er det kanskje ikke det riktige der og da?

Jeg synes videre at barnet ditt ikke har grått leeenge, og du sier at det ikke var skikkelig gråt men kanskje mer klaging og sutring? isåfall er jo ikke det ille...... litt protest må man regne med synes jeg også.... MEN jeg tror alle her inne må slutte å bruke ordet skrikerkur?... det ligger så mange følelser tror jeg bak det ordet! Dersom man dekonstruerer ordet hadde vi nok sittet igjen alle sammen med den samme meningene men det hadde tat tid....

Videre vil jeg si som fagperson innenfor barn og pedagogikk at barn må få lov til å protestere... det er på den måten de kan kjenne på følelser og bygge opp sitt følelsesregister...... Her mener jeg sutring og mild gråt som ofte ikke omhandler så mye tårer osv. Hysterisk gråt, og gråt med mye tårer (ikke krokodilletårer) undertrykker ofte barnets følelse og vi som voksne tar ikke barnet på alvor noe som i lengden kan føre til følelsesmessig tilbakeholdenhet.. trenger ikke gå inn på dte her nå:9

 

uansett barn under 6 mnd skal igrunnen ikke ligge for seg selv å gråte.... og en annen ting: dere som sier at barnet må jo gråte når dere gjør andre ting: ja det må det og det er jo ikke skadelig en kort stund, dessuten er det forskjell på den gråten og det at barnet gråter FØR det skal finne roen til å sove..... de blir utslitt av å gråte ja og søvnen etter gråten blir ofte ikke så god som uten.. selv om mange tror det, men hjernen bruker laang tid på å roe seg inn i søvnen om de gråter seg i søvn......

 

Vel......jeg vil bare si at det er ikke mentalt skadelig at barnet gråter 2-3 minutter for så å bli roet ned av mor eller far og så gjenta.... men man kan ikke gjenta dette i 4-5 timer kanskje...... går dte ikke etter 1 time med frem ogtilbake gråting må man kanske tenke at man får prøv e igjen dagen etter og kanksje legge barnet tidligere/senere.... mindre mett/mere mett osv... på denne måten kan man finne frem til hva som passer,,,,, ingen barn er like.... og ja barn er født med et temperament... men det er mulig å underbygge eller bygge opp temeramentet underveis også.....

 

dette ble igrunnen rotette men jeg ville si at man ikke skal ha dårlig samvittighet for litt gråting men man bør nok unngå disse svært gamle skrikerkurene som man gjennomførte den gang man ikke visste bedre om jeg kan si det sånn.. heldigvis er det slik at samfunnet går vider... vi utvikler oss og lærer og feiler så selv om bestemødre brukte denne metoden tilbake i tid med flott resultat, vet vi kanskje nå gjennom forskning osv at dette ikke er det beste for barnet...

 

Synes HI gjorde dette på en fin måte jeg...( vel, dette om ikke barnet ditt er under 6 mnd da kanksje.....vet jo ikke alder.) .... Og jeg tror de mødre som har latt barnet gråte og gråte og gråte selv kjenner på samvittighetn uten at man trenger å si det.. og videre tror jeg ikke det er noen her inne på forumet som har gjort det??

 

jeg er imot skrikerkurer og dette skyldes mine verdier men også min utdanning og faglig kjennskap.. MEN som sagt før.... skrikerkurer er skrikerkurer ikke bruk det på noe som ikke er skrikerkurer da blir misforståelsene sååå store ...

 

Og jeg er også enig med mitthjerteerditt i at det finnes alternative måter... MEN mange orker ikke gjennomføre de fordi det ofte tar en hel måned før barnet vennes til den nye rutinen, som for eksempel å sovne selv så her ligger dte også litt på hva dere som mennesker er: altså hvor mye tålmodighet dere har og ork osv..........

 

ALT I ALT HAR VI NOK EN FELLES TING ALLE SAMMEN: NEMLIG AT VI VIL DET BESTE FOR BARNA VÅRE!!!!

[skatten 21.41]

Til mitthjerteerditt: Jeg har lyst å høre hvilken metode du brukte for å lære barnet ditt å sovne selv da han var 4 uker. Du forteller du brukte 2 uker på dette. Vil du dele med oss?

[Studentmamma88]

Jeg er utdannet barnevernspedagog, har grunnfag i psykologi og tar nå videreutdanning i barnepsykologi.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette barnet (i denne situasjonen du beskriver) absolutt IKKE har tatt skade av dette!!!

 

Det skal ENORMT MYE mer til for at vi kan snakke om utviklingsskade, og du gjorde dette på en respektfull og ansvarsfull måte. Jeg vil heller ikke definere dette som skrikekur.

 

Jeg ønsker gjerne at Mitthjerteiditt kan presentere sine andre metoder, så vi andre kan lære:)

 

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Nå har ikke jeg lest absolutt alle innleggene i denne tråden, men har fått med meg mesteparten, og synes det er drøyt å snakke om hjerneskader hos et barn på mange mnd som må skrike noen få minutter før det får trøst..

 

Må komme med en kommentar:

 

Jeg vil tro at de fleste er enige om at det beste for barnet er å få sovet nok ila døgnet.

 

Noen har barn som må skrike litt før de sovner,en del skriker av ubehaget ved å være trøtt. De fleste barn vil vel også protestere mot endringer i leggerutiner, noen ganger med gråt.

 

Jeg er helt enig i at man ikke skal la et lite barn ligge å skrike i lengre tid uten å få trøst. Men en del barn må skrike en liten stund og vil så sovne, uten å ta skade av det!

 

Med mitt første barn, tror jeg faktisk at jeg gjorde både han og meg en bjørnetjeneste ved å ta han opp eller "roe" han med en gang han gråt. Dette forstyrret ham og gjorde at han ikke sovnet. Han sov generelt lite både dag og natt inntil han ble 1,5 år.

 

Lillebror har også hatt de samme tendensene. En periode var jeg dødsliten av en liten en som sov lite og bare sutret fordi han ikke fikk nok søvn og hadde en del magetrøbbel. Jeg hadde også ekstremt kort lunte fordi jeg hadde bivirkninger av prevensjon. Det hendte da at jeg bare måtte la han liggeute i vogna og skrike, lukke døra, gå inn i 2 minutter og samle meg litt før jeg gikk ut igjen for å rugge/trøste. Og det jeg da oppdaget, var at hvis han hadde fått skrike litt og jeg så gikk og puttet smokk og rugget litt, sovnet han med en gang! Men hvis jeg ikke lot han være i ro en liten stund før jeg puttet smokk og rugget litt mer, sovnet han ikke så lett.

 

Så jeg synes ikke slike "kurer" hvor man går inn igjen til barnet etter kort tid er "ekstreme" metoder, men i en del tilfeller nødvendig for at barnet skal kunne roe seg ned og finne søvnen.

 

Jeg mener imidlertid ikke at barn som skriker hysterisk bare skal ligge og skrike eller at det er greit å la et barn ligge i 10 minutter eller mer å skrike. Men noen få minutter tror jeg av og til er nødvendig.

[Bad habits har tre små]

Så hyggelig med en fagfelle her da, Studentmamma88:-)

 

Er selv barnevernpedagog i bunn, og er nettopp ferdig med en master i psykososiale vansker.

[mammantilguttensin]

Nå går jeg ut i fra at det er flest mødre fra den vestlige rike verden som er inne på dette forumet.

[mammantilguttensin]

Nå skulle dette svaret komme under Tirillgirl sitt innlegg.

[♥lykkelig♥]

Hvis jenta mi ikke hadde roet seg når jeg kom inn igjen i rommet hadde jeg aldri klart og gjennomføre dette. Det rev ganske mye i hjertet mitt når jeg gjorde det, men er glad jeg klarte det.

Jenta mi virker som en myye blidere baby nå som hun sover bedre!

Jeg følger alltid mammahjertet.. Jeg mener dette var bra for oss og gjøre, enn at hun skulle fortsette og være misfornøyd og alltid være trøtt.

Jeg føler jeg nå har hjulpet henne, mer enn at jeg har påført henne noe skade.

 

Respekterer at folk har andre meninger. Jeg var ganske imot det, helt til jeg kjente på kroppen at dette orket jeg ikke mer.

Jeg har iallfall ingen dårlig samvittighet nå som jeg ser hun er mer fornøyd.

 

Hun lå aldri lenger enn 5 min og skrek...

[♥lykkelig♥]

Og en ting til. Hun har alltid skreket før hun skal legge seg. Uansett om jeg har sittet der..

 

Og da har hun faktisk skreket mye lenger! Opptil en time +

[Mrs Smutt & Smilende]

Til "mitthjerteerditt"

 

Jeg regner med at du ikke mener at et barn er, som John Locke fra 1600-tallet påstår, utstyrt med "tabula rasa". Født med en sjel helt fullstendig blank og uten noe eget?

 

Uansett så er det interessant det du fikk til med din lille så tidlig. Kanskje du kan lære oss litt om metoden(e) du brukte her? Det kan jo være at det er flere som trenger litt hjelp og leser dette.

 

Jeg har selv to barn og begge har alltid sovet godt. Har derimot venner som har hatt barn med ekstreme kolikkproblemer til langt over 4 mnd alder. De har hatt problemer med å få barnet til å sove av seg selv når kolikken har gitt seg i 7-8 mnd alder. Barna har aldri funnet søvnen selv grunnet smerter. Foreldrene har vært totalt maktesløse og de har begge fortalt at de har måttet ty til noen grep som i følge deg har gitt barna hjerneskader. Da har de kanskje vært 9-10 mnd gamle.

Mitt spørsmål er da hvordan de burde ha lært barna sine å sove? De har brukt en helg på dette. Både daglurer og nattesøvnen. Foreldrene har vært til stede hele tiden og barna har funnet søvnen, dette gjelder to barn og to foreldrepar, i løpet av en helg. De er forresten blitt store nå.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Til mitthjerteerditt:)

 

Er veldig spent på svaret ditt, mange som etterlyser et svar fra deg på hvordan du gjorde det......morsomt og lese andre sine erfaringer på hvordan ting blir gjort......

[mammantilguttensin]

Jeg skjønner ikke logikken her. Du skriver at det rev i hjertet når du gjennomførte kuren, samtidig som du skriver at du alltid følger mammahjertet....?

 

 

[♥lykkelig♥]

mittherteerditt

 

Ja, jeg følger alltid mammahjertet!

Og det betyr også at jeg vil det beste for barnet mitt, nemlig at hun skal ha det bra.

Med det jeg gjorde nå, så visste jeg innerst inne at hun kom til og få det bedre og sove godt. Og det gjorde hun. Jeg visste at det kom til og rive inni meg når jeg tok dette valget, men nå er hun en mer fornøyd baby, og det var det som var formålet med det her. Jeg fulgte mammahjertet.

[♥lykkelig♥]

mitthjerteerditt skulle det stå..... Men det skjønte du vel..

[mammantilguttensin]

Jeg skulle gjerne gitt dere en mirakelkur, men jeg tror det som gjorde at vi lyktes var en stor posjon tålmodighet. Dessuten startet vi med rutiner veldig tidlig.

 

- da lille var ca fire uker begynte vi å øve så smått ved å la lille sovne selv i kurven. Det krevde da at vi satt ved siden av og holdt i hånden. I starten var det sjelden det virket, så da lot vi han sovne i sjalet. Etter hvert skjedde det imidlertid oftere at han sovnet i kurven.

- da han var ca fem/seks uker innførte vi kveldsrutine, og vi bestemte oss for en leggetid vi mente ville passe vår familie. Et kveldsbad hver kveld, og så amming på mørkt soverom. Så la vi lille våken i sin egen seng. Det var dette som tok ca to uker. Mye frem og tilbake med smokk, og noen ganger ble vi sittende en time eller mer hvor vi holdt smokken og strøk på magen. Dersom han begynte å gråte avbrøt vi og lot han sovne i sjalet. Det var viktig for oss at det ikke ble for mye stress rundt det.

- periodene vi måtte sitte inne ble mindre og mindre hellt til han etter ca to uker sovnet ganske raskt uten oss.

 

Smokk har vært viktig i denne prosessen, men det har vært litt vanskelig siden han ikke var så god på å holde den selv. Vi holdt på å gi opp smokk flere ganger, men tålmodighet fungerte der også.

 

Noe annet som fungerte var å rulle en dyne og legge denne på innsiden av sengekanten slik at han kunne kose ansiktet inntil denne. Føltes nok trygt og godt i den ellers så store sprinkelsengen. Denne fjernet vi etter ca tre uker og han ligger nå med ansiktet mot en liten koseklut.

 

Det beste rådet jeg har fått er å innføre kveldsrutiner tidlig.

 

Både jeg om min samboer snakket mye om søvn da vi ble gravide og var enige om at å lære lille å sovne selv er noe av det viktigste vi kan gjøre i starten. Vi var derfor klare for å gjøre en innsats for å få det til. Det var noen lange kvelder de første ukene, men "premien" har vært en baby som legger seg (og sovner selv) klokken syv hver kveld.

 

PS: de første fire ukene sovnet han oppå oss (enten i fanget, på brystet eller i bæresjal). Mange sa at lille aldri ville lære seg å sovne selv da vi hadde skjemt han bort, men det var altså ikke sant.

[mammantilguttensin]

Jeg tror deg når du sier at du vil det beste for barnet ditt. Neste gang du kjenner på kroppen at noe er helt feil ber jeg deg derfor lytte til dette, og ikke til "gode" råd om at dette er nødvendig. Jeg skal gi meg nå, men synes som sagt noen må si i fra på vegne av de små.

[Mrs Smutt & Smilende]

Takk for et utførlig svar "mitthjerteerditt".

 

Vært spennende å se hva kolikkforeldre hadde ment om dette.

 

 

[♥lykkelig♥]

Har aldri skrevet at jeg følte det var helt feil, men det rev i hjertet mitt når vi gjorde det. Aldri fått råd om og gjøre noe som helst heller.. Dette var fullt og helt mitt eget valg.

Det river i hjertet mitt bare hun lager den minste lyd nesten.. så.. Hadde jeg gått etter det, da hadde man f.eks ikke hatt mulighet til og gjøre noe..

 

Skjønner hva du mener, men er det ikke bedre at et barn er blidere og mer fornøyd, enn at hun skal plages av og sove dårlig?! Hvis du mener noe annet, synes jeg du bør gå litt i deg selv...

 

Det finnes nok andre metoder, men nå er dette gjort, og resultatet kunne ikke vært bedre for både baby, mor og far..

[♥lykkelig♥]

mitthjerteerditt:

 

Vi begynte med rutiner veldig tidlig, men det betydde ikke at hun lærte og sovne av seg selv forde.

Barn er forskjellige, og bra det funket slik for dere. Men det er nok ikke alle det funker for og bare lage rutiner.

 

Mange som har "Vanskelige" barn, som har et godt temperament.

 

[Babygirl Juni11]

Jeg er kolikkmor og kan bare si at vi fortsatt sliter med å få tulla til å sovne alene (snart 5 mnd). Kolikken varte til hun var 9 uker, og da var det helt umulig å ikke bysse eller bære i søvn. Det sitter i fortsatt, så vi strever med å få henne til å finne roen alene.

 

Så er ikke moralen at vi er gode mødre alle sammen med kun de beste intensjoner?