Tok motet til meg.. *Skrikekur*

[♥lykkelig♥]

Jenta mi har kun sovnet hvis jeg har holdt handa mi på brystet hennes, passet på smokken (som hun spyttet ut heele tiden... ) passet på at hun ikke snudde seg og begynte og tulle, osv osv.. Dette ble jeg mektig lei en dag.. Det tok flere timer og legge henne den dagen jeg bestemte meg for at: Skrikekur, det er vel det "eneste" man ikke har prøvd..? Jeg har null tålmodighet, prøvde opp-ned metoden, men dette ga jeg opp raskt da hun skrek med en eneste gang jeg la hun ned.. (til og med før jeg fikk lagt hun ordentlig ned) Har vært ganske oppgitt over dette..

Men samtidig så har jeg hatt mine mange negative tanker om skrikekur.. Men jeg visste at hun faktisk klarte og sovne av seg selv, for dette har jeg jo sett ved noen anledninger. Derfor så var håpet der om at dette kom til og gå litt bedre enn om hun ikke hadde hatt nubbsjangs og sovne av seg selv..

Jeg forberedte meg på ihvertfall 3 timer med skriking, tok motet til meg og sa til samboeren min at nå har jeg bestemt meg!

Gjorde samme rituale som vi gjør hver kveld, men denne gangen gikk vi opp på rommet, jeg tok vekk alt av sammenrullede tepper som hun kunne ha rundt hodet og legge seg inntil ( tilfelle hun skulle snu seg med hodet inntil noe og ikke få ordentlig luft.. Ja, har vært veldig bekymret og mega redd for det men sikkert ikke like farlig som jeg har forestillt meg.. hehe ) La hun ned, puttet smokken i, kysset hun god natt, koste litt før jeg endelig sa til meg selv at: Nå må jeg komme meg ut snart

Gikk ut, hun skrek og gråt.. Ventet 4 min.. lengste 4 minuttene i mitt liv! Gikk så inn igjen, ga hun hundrevis av kyss, smokken i og gikk ut.. Og hun skrek (Værste følelsen jeg har hatt ) Ventet så 5 min.. (OGSÅ de lengste 5 min i mitt liv) hjelp.. Inn, smokken i, kyss, så ut igjen.. Og da var planen og vente 6 min.. Etter 3 min så.. Var det STILLE? Skjønte ingenting og tenkte at hun nå var våken og drev og surra med noe Jeg gikk opp, listet meg inn døra og da så jeg at hun SOV?!

Jøsses... Da ble jeg såå glad!

Neste natt foregikk alt på samme måte, og jaggu sovnet hun til nesten akkurat samme tid!

I dag gjorde jeg akkurat det samme.

Da jeg gikk ut var det litt grynting, og hørte ikke mer. Gikk inn etter 4 min uansett, da var hun våken og snakka litt <3 Jeg ga hun smokken, som hun spyttet ut igjen, og gikk ut. HELT stille.... Og siden sov hun som en stein...

Dette er litt uvirkelig enda.. Men gud så deilig! <3 Er så glad.. Glad jeg tok motet til meg og gjorde dette! Jeg mener ihvertfall det er det beste for henne og lære og sovne av seg selv. Og endelig har vi klart det. Håper det fortsetter sånn )

Vi har og slitt med dagsovingen. Min samboer er nå hjemme med henne, og han har følt på kroppen hvor slitsomt det er og ha en baby som nesten ikke sover. Jeg ba han gjøre det samme. Legge hun i vogna, gå ut i stua og vente litt. Jaggu funket det ikke da og! Hun har sovet kjempe bra i dag.. Og han er mer uthvilt )

 

Dette ble langt, men måtte bare dele det med noen!

[Februarmamma 2011 og 14?]

Hvor gammel er hun nå? Min bare krabber rundt og reiser seg, så lurer på hva jeg skal gjøre.

[mammantilguttensin]

Ja, skrikekur virker. Men det er skadelig for barnet ditt mentalt.

 

Det finnes absolutt andre metoder for å lære barnet å sovne selv. Men det krever tolmodighet i noen tilfeller.

 

Håper andre som leser dette innlegget ikke føler seg inspirert til å velge den enkle, men svært omdiskuterte metoden.

[Mrs Smutt & Smilende]

Den er også omdiskutert fordi det ER diskutabelt om et barn blir skadet mentalt av å gråte i f.eks 4 + 6 minutter.

Ikke vet vi hvor gammelt barnet er heller så det er rimelig drøy påstand du kommer med om at det er skadelig for HENNES barn mentalt.

Mange faktorer som spiller inn på dette, og jeg ville vel vært forsiktig med å påstå noe som helst når man ikke har all informasjon på bordet.

 

Beklager at jeg blir litt krass, men mener at man skal ha rimelig godt belegg for å påstå at akkurat denne metoden for hennes barn skader barnet hennes.

 

Å la et barn på 2 uker gråte i flere timer i ett strekk kan man derimot gjerne diskutere.

 

 

[Bad habits har tre små]

Føler for å komme med en liten kommentar her, mitthjerteerditt.

 

Måten hovedinnlegger fikk sitt barn til å sove på, er langt fra skadelig. I min relativt lange karriere, har jeg ikke kunnet finne litteratur som bygger opp under at barn tar skade av å gråte i en kort periode, samtidig som det får jevnlig respons av omsorgspersonene. Spedbarn kan i ytterste konsekvens bli apatiske ved manglende respons - til og med hjerneskadet, men da snakker vi om at spedbarnet aldri blir møtt på de signalene det sender. At det bestandig ligger og gråter, uten at noen responderer. Vi har vel alle sett skrekkbilder fra ulike barnehjem verden over, hvor barn ligger i senger hele døgnet og er heldige om de får en ren bleie i ny og ne.

 

Det er trist om det blir slik at foreldre ikke tør la babyene gråte, i redsel for å påføre dem skade. De aller fleste foreldre har en følelse av hvor lang tid det bør gå før man responderer på gråt, og jeg tør hevde at dagens babyer i aller høyeste grad blir møtt på de signalene de gir. Dagens foreldre er mer enn noen gang opptatt av samspillet med, og utviklingen til, egne barn.

 

 

[MillaCamilla]

Jeg kjønner godt at du tok motet til deg og gjennomførte og se, det gikk jo bra. Vi avvennet lillemor på nattpuppen nå sist helg, tok 3 netter med byssing og bæring til og fra, så sov hun natten igjennom.

 

Til deg om mener at barnet tar skade mentalt av å skrike, jeg har to svært tette barn. Innimellom hender det jeg må legge fra meg den ene for å skifte bleie på den andre, gå på wc selv etc og da har det hendt at lillemor kanskje har skreket 3-4 minutter alene oppe i stua mens jeg har vært opptatt med storebror (nei, det er ikke alltid gjennomførbart å ta henne med...). Mener du at hun har mentalt tatt skade av dette?

[♥lykkelig♥]

Vesla mi er 7 mnd om en uke

[♥lykkelig♥]

Hun klarer ikke reise seg enda, så hadde ikke det problemet. Kan skjønne det er vanskeligere da! :-/

[Billie Jean]

Dersom et barn blir mentalt skadd av å skrike 5-6 minutter i noen få intervaller kan det umulig være mange mennesker uten mentale skader her i verden!

 

[Bad habits har tre små]

Trust me - vi er mange. BØ!;-)

[abella]

Det er en håpløs kommentar at HI har skadet barnet sitt mentalt på bakgrunn av det hun skriver. Synes du kan spare deg for sånne kommentarer.

 

Jeg har også to barn. Når jeg er alene med begge oppstår det alltid situasjoner der vesla må vente noen minutter selv om jeg prøver å prioritere hennes behov først så ofte som mulig. Men det er umulig å ikke la henne måtte vente litt når man har to små som begge krever sitt.

 

Dessuten er det stor forskjell på en nyfødt og en baby på 7 måneder. Og det stor forskjell på å la barnet skrike alene i timesvis og vente 3-4 minutter og så gi trøst og kos.

[mammantilguttensin]

Den samme retorikken bruker de som oppdrar sine barn ved fysisk avstraffelse.

[mammantilguttensin]

Jeg tar meg den friheten å kopiere innlegget Lykkeli&Gla hadde for noen dager siden vedrørende skrikekurer. Og når det gjelder alder gjelder dette forrumet babyer under ett år, så jeg står for det jeg skrev tidligere. Det jeg reagerer på er at foreldre bruker dette som en enkel løsning i stede for å bruke den tiden det tar å lære barn å sovne selv på en skånsom måte.

 

"Jeg må si at jeg skjønner ikke helt logikken ved slike skrikekurer jeg da.. Altså, om en pasient på et sykehus drar i snora, så iler man til for å hjelpe, og ser man et barn som står og gråter ved veien så spør man om han trenger hjelp. Men om den lille babyen gråter hysterisk i sengen sin, så skal hun liksom bare bli liggende der i "evigheter", uten å få noe faktisk hjelp?

 

Den store forskjellen på små babyer og oss voksne er jo at vi klarer å roe oss ned selv etter f.eks et sinneutbrudd, mens babyer ikke har den samme evnen enda. Den delen av hjernen som roer kroppen vår ned er nemlig ikke moden enda, den modnes først i 1-2-årsalder. Derfor vil det å få kroppen tilbake i normaltilstand etter et følelsesutbrudd være noe som babyen er avhengig av hjelp for å klare. Så selv om hun først gråter i protest mot å bli lagt ned alene i sengen sin, så er det ikke ren protestgråt det er snakk om den neste halvtimen f.eks, men snarere et rop om hjelp til å få roet seg ned igjen, få respons på følelsene sine og en bekreftelse på at hun ikke er forlatt.

 

Og så er det såklart viktig å skille mellom gråt alene og gråt med mor i samme rom. Å forlate det gråtende barnet i intervaller alene på rommet er det mange fagfolk som advarer mot før barnet blir nærmere 1 år gammelt, siden det er først da barnet forstår at vi eksisterer selv om vi er utenfor synsvidden deres. Se f.eks her;

 

Helsenett anbefaler å ikke benytte Ferber-metoden på barn under 1 år. Grunnen er at barna i denne aldersgruppen kan tro at foreldrene er borte for alltid når de forlater rommet. Forståelsen av at de eksisterer også når de ikke er til stede (såkalt objekt-konstans) utvikles mot slutten av de første leveåret.

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...tent&task=view&id=15388&Itemid=97

 

 

Og heldigvis finnes det mange alternative søvntreningsmetoder også, som ikke betyr at baby må skrike seg i søvn. Det vil nok ta litt lenger tid og kreve en stor porsjon tålmodighet, men resultatet vil være det samme som med skrikekuren- en baby som sovner av seg selv i egen seng, men med litt trøst og hjelp underveis (opp-ned metoden el lign.)

 

Skrikekuren er nok den mest effektive, den som gir raskest resultater, og kanskje derfor den mest brukte fortsatt. Men en av mange ulemper (spør du meg), er at det som regel ikke vil være nok med bare én runde, men gjentatte runder etter sykdom, ferier osv. Og til sist men ikke minst så er det absolutt ikke alle babyer som får bedre søvn av slike kurer heller- det er ikke et magisk trylleformular som passer for samtlige babyer dessverre.

 

Det er mange veier til Rom, og alle får gjøre det de selv mener er best for seg og sine. Jeg har nå to jenter som sover godt om natta og som legger seg uten protester, og dette har jeg oppnådd helt uten skrikekur, selv om de begge har vært av typen "vanskelige" når det gjelder nattesøvn =)"

[Bad habits har tre små]

Ja, jeg har ofte hørt "jeg tok da ikke skade av det!", i sammenhenger der det blir stilt spørsmål vedrørende deler av omsorgen for barn. Det er et ubrukelig argument, men når Billie Jean skriver det hun gjør - så synes jeg det er på sin plass. En bunnløs påstand fra din side, blir besvart med samme mynt.

 

Å for enhver pris unngå at babyer protesterer, er et ganske håpløst prosjekt. Jeg forstår ikke at det er mulig.

[Pix]

Jeg er helt enig med alle unntatt den ene her! Den siste uka har min lille vært helt umulig å legge på dagtid og på nattestid. Hun må rugges uansett og når hun blir lagt ned blir hun sint fordi hun ikke rugges. Kan heller ikke sove i vogna lenger hvis ikke jeg vugger henne hele tiden.

 

Jeg bestemte meg for at jeg skulle la henne sutre (langt ifra hyling) litt og gå inn hvert 3-4 min og gi henne litt kos også gå igjen. Samme på dagtid, lot henne sutre litt, gikk bort og la ansiktet mitt mot hennes så hun kjente pusten min og roet seg med en gang også gå vekk igjen. 2-3 ganger med dette EN dag og hun legger seg nå fint! Hun kan kanskje ha en liten sutring men det gir seg veldig fort og hun sovner:)

 

Hun er en så mye mer fornøyd baby når hun får sovet litt mer enn 10 min i strekk og mor får også såå mye mer energi til å leke og være med henne når hun er våken:) Hun er verdens blideste baby så jeg er ikke noe redd for at dette ville gått utover hennes mentale tilstand. Heller mot det positive! At det ikke er farlig å ligge å kose litt også sovne av seg selv:)

 

Hun er 3 måneder.

 

[Bad habits har tre små]

Skrikekur anbefales ikke (jeg stiller meg fullstendig bak det) - men problemet er at betegnelsen "skrikekur" ofte blir brukt i alle tilfeller der barnet protesterer.

 

Jeg er så klart et produkt av min utdanning og erfaring, og det gjenspeiler måten jeg tenker på. Jeg mener at det er ytterst viktig å se hele familien under ett. Dersom man synes det fungerer å bysse barnet i søvn, unngå at det gråter, bære det med seg overalt etc etc - så er det absolutt ingenting i veien for det. Det er selvfølgelig supert for barnet å kunne få nærhet hele døgnet. Akkurat det tror jeg ingen kan argumentere mot.

 

Men, dersom foreldre opplever rutinene som utmattende og vanskelige - så skal man ikke oppretteholde dem. Babyen er bedre tjent med foreldre som har en viss porsjon overskudd. Man skal selvfølgelig justere seg etter babyen. Men jeg er en av de såkalte fagfolkene som ikke mener at man for enhver pris skal sette babyens behov foran egne. En "guru" innenfor mitt fag er Kari Killèn. Hun skriver bla at det å sette egne behov til side, er en viktig del av foreldrefunksjonen. Jeg er kritisk til dette, fordi jeg mener at det kan misbrukes også. Det kan bli tatt helt bokstavelig. Man slutter ikke å være seg selv selv om man blir forelder. Vi har alle egne behov, og enkelte behov er viktigere å få dekket enn andre. Dette gjelder feks behov om søvn og egentid. Når HI skriver at hun ønsker egentid på kvelden, at hun er sliten av å bruke flere timer på leggingen - ja da mener jeg at hun er i sin fulle rett til å forsøke å endre den rutinen. Måten hun har gjort det på, har jeg absolutt ingen problemer med. Det kunne ikke falle meg inn å tenke at babyen hennes har tatt noen som helst skade av denne metoden. Det er fullstendig på viddene.

 

 

 

[mammantilguttensin]

Nå er det altså ikke slik at et barn må bysses og bæres dersom man ikke bruker skrikekur. Det er hele poenget med mine innlegg; man kan lære barnet sitt å sovne selv uten å benytte diverse varianter av skrikekurer!

 

Det tar litt tid som regel (vi brukte ca to uker), men det er altså ikke slik at de som ikke har brukt skrikekur bysser sine barn hele tiden. Min lille har sovnet selv siden han var to måneder gammel, men fokus på søvn og rutiner hadde vi fra starten av. Å øve på å sovne selv begynte vi med da lille var fire uker. Helt uten skriking!

 

Og jeg er uenige i de som sier at vi da har vært "heldige" og fått en "enkel" baby. Vi har hatt fokus på søvn og rutiner helt fra starten av, og nyter godt av dette nå.

[mammantilguttensin]

Selvfølgelig både protesterer og gråter babyer. Men å bruke det som en metode er noe helt annet.

 

 

[Bad habits har tre små]

Hvis du ikke har møtt noen protester fra barnet den tiden det har tatt å øve på å finne søvnen selv, så er det nærliggende å tro at du har et barn med et lett temperament. Min første var også sånn. Jeg la henne fra meg, og der lå hun og gurglet og smilte. Hvis jeg ville ha henne inn i en rutine, så ble hun villig med på det. Det hele tok ikke lang tid i det hele tatt. Jeg husker jeg ristet litt på hodet av de som slet med å få barna sine til å sovne selv - for det var jo bare å gjøre sånn som jeg gjorde!

 

Når jeg fikk en rimelig temperamentsfull nr 2, innså jeg at det ikke bare handlet om at jeg var flink til å innføre rutiner - det handlet vel så mye om barnet selv. Min mellomste hylte og bar seg, uansett om jeg var "flink" mht rutiner og rytmer fra vi kom hjem fra sykehuset. Det ble naturlig nok til at han gråt en del. Å skulle forsøke å få rutiner på ham uten skriking, var et umulig prosjekt. Nå tenker du sikkert at jeg skulle gitt ham det han trengte. Satt meg selv til side. Båret rundt på babyen, bysset og lallet. Vært konstant trett, blitt sur, ikke hatt overskudd. For meg var ikke dette et alternativ.

 

Enkelte barn protesterer. Sånn er det bare. Og gjør det noe da? Nei, mener jeg. Så lenge barnet får respons, og ikke blir overlatt - så kan det (innen rimelighetens grenser) gråte. Stritter barnet voldsomt i mot, så får man heller legge prosjektet på is, og forsøke igjen senere.

 

Poenget mitt er vel at man ikke skal "halshugge" personer som velger litt anderledes enn en selv. Jeg tenker at det er større sjanser for at barnet blir skadelidende dersom det har foreldre som konstant går rundt med søvnmangel. Ved å antyde at barn skades av å gråte i kortere perioder, gir du mange tusen foreldre dårlig samvittighet - uten grunn.

[Håpefull77]

Leser igjennom responsen på innlegget ditt. Jeg mener det er forskjell på gråt og en mamma og pappa som kjenner barnet sitt hører forskjell.

 

Spebarn skal ikke ligge å gråte. Men større barn kan bruke gråt for å få viljen sin. Og det er ikke alltid viljen til barnet er det beste for barnet.

 

Barns måte å kommunisere på er gråt. Og noen barn må gråte for å sovne. De er lei seg fordi de gjerne vil være oppe lengere og få med seg det som skjer. Men så er de for trøtte til å kunne delta. For noen barn nytter det ikke å legge de før de er så trøtte at de begynner å gråte.

 

jeg hører forskjell på min datters gråt. Jeg tar ikke tiden, men går bort til henne med jevne mellomrom når hun gråter eventuelt sier jeg i fra om at jeg er her, men kan ikke komme med en gang. Som regel er dette tilstrekkelig. Om hun gråter hysterisk eller det virker som noe plager henne lar jeg henne selvfølgelig ikke ligge å gråte alene. Da tar jeg henne opp. Er dette skadelig for mitt barn da?

Jeg mener at foreldrene kjenner sine barn best. Og når HI har prøvd det meste, uten at det fungerer og det faktisk fungerer og la barnet gråte litt så tror jeg faktisk det er det beste for barnet. Hadde det vært hysterisk gråt så tror jeg nok at HI hadde avsluttet skrikekuren. Barnet har jo fått respons på gråten sin, og lærer at en ikke kan få alt som en vil. Det er viktig mener jeg.

[mammantilguttensin]

Jeg er ikke krass fordi jeg ønsker å påføre noen dårlig samvittighet. Men det er snakk om bittesmå babyer her, og da kan jeg ikke annet enn å si i fra. Mange bruker disse forumene for å finne tips, og jeg kan ikke la det stå uimotsagt at skrikekurer er greit.

 

At din nr to var vanskeligere enn nummer en har kanskje noe å gjøre med ditt overskudd da du allerede hadde en fra før. Kanskje du fikk dem ganske tett også? Det er ikke slik at foreldre behandler barn en og to helt likt, og jeg mener dette oftere er grunnen til at de får forskjellig temperament. Nummer to har kanskje fra starten av måtte gråte mer for å bli hørt, og har helt sikkert fått mindre oppmerksomhet enn nr to. Det er ihvertfall helt vanlig.

 

Som sagt er jeg ikke ute etter å gi foreldre dårlig samvittighet, men å fortelle at skrikekur ikke er nødvendig for å oppnå det de ønsker.

[mammantilguttensin]

Det at foreldrene vet hva som er best for sitt eget barn er en fin tanke, men desverre er det nok ikke slik alltid. Spesielt ikke når foreldrene er slitne. Dessuten handler skrikekurer ofte om å undertrykke sine egne følelser også, siden flere forteller at det rev i hjertet å la den lille ligge der å gråte de minuttene oppskriften tilsa.

 

Og i dette forumet snakker vi om spedbarn under ett år. Og selv om det kanskje kan virke slik er de ikke små utspekulerte vesner som må "lære seg" at de ikke kan få det som de vil.

 

Den biten kommer senere i oppdragelsen.

[Bad habits har tre små]

Du har noen gode poenger her, mitthjerteerditt. Det er ikke alle foreldre som vet hva som er best for barnet sitt, men de er heldigvis i mindretall.

 

Når du snakker om at det "river i hjertet", så handler nok det om at følelsene tar over for fornuften. Det gjør noe med oss å høre eget barn gråte. Det skal jo det. Når vi ønsker å lære egne barn å sovne selv, er dette gjerne fordi vi selv ønsker egentid - samtidig som mange av oss har en mening om at barn på lang sikt tjener på å finne roen selv. Dette er fornuften som snakker. Hva man enn måte føle underveis er en annen side av saken. Jeg vil tro de fleste lar følelsene overta dersom barnet protesterer voldsomt. Det er jo fint at det er sånn.

Jeg antar at de fleste langt på vei forsøker å unngå gråt hos babyen, men at det i noen tilfeller ikke lar seg gjennomføre. Det skal man slippe å ha dårlig samvittighet for.

 

Jeg er enig med deg i det er problematisk å bruke betegnelser som "utspekulert" og "få viljen sin". Dette er negativt ladede betegnelser, og gir av den grunn negative assosiasjoner. Små barn er ikke utspekulerte - så kompetente er de faktisk ikke. At de er viljesterke, har temperament, protesterer på at vaner endres - ja det er en annen sak.

[Bad habits har tre små]

Nja...... barn kommer ikke til verden som "blanke ark". De har et fiks ferdig temperament. Hvordan vi forholder oss til dette temperamentet er en annen sak - og det er jo det vesentlige. Barnet påvirker og påvirkes - ingen tvil. MEN, man endrer ikke et temperament. Det ligger der.

 

Vi hadde 3,5, år mellom første og andremann, så jeg var verken sliten eller trett da mellomste kom - men jeg ble det jo. Nettopp fordi han var en aldri så liten utfordring. Nr 2 fikk faktisk mye mer oppmerksomhet enn eldstemann. Eldstemann kan vi lett "glemme". Hun sitter bare der og er til;-) Så det at nr 2 pent må vente, fordi man har en fra før - det var ikke tilfelle hos oss.

 

Jeg synes det er bra at vi kan diskutere - nettopp (som du sier) fordi vi bruker dette forumet for å få tips og råd. Da fortjener vi alle at saker belyses og diskuteres ihjel. Dette er nok ikke siste gangen vi diskuterer denne saken...

[Mange barn :-)]

Interesant å lese dette her. Mon tro om noen av dere har tvillinger? Det har jeg + to barn til, dvs. 4 barn i løpet av 5,5 år. Med tvillinger har du ikke noe valg når en skal stelles, så må den andre ligge å vente på tur. Og da blir det ofte litt skriking. I følge enkelt av dere, kan det se ut som at vi kanskje får to gutter med mentale problemer. Og STAKKARS alle andre tvillingmødre, som har de samme utfordringene. Kan jo ikke finnes et eneste tvillingpar i hele Norge som er vel bevart?? Og nei, jeg har aldri praktisert noen form for skrikekur, barna sover godt, og hverdagen fungerer fint, mor er overhodet ikke sliten selv om jeg til tider er alene med alle 4. Men at babyer ikke kan ligge å gråte uten at vi fyker opp for hver minste lyd, det lar seg ikke praktisere her i huset. Den som mener noe annet, kan gjerne overta min mammarolle en hel arbeidsuke. Så kan de som mener at tålmodighet og andre "skånsomme" metoder er mye bedre, sette seg inn i andre familiers situasjon før de uttaler seg.

 

Hilsen mamma med 4 flotte og fornøyde barn!