MA eller SA?

[SologLillegull]

Litt langt innlegg, men lurer på om noen vet om det jeg har vært igjennom er en MA eller en SA?

 

Fikk konstatert det jeg trodde var MA på mandag etter litt blødning, var i uke 12, men fosteret hadde dødd i uke 10. Fikk time til utskraping på fredag, men begynte å blø litt mer i går, og i natt våknet jeg av rier. Begynte å gjøre meg klar til å reise til sykehuset, og da gikk vannet. Det ble en ganske fæl kjøretur, men fikk komme inn med en gang, og GY undersøkte meg og konstaterte at alt var på vei ut.

 

Sjekka med UL etterpå og det var bare litt blod igjen, men fikk cytotec likevel for å være helt sikker på at alt kommer ut, og fikk være natta over på sykehuset.

 

Ganske fælt med rier og tur til akutten midt på natta, særlig siden vi måtte vekke gutten vår og ta han med oss, men er likevel glad for at kroppen ordnet opp selv, og at jeg slapp narkose og en kald operasjonssal.

 

Det er vel ikke så veldig viktig å vite hva det rette ordet er, men jeg føler at det hjelper å vite hva som har skjedd.

[Erle79]

Hei kjære deg. Nå fikk jeg helt flashback til min første abort (jeg har hatt tre). Det er dramatisk når man aborterer såpass sent i svangerskapet, det er mye blod og rester etter graviditeten som skal støtes ut av kroppen. Godt at du slapp narkose ja, det får da være måte på dramatikk man skal utsettes for...

 

Jeg vil beskrive aborten din som en MA. Ved en SA starter nemlig kroppen utstøtingen av fosteranlegget ganske umiddelbart etter fosterdød, og det har ikke skjedd i ditt tilfelle. Du kan lese mer om definisjonen av de ulike typene ufrivillig abort her: http://www.habituellabort.com/habituell-abort-fakta/

 

Det er klart at det hjelper å få en definisjon på hva som har hendt! For å legge en slik hendelse bak seg, må man jo vite HVA man skal legge bak seg.

 

Hvordan går det egentlig med deg nå? Du skrev innlegget ditt kort tid etter aborten, og man er gjerne litt sjokka da. Realiteten synker gjerne inn noen dager etterpå...

[SologLillegull]

Tusen takk for svar!

 

Tror det går greit med meg, fysisk kom jeg meg veldig fort, faktisk mye raskere enn etter en SA i uke 7 jeg hadde i vår. Var også på en langhelgetur til sola, og det gjorde godt;)

 

Er veldig frustrert egentlig, for føler at jeg har fått alt det dårlige med svangerskap (kvalme, trøtthet, null sosialliv de siste to månedene, og 2 kilo pluss, i tillegg til en jobb jeg hadde veldig lyst på men ikke søkte på fordi jeg var gravid og ville vente til etter permisjonen med å bytte), men ingenting positivt. Gledde meg sånn til denne helga når vi endelig skulle begynne å fortelle den gode nyheten! I og med at det er andre gangen i år så er jeg ganske stressa for å prøve igjen, men samtidig tror jeg at det er det jeg trenger, så satser på at TR dukker opp om ikke så alt for mange uker, og at det går kjapt etterpå, og at det går bra!

 

Tror nok ikke jeg kommer til å slappe av om jeg blir gravid igjen, spesielt siden jeg denne gangen hadde en ul i uke 7 og alt var bra, fikk høre hjertet...

 

Prøver å tenke positivt, at mange har vært gjennom dette før, og så har det gått bra neste gang!